Adopsjon av fosterbarn

[Pip]

-kor vanleg er dette i Noreg? Eg veit nemleg om nokre fosterbarn som ynskjer seg det av heile sitt hjarte - fosterforeldra er òg positive trur eg. Trur heller ikkje det står på dei biologiske foreldra... Nokon som veit noko om dette - kor lang prosessen er, kva som krevst etc.?

[Saturn]

Her står det litt om forsterbarnsadopsjoner.

[Pip]

Takk!

"En adopsjon vil være avgjørende for barnets fremtidige tilhørighet. Hvilken dokumentasjon som kreves, vil variere fra sak til sak. Det bør som utgangspunkt vedlegges sosialrapport utarbeidet av barneverntjenesten i den kommune familien bor."

(utheva av meg)

Synst dette verka litt... skal me seie lite konsekvent? Altså - det må vel krevjast ei viss mengd dokumentasjon uansett - eit minstemål, liksom? Og så skjønar eg sjølvsagt at det vert meir dersom det er særskilde behov e.l. involvert...

[Saturn]

Tror nok det går litt på grunn til at barnet er tatt fra biologiske foreldre og vedtak som allerede er fattet i saken. Om ett forsterbarn har jevnlig kontakt med biologiske foreldre kreves det annen dokumentasjon enn hvis barnet ikke kjenner noen fra sin biologiske familie. Og ett stort antall av forsterbarna som adopteres er jo barn som er tatt fra foreldre når de var små. Med vedtak om at de skal ikke hjem igjen. De har stort sett heller aldri noe kontakt med noen i sin biologiske familie.

[Pip]

Eg er med på det. Men eg meinar at det må vel vere ein slags 'standars' for informasjon/dokumentasjon som krevst - uansett? Altså, som berre MÅ føreliggje før ein adopsjon kan finne stad? Og så, som sagt, skjønar eg at det er store variasjonar utover dette. Tykte berre det såg så rart ut - som om det berre var 'synsing' i kvar einskild sak som bestemte dokumentasjonsbehovet...

[Saturn]

Og det er jeg helt enig med deg i

[Pip]

[Gjest Anonymous]

Tror ikke det er vanlig at fosterbarn blir adoptert. Det er et ganske stort inngripen.

Det kan være for barn som er satt i fosterhjem fra fødselen av og som man vet ikke skal ha noe kontakt med foreldre.

Nå er det lite (mindre) fosterhjemsbarn som er så små.

[Gjest Anonymous]

Spesielle saksbehandlingsregler og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon - fra BFD: http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/run...v007-b-n-a.html

"7.1.4 Søknad om adopsjon av barn under omsorg av barneverntjenesten

Er barnet tatt under omsorg etter barnevernlovens regler, kan fosterforeldrene på et senere tidspunkt søke om å få adoptere fosterbarnet. De biologiske foreldre har normalt foreldreansvaret, også når de av ulike grunner er blitt fratatt omsorgen for barnet etter barnevernloven. Det må legges til grunn at foreldre med foreldreansvaret i behold har kompetanse til å samtykke etter adopsjonsloven § 7. Dersom et samtykke blir gitt, kan Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen avgjøre søknaden om adopsjon uten at saken forelegges fylkesnemnda for sosiale saker. Saken skal i slike tilfelle avgjøres på grunnlag av innhentede dokumenter fra barneverntjenesten. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen må imidlertid vurdere hvorvidt det foreligger et informert og reelt samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret for barnet. Dersom det kan knyttes tvil omkring samtykket, bør Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen oversende saken til kommunens barneverntjeneste. Barneverntjenesten må i slike tilfeller vurdere om det bør reises sak for fylkesnemnda for sosiale saker om fratakelse av foreldreansvaret og samtykke til adopsjon.

I de tilfeller der biologiske foreldre nekter å samtykke, eller det kan knyttes tvil til samtykket, kan barneverntjenesten fremme sak for fylkesnemnda for sosiale saker med begjæring om at foreldreansvaret fratas. Det er fylkesnemnda som skal gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted, jf. barnevernloven § 4-20. Dersom foreldreansvaret er fratatt foreldrene etter barnevernloven § 4-20, har foreldrene ikke lenger kompetanse til å gi samtykke etter adopsjonsloven § 7 første ledd.

Det følger av barnevernloven § 4-20 annet ledd at fylkesnemnda for sosiale saker skal gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted, når foreldreansvaret er fratatt dem. Ifølge bestemmelsens tredje ledd kan samtykke til adopsjon gis dersom det må regnes som sannsynlig at

foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller

barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og

adopsjon vil være til barnets beste og

adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget.

