...skrur de alltid korken på tannpastatuben?

[Pip]

...fekk eit venepar av meg spørsmål om då dei hadde besøk av ei dame frå adopsjonskontoret! :o

Er det ikkje litt voldsomt då? Alle foreldre/familiar lever vel med sine små uvanar og særeigenheter - skal alle adoptivforeldre pressast inn i eit 'skjema', der avvik vert straffa med barnløyse, på ein måte?

Eg skjønar at ein må sjekke grundig ut kven som får høve til å adoptere, men ærleg talt!

På den andre sida veit eg om ei med bulimi (har hatt det i minst 10 år) som har adoptert to barn - det er jo unekteleg viktigare (etter mitt syn) enn tannpastatube-rutinane...

Berre nokre små tankar frå ei som ikkje er adoptivmor to be...

(Kan òg nemne at ho første mora er eit ufatteleg pertentleg og strukturert dame, så tannpastaen ligg nok stadig med korken godt skrudd på - ingen skade skjedd, altså )

[Gjest sunshine-t]

(Kan òg nemne at ho første mora er eit ufatteleg pertentleg og strukturert dame' date=' så tannpastaen ligg nok stadig med korken godt skrudd på - ingen skade skjedd, altså )[/quote']

likevell..

[Sandra]

synes jo også kanskje det er litt å hardt å ta å fråråde noen retten til å få barn hvis de ikke ikke skrur på korken på tannpastatuben, om det ikke er noe annet "galt" da....

S

[Gjest lekebøll]

Ser stygt ut for min del....

[siina]

Konklusjon: Kjøp alltid tannkremtuber med vippelokk!! :D

-siina-

[Sandra]

...eller mange mange éngangstuber.. :o

[Pip]

Konklusjon: Kjøp alltid tannkremtuber med vippelokk!! :D

Godt råd og ta med på vegen for alle med adopsjonsplanar, ja!

[Krykkjemo]

Heisann

Vi hadde grua oss skikkelig til vårt hjemmebesøk av barnevernet, men det gikk bare fint.

Vi har hele tiden ønsket å være ærlige 100% på godt og vondt. Siden vi har brukt mange år på å forberede oss på adopsjon, er vi nå HELT klar, og vi er som vi er...men ulike småskavanker som alle andre.

Dama som var her fikk seg en guidet tur gjennom huset, som da var rundvasket i forkant...og hennes komentar var at vi skulle vært hjemme hos henne å sett hvordan det kom til å se ut ETTER at det kom barn i huset :blunke:

Neida...vær som dere er...ingenting å grue seg for

[Gjest Starya]

Kanskje det er et lurespørsmål, at tanken er at foreldre som alltid skrur på korka er for pertentlige.

[Gjest Anonymous]

Hvis spørsmålet er tatt ut av settingen, så forstår jeg at man kan reagere.

Jobber selv med godkjenning av adoptivsøkere, og spørsmålet kan ha kommet frem i forhold til utdyping av forholdet mellom søkerne.

Det kan ofte være vanskelig for søkerne å beskrive seg selv, og da kan man stille spørsmål om hvordan søkerne løser ulike situasjoner og konflikter.

Saksbehandlere skal jobbe ut fra veiledningshefte Q-1046, og der står det bl.a.

"Forholdet mellom søkerne er en viktig faktor i vurderingen av om de er egnet som adoptivforeldre.

Ofte gir en samtale om barnløsheten, innstilling til barneoppdragelse, egne oppvekstforhold og hvordan man løser de praktiske gjøremål i familien, mer informasjon om relasjonene i familien enn direkte spørsmål om ekteskapet.

Søkernes reaksjoner og svar på spørsmål om for eksempel hvordan de løser konflikter, hvordan de beskriver seg selv, m.v., skal derfor beskrives nærmere. Ektefellene bør også gi en beskrivelse av hverandre. ".

[Pica]

Svaret over fra "Gjest" skulle vært signert Pica...

[Tusenfryd]

Det går masse festlige historier om diverse godkjenningsprosesser. Jeg ynder å si at de kommer med hvite hansker og sjekker hvor rent det er bak komfyren.

Tror likevel ikke mange som jobber i byråene eller hos barnevernet helt kjenner seg igjen i dette.

Og får man spørsmål som man synes er rare, spør da vel! Det er ikke vanskeligere enn det!

[Gjest Scorpina -ikke innlogga]

Som mor kan jeg såvisst skrive under på at når ungen(e) kommer så ja...da KAN det flyyyyte med klær, leker, hybelkaniner i skjønn forening men pyyyytt sann....vi står han av

Det jeg nå egentlig sitter her med er en forundring over hva de adoptivforeldene som FÅR sin søknad godkjent har gjort "rett" kontra de som ikke får godkjent søknaden. Ærlig talt - jeg TVILER nå på at det er vaskinga i huset som betyr noe men heller hvordan søkerne er som mennesker - - og ikke om tannpastatuben klemmes her eller der, eller korka skrues/vippes på eller ei !!!!

Men et lite spørsmål til dere som er midt i prosessen om å bli adoptivforeldre. Et vennepar av meg HAR fått godkjent søknaden og har faktisk vært i Bulgaria (der jenta er) to ganger. Sist gang var nå i våres. De fikk beskjed om at hun _antagligvis_ ville være klar innen utgangen av året. Vel, vi skriver uke 49 snart og intet har skjedd. Jeg mener..haaaaalloo...et annet vennepar av meg gikk gjennom prosessen og etter ca 3-kvart år fikk de telefon om at de kunne reise til Korea å hente jenta deres. End of story! De lever nå lykkelig alle 3 ilag.

Jeg tror i mitt stille sinn at kompisen min, Olaf, og hans kone har blitt lurt eller noe sånt. Er det VANLIG at et par reiser til landet der barnet er, er der en uke eller så for å hilse på og så reise hjem UTEN barnet????????

...skjønner ikke no' jeg....

[Melissa]

Det at vennene dine har vært i Bulgaria to ganger uten å få datteren sin hjem trenger ikke å bety at de er "lurt "på noen som helst måte. Hvert land har forskjellige saksganger.

I Colombia får en f.eks reise å hente hjem barnet sånn ca 2 uker etter tildeling, mens i andre land må en vente opp mot ett år før en får hente barna.

I noen land må man være i barnets opprinnelsesland i 4-8 uker når en henter barnet, i andre land kan en reise hjem etter 4-5 dager.

I de aller fleste opprinnelseslandene til barna holder det med en tur til landet, og da får en også ta med hjem barnet. I andre land (spesielt i Sør-Europa), må man ta ett par turer til landet før en får barnet hjem.

Du kan gå inn på www.adopsjonsforum.no www.verdensbarn.no og www.inoradopt.no for å lese mer om saksgangen i de enkelte landene.

Håper at vennene deres får hjem jenta si fort!!

Klem fra

[Melissa]

hmmmmmmm :-? , så jeg skrev at det var vanlig i land i Sør-Europa, men mente vel egentlig Øst-Europa...