føler meg ensom

[Cheesecake]

Ja. Vet ikke hva dette hjelper, men skriver nå dette uansett...

Jeg er en jente i midten av 20-årene som ikke har en eneste venn, bortsett fra samboeren min.

Mine tidligere venner sluttet jeg gradvis å være sammen med mye grunnet min daværende kjæreste, jobb og endring av interesser. På den tiden trivdes jeg med det, det var jo jeg som sa nei til vennene mine når jeg ble invitert med på ting. Jeg takket nei fordi jeg heller ville være sammen med kjæresten min, pluss at det eneste de gjorde var å drikke seg dritings og dra på byen hver helg - noe jeg ikke synes var så interessant.

Etterhvert ble jeg bare mer og mer distanser fra de, og vi sluttet helt å være sammen. De få gangene vi møttes tilfeldig var det ubehagelig for meg, og jeg ungikk samtaler ved å si at jeg hadde dårlig tid og måtte løpe osv.

Nå bor jeg i en annen by og håpet på en frisk start med nye venner.

Men enda jeg har bodd her i 2 år har jeg ikke et eneste bekjentskap her bortsett fra mine kolleger som jeg møter på jobb.

Det går forholdsvis greit i hverdagen, men spesielt på dager som idag hvor det ikke er noen jobb å dra på, merker jeg hvor ille jeg savner å ha venner. Bare å ha noen å ringe og dra på cafe med, feks. Å få en melding uten å forutse at det er fra enten samboeren eller moren min.

Jeg føler at dette er min egen feil, siden det var jeg selv som distanserte meg fra de gamle vennene mine. Men samtidig så vil jeg ikke være venn med de fordi jeg føler vi har vokst så fra hverandre. Jeg trodde bare at jeg skulle finne nye venner, noe som ikke fungerte så bra.

Jeg føler meg så utrolig ensom, enda jeg har verdens beste samboer.

Jeg tenker på fremtiden også. Jeg har utrolig lyst til å gifte meg men jeg har ingen andre å ha som forlover enn kanskje søsteren min som jeg har minimalt kontakt med. Ingen som holder utdrikningslag for meg og nesten ingen gjester fra min side annet enn de få familiemedlemmene jeg har. Selvfølgelig ville jeg svart ja om han spurte, men det er bare et stort savn for meg å ikke ha noen å ringe til, finne på ting med, snakke med.

Jeg blir så flau av å tenke på det, for det likner ikke meg! Hadde jeg fortalt dette til noen av kollegene mine hadde jeg ikke blitt trodd for jeg er en veldig utadvendt, positiv og lett-og-like person.

Uff, dette ble langt og rotete. Skjønner heller ikke helt selv poenget med denne tråden men...

[AnonymBruker]

Kan ikke gjøre annet enn å gi deg en klem

Jeg har det på samme måte, og jeg har desverre ingen råd å gi.

[Gjest Håpløs]

Du må være litt mer fleksibel selv. Det å ha venner krever at man også blir med på ting de liker. Venner er litt mer enn å gå på kafé i ny og ne.

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg også ensom. Har bare en venninne nå om dagen. Det har vært forskjellige venninneforhold som har gått over av ulike årsaker. Prøver å få meg nye venninner gjennom nettet, men det er ikke så enkelt å få møtt noen som det klaffer med... Jeg føler også at jeg egentlig er utadvendt (riktignok litt sjenert i begynnelsen) og sosial, men at mangelen på venner gjør at jeg ikke får levd livet slik jeg skulle ønske. Et eksempel er at jeg ikke har noen å dra på ferie med og ikke orker å dra alene. Men jeg kommer nå bare til å fortsette å forsøke å bli kjent med nye, så langt det lar seg gjøre.

[Gjest svartkatt]

meld deg på en ny type idrett eller lignende, gjerne lagidrett, og vær åpen for å invitere folk hjem.

inviter folk på jobben hjem, kanskje de plutselig er kulere enn det du trodde først, når du ser en annen side.

ikke tenk at nye venner trenger klaffe på alle plan. når man blir eldre har man gjerne forskjellige venner "til forskjellig bruk", altså ikke til bruk, men kanskje det er noen du kan gå på kino med, noen drikke kaffe med- og noen gå ut å drikke øl med.

jeg tror ikke du bør tenke du skal finne en venn for å være forlover. skjønner at det er viktig for seg, selvfølgelig. men samtidig, pass på at vennene er for deg, og ikke for forholdet ditt. høres utsom du har vært veldig oppi forholdet ditt. gjør ting som er for deg, det er så viktig!

ikke føl deg så kjip som kutta ut de gamle vennene. man kan føle seg ensom av å være med feil folk også. men kanskje det er en av de du kunne invitert med på en tur, kino, svømmehallen, et rolig sted som dere kan bli kjent på en annen mået? ta opp kontakten med en betyr ikke alle.

se rundt deg, er det folk rundt deg, der du handler, naboer, bekjente, du syns er hyggelige? si det til de, du virker så hyggelig, skal vi ta en kaffe? gå hjem sammen? trenger du bærehjelp, osv. ha øyne åpne for folk rundt deg, tilby deg hjelp ( men pass på så du ikke blir en sånn som bare hjelper og hjelper og gir og gir for å få venner) og ser du noen rundt deg som ikke er så utadvendt som deg, gå bort til de også

lykke til!