Når fylkesnemnda for sosiale saker har gitt samtykke til adopsjon eller en domstol har stadfestet fylkesnemndas vedtak, skal saken oversendes Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Kontoret må kontrollere at vedtaket eller dommen er endelig eller rettskraftig. Der det foreligger et vedtak fattet av fylkesnemnda må det klarlegges om biologiske foreldre ønsker å bringe vedtaket inn for retten. Hvis vedtak etter barnevernloven bringes inn for retten, må adopsjonssaken stilles i bero, inntil utfallet av domstolsbehandlingen er klar. Har saken vært behandlet fullt ut for domstolene og senere blitt brakt inn for fylkesnemnda på nytt, må adopsjonsmyndigheten vurdere om adopsjonssaken fortsatt bør stilles i bero eller om den kan tas under behandling.

Dokumenter i barnevernsaken vil normalt følge adopsjonssaken, men kontoret må likevel vurdere hvorvidt det er behov for å innhente supplerende og oppdaterte opplysninger om barnet, søkerne eller biologiske foreldre, før søknaden avgjøres.

Det som er nevnt ovenfor under punkt 7.1.1 om innhenting av uttalelse fra foreldrene og eventuelt uttalelse eller samtykke fra barnet, gjelder også i disse sakene. Dersom det er oppnevnt verge for barnet, skal også vergen få adgang til å uttale seg.

Det forutsettes at kontoret foretar en selvstendig vurdering av om vilkårene etter adopsjonsloven er tilstede. Det kan imidlertid vanskelig tenkes å være forhold som skulle føre til at bevilling ikke bør gis når fylkesnemnda for sosiale saker eller domstolen har gitt sitt samtykke til adopsjon. Spørsmålet om adopsjon har allerede vært gjenstand for grundig vurdering i fylkesnemnda og eventuelt i retten etter barnevernlovens regler. Det kan likevel i helt spesielle tilfelle under saksbehandlingen i Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, fremkomme nye og vesentlige opplysninger, for eksempel om barnets forhold til fosterforeldrene. De nye opplysningene vil kunne være av en slik karakter at kontoret kommer til at adopsjonen likevel ikke vil bli til gagn for barnet, jf. adopsjonsloven § 2. "

[Pip]

Takk for fyldig og informativt svar, siste gjest! :D

[Pica]

Takk for fyldig og informativt svar, siste gjest!  :D

Takk tilbake, Pip

(Er akkurat blitt medlem, derfor brukernavn nå.)

[jordbær]

Onkelen og tanta mi har adoptert tre fosterbarn, fra tre forskjellige familier faktisk. Så veldig uvanlig kan det vel ikke være?

[Kri]

Når barn har vært i fosterhjem størstedelen av sitt liv, og barnet anser disse som sin familie, bør det være mulig for fosterforeldrene å adoptere barnet.

[Tusenfryd]

Det hender seg at adopsjon ikke anbefales. Ikke fordi man ikke ønsker at barnet skal fortsette å vokse opp i fosterfamilien sin. Men fordi det kanskje fortsatt trenger hjelp og støtte som prioriteres for barnevernsbarn, men som andre kanskje må vente i lange køer for å få. Hvis barnet blir adoptert vil det ikke lenger være "barnevernets barn" og dermed miste endel det fortsatt trenger.

[Pica]

:-?

[frosken]

Jeg kjenner også til et fosterbarn hvor adopsjon ikke ble anbefalt. Barnet er plassert langvarig hos en familie, hvilket betyr at det ikke skal tilbake til biologiske foreldre. Bakgrunnen for dette er at barnet er funksjonshemmet og krever mye av fosterforeldrene. Så lenge det er et fosterbarn har de mye større muligheter til å få hjelp som støttekontakt, avlastning, leirer for funksjonshemmede barn osv. enn hvis dette barnet ble adoptert.

[Tusenfryd]

Jeg kjenner også til et fosterbarn hvor adopsjon ikke ble anbefalt. Barnet er plassert langvarig hos en familie' date=' hvilket betyr at det ikke skal tilbake til biologiske foreldre. Bakgrunnen for dette er at barnet er funksjonshemmet og krever mye av fosterforeldrene. Så lenge det er et fosterbarn har de mye større muligheter til å få hjelp som støttekontakt, avlastning, leirer for funksjonshemmede barn osv. enn hvis dette barnet ble adoptert.[/quote']

Nemlig - akkurat det jeg mener også -s elv jeg uttalte meg noe mer uklart.

[liv]

og så må de biologiske foreldre i en fosterhjemssak godkjenne adopsjonen