Fødselsdagsfeiring for delebarnet

[Pastill]

Hei!

Delebarnet har fødselsdag snart, og de to familiene hun begge er en del av, har ikke klart å bli enige om en god måte å feire dagen på.

Tidligere har far reist hjem til ekskone og mor, og fødselsdagen har blitt feiret der, med hele slekten tilstede fra både mors og fars side. Jeg, som fars nye kone, er fullstendig utestengt fra feiringen. Mor vil ikke feire hjemme hos oss med meg til stede.

Far har et dårlig forhold til mor/eks, og stemningen er ikke god på slike tilstelninger. Han har ikke lyst til å være i samme rom som henne. Jeg har heller ikke lyst til å bli utestengt, og synes det er et dårlig signal å sende at jeg ikke får være med på en dag som dette. Datteren, på 7 år, har ikke uttrykt noe ønske eller mening om det hele. Vi er enige om at hun ikke skal bestemme eller styre opplegget på denne dagen, det er det opp til de voksne å bestemme. Det eneste barnet uttrykker, er at hun ønsker at mor og far ikke krangler.

De voksne klarer imidlertid ikke å bli enige. Og det er her vi trenger litt inspirasjon.

Jeg er nå gravid, og med et søsken så kompliseres situasjonen ytterligere. Jeg vil gjerne at vi får på plass en rimelig ordning for fødselsdagsfeiring, slik at søsken-forholdet ivaretas på en slik dag.

Det skal føyes til at jeg kom inn i bildet etter at bruddet mellom foreldrene var et faktum, og jeg har et godt forhold til barnet. Heller ingenting uoppgjort med mor, men hun synes det er vanskelig å være i samme rom som meg.

Hvordan feirer