Utro samboer

[Gjest]

Til deg som mener jeg bør tenke på min skyld opp i alt dette. Jeg sier bare: spar deg. Jeg har ikke tenkt til å ta på meg skyld for en handling han ene og alene har stått for selv.

(...)

Så med andre ord: jeg nekter å ta på meg skyld for en handling han valgte å ta. Der går faktisk grensen for min del.

Flinke du, SPOCA.

[Sign]

SPOCA, du imponerer meg! Du har tydeligvis på noen få timer kommet dit jeg brukte mange lange og vonde måneder på å komme...

Du har plassert ansvaret der det hører hjemme og du er på trygg og sikker på deg selv til tross for den forferdelig vonde situasjonen du står midt oppi. Du kommer til å klare deg helt fint og din x har mistet en fantastisk partner.

Stå på, dette klarer du!

[Gjest strykebrett]

Trasig at slike ting skjer, man føler seg gjerne utnyttet når man har ofret mye for en person og får noe slikt tilbake. Håper det går bra med deg og at du har noen du stoler på som du kan gå til.

[SPOCA]

Takk!

Sign: Jeg skifter i grunn mellom sinne, frustrasjon, gråt og kvalme. Jeg blir rett og slett fysisk dårlig ved tanken på at han ikke kommer til å være ved siden av meg i natt og stryke meg i håret slik han alltid pleier å gjøre. Jeg veksler mellom å ville tilgi og ville gi ham en passende hevn, men jeg tviler på at noen av delene vil nytte. Jeg elsker ham så høyt, det gjør så jævlig vondt at jeg rett og slett bare vil denge løs på ham, jeg har så lyst til å påføre ham den smerten han har påført meg, men jeg vil aldri kunne klare å gjøre noe slikt. Jeg er rett og slett for glad i ham til det.

strykebrett: Ja, du har nok helt rett i det du skriver. Jeg blir helt nummen av å tenke på det. Det vonde for meg nå er at vi flyttet ganske langt vekk fra både familie og venner for å studere (og for å gi ham rom i sin tid til å takle sykdommen og alt som hører med). Selv om jeg har forsåvidt har en del gode bekjentskaper har jeg ikke fått meg noen nære venner ennå, ikke som jeg føler jeg kan snakke med dette om. For meg er dette fryktelig skamfullt, så jeg orker ikke å snakke med hvem som helst heller. Derimot har jeg tenkt på å benytte meg av psykologen på studiestedet, får gå innom der i morgen. Jeg er ganske alene nå, men heldigvis skal jeg snart hjem til min mor og far som står meg nær.

Alt er ganske kaos nå. Jeg har ingen anelse hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med eksamenene i juni, om jeg i det hele tatt vil fortsatt bo her.

Endret 17. april 2011 av SPOCA

[Faust]

Trist å lese. Har selv opplevd noe lignende.

Men du virker som ei jente med hodet på rett plass. Det går deg nok bra skal du se.

Hevn? ..det trenger du ikke tenke på. Han vil nok angre etterhvert uansett.

[Kelsier]

Du har min støtte, SPOCA!

[Lady in blue]

Hevn? ..det trenger du ikke tenke på. Han vil nok angre etterhvert uansett.

Enig. Og uansett, husk at den beste hevn er å lykkes selv. Når du etter hvert kommer over dette og går videre i livet ditt og finner lykken i deg selv så kan han sitte der og angre.

[SPOCA]

Jeg har som sagt ingen intensjoner om å hevne meg, men samtidig kan jeg ikke la være å tenke i de baner. Hva man tenker og gjør er to forskjellige ting i mitt tilfelle ihvertfall.

[Rosenrød]

[Gjest Nassern]

SPOCA du virker som en helt fantastisk jente! Blir imponert virkelig imponert over dine uttalelser.

Håper du får en fin påske(?) med familien din.

[AnonymBruker]

Jeg har som sagt ingen intensjoner om å hevne meg, men samtidig kan jeg ikke la være å tenke i de baner. Hva man tenker og gjør er to forskjellige ting i mitt tilfelle ihvertfall.

Jeg tror denne karen har fint klart å hevne sin egen handling veldig godt, i og med at konsekvensene av hans egen dumskap er at han har mistet en så viktig person i livet sitt, ikke bare en kjæreste og venn, men også en som har gitt ham struktur i hverdagen, hjulpet og støttet opp om problemene hans og det er nok noe han kommer til å slite med veldig mye med.

Jeg er imponert over at du klarer deg så fint. Du har selvrespekt, noe mange andre har problemer med å skrape sammen når noe sånt som dette har skjedd. Jeg er stolt av deg.

[Gjest ja ja]

Jeg stiller spørsmålstegn ved følgende: Dersom alt var så bra, og du tok deg så godt av ham, hvorfor var han da deg utro?

Ofte er det en årsak til at menn søker ut av et forhold. Det kan være ting som at samboer ikke forstår dem, de får ikke nok sex, de trenger mentale stimuli i form av intelligente samtaler, samboer nekter dem enkelte former for sex osv...

Vel fornøyde menn er ikke utro. Det skjer ikke av seg selv eller fordi menn er onde. Spør deg selv hva du har gjort for å drive ham bort? Kanskje så han ingen annen utvei? Når han viser deg kjærlighet mens han er deg utro med en annen kvinne høres det for meg ut som han er veldig glad i deg, men at det er noe du ikke kan gi ham. Hvis du ikke finner ut hva det er vil det bare forplante seg til neste forhold også..

Lykke til!

Det er dessverre ikke alltid sånn at det er den som blir bedratt som er "skyld" i utroskapen. Men hvis det er lettere for deg å se det på den måten så værsågod.

[Gjest Anne]

Jeg tror denne karen har fint klart å hevne sin egen handling veldig godt, i og med at konsekvensene av hans egen dumskap er at han har mistet en så viktig person i livet sitt, ikke bare en kjæreste og venn, men også en som har gitt ham struktur i hverdagen, hjulpet og støttet opp om problemene hans og det er nok noe han kommer til å slite med veldig mye med.

Jeg er imponert over at du klarer deg så fint. Du har selvrespekt, noe mange andre har problemer med å skrape sammen når noe sånt som dette har skjedd. Jeg er stolt av deg.

Jeg synes også at TS takler dette på en fin måte, hun kommer seg vekk for å tenke gjennom hva som har hendt.

Når du skriver at hun har selvrespekt, noe du mener at mange ikke har i slike situasjoner så forstår jeg ikke helt hva du mener med det?

Har man ikke selvrespekt om man velger å gå videre i livet sammen med en partner som har vært utro?

[AnonymBruker]

Har man ikke selvrespekt om man velger å gå videre i livet sammen med en partner som har vært utro?

Hei

Jeg forstår at du spør, for etter at jeg postet innlegget så tenkte jeg at det kom ut litt feil! Beklager det.

Det jeg mente er mer det at det er så mange jenter her inne som lar seg tråkke på, på mange måter av kjærestene sine. Jeg synes det viser enormt styrke og godhet og ikke minst at man tror på kjærligheten hvis man tilgir utroskap og fortsetter, absolutt. Jeg ser opp til disse menneskene som har klart det, og pga deres argumenter så tror jeg kanskje jeg selv kunne gjort det. Dog er det mange tråder her inne der mannfolk har vært ute på vift og f.eks at dama kommer med "tomme trusler" f.eks , "nå er det slutt" , men så kommer han og unnskylder seg og slik fortsetter det... så spør hun "hva skal jeg gjøre?". Det var heller slike situasjoner jeg mente på, hvor mange ser ut til å ha mistet litt selvrespekt på veien, og ikke helt ser at de ikke fortjener dette og må stå opp for seg selv.

[Pia P]

uff dette var trist å lese! Men du virker som en utrolig sterk jente, og det virker som du allerede er på god vei med å komme over dette forholdet.

Det var absolutt ikke din feil at han var utro (som noen idioter her inne skriver).

Han kommer såå til å angre på det han har gjort, men da er det for sent. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet om han får angstanfall igjen og blir alene. Dette har han fint lagtopp til selv! Og han er ikke ditt ansvar lenger.

Nå kan du begynne å tenke på deg selv og ikke hans sosiale angst.

Jeg syns du gjorde rett i å pakke tingene hans og legge dem utenfor døra. Han fortjente akkurat det! Og du viste han at du ikke er no leketøy. All respekt til deg for det!

Jeg ønsker deg alt det beste fremover reis masse og kos deg

[AnonymBruker]

Kommer sikkert nå til å tirre på meg en hel haug av sinte KG brukere, men får så stå sin sak.

I noen forhold finner mannen en grunn til å være utro. Det er noe han mangler som sex, nærhet, følelsen av å føle seg elsket. Eller han kan kjede seg. Og JA, man burde da kommunisere, men vi må vel være enig, iallefall mange av oss, om at det kan være vanskelig å kommuniser til tider. Og noen ganger går faktisek følelser over, men mannen ( gjelder også kvinner for de kan også være utro altså damer) fortsetter i forholdet fordi man har forpliktelser som økonomi, barn el..

Men jeg sier ikke at utroskap er greit, det er en forferdelig grusom ting å gjøre.

Jeg sier heller ikke at det er en grunn til at din samboer var utro TS, bare kommenterer de som mener at det aldri finnes en grunn til utroskap, for det kan både finnes og ikke finnes.

Men synes TS er utrolig reflektert og du må være et fantastisk menneske så synd for eks samboeren din. Ønsker deg all verdens lykke i fremtiden

[SPOCA]

Takk igjen for støttende ord. Det betyr veldig mye for meg. Jeg har omtrent ikke sovet i natt fordi jeg veksler mellom dyp fortvilelse og sinne.

Jeg tenker at han helt sikkert har hatt sine grunner, men for meg spiller det liten rolle nå så lenge han har handlet som han har gjort. Jeg har helt sikkert gjort mine feil i vårt forhold, slik han også har gjort, forskjellen er bare det at jeg ikke har ligget rundt med andre, jeg har vært trofast - jeg har levd et liv for å satse på oss, gjennom alt det gode OG vonde.

Jeg fikk en melding fra hans mor i dag. Hun er svært glad i meg og jeg i henne, vi har et nært forhold, og det er like ille det, jeg mister en familie i tillegg. Og hun er så sint, så sint. Hun kunne ikke fatte hans dumskap. Ihvertfall bra jeg har noens støtte om ikke annet. Jeg har ikke orket å si det til foreldrene mine enda, de er så ufattelig glade i ham.

Ikke bare har han såret meg, han har også indirekte såret mange rundt ham, eller kommer til å gjøre det. Jeg tror kanskje ikke konsekvensene går opp for ham før ham tropper opp hos sin mor og far, de har nemlig alltid stått meg nær. Samtidig håper jeg de tar vare på ham, han er alene nå, og ja, jeg bryr meg fremdeles, selvsagt gjør jeg det. Jeg slutter ikke å elske ham bare fordi han har oppført seg som en idiot. Slikt tar tid, det kan ta lang tid før jeg i det hele tatt orker å se på en annen mann igjen. Jeg vil samtidig ikke la han få styre mitt liv. Jeg må tillate meg selv å være lykkelig.

Det eneste positive med dette er at jeg merker hva jeg er laget av. Årene med å støtte opp om en som selv har det vondt har gjort meg ganske sterk tror jeg, kanskje det er derfor jeg tross alt klarer å holde meg oppe akkurat nå? Eller kanskje det ikke har helt gått opp for meg heller? Alt er liksom veldig klart og samtidig veldig kaos.

[Havbris]

Hei TS. Jeg har ingen problemer med å forstå den emosjonelle sntrifugen du befinner deg i nå – jeg har selv opplevd utroskap og vet nøyeaktig hvor vannvittig vondt det er. Det berører så mange følelser og “nivåer” i menneskesinnet at en faktisk må oppleve det for å skjønne hvilke krefter som settes i sving i en slik situasjon. I ditt tilfelle oppleves sikkert sviket enormt kraftig siden du har vært en slik støttespiller for ham når han har hatt det vanskelig.

Og det er ikke alltid slik at følelser snur fra kjærlighet til hat når man opplever dette etter mange år sammen. Jeg hadde mange år sammen med mannen min før dette skjedde – og det ble også viktig å se at han faktisk var mer enn “en som var utro”. Det – og mye annet – ble også grunnlaget for at jeg ønsket å gi forholdet en sjanse. Men det har vært en lang vei å gå og vi har brukt enormt mye tid på dette.

Det er lurt å gå til samtaler med en psykolog eller familieterapeut. Jeg har gjort begge deler og det har vært enormt viktig for meg. Det kan hjelpe deg til å få kontroll over tanker og følelser – og gjøre deg rustet til å ikke foreta valg du vil angre på – slik som f. eks å hevne deg.

Jeg skrev dagbok i mange måneder etterpå – det kan anbefales. Jeg skrev også mange brev som aldri ble sendt – både til mannen min og den damen han var utro med. Det var godt å få skrevet ned alle følelsene og alt sinnet. Og så knuste jeg en mobiltelefon som jeg kastet i veggen...

[Sunniva81]

SPOCA, du imponerer meg! Du har tydeligvis på noen få timer kommet dit jeg brukte mange lange og vonde måneder på å komme...

Du har plassert ansvaret der det hører hjemme og du er på trygg og sikker på deg selv til tross for den forferdelig vonde situasjonen du står midt oppi. Du kommer til å klare deg helt fint og din x har mistet en fantastisk partner.

Stå på, dette klarer du!

Signerer! Dette kommer du deg igjennom SOPCA. Fortsett å ha den troen på deg selv og fokuser på å holde deg like sterk fremover

[juliane]

I noen forhold finner mannen en grunn til å være utro. Det er noe han mangler som sex, nærhet, følelsen av å føle seg elsket. Eller han kan kjede seg. Og JA, man burde da kommunisere, men vi må vel være enig, iallefall mange av oss, om at det kan være vanskelig å kommuniser til tider. Og noen ganger går faktisek følelser over, men mannen ( gjelder også kvinner for de kan også være utro altså damer) fortsetter i forholdet fordi man har forpliktelser som økonomi, barn el..

Det fins MANGE grunner til å ende et forhold. Det fins INGEN grunner til å være utro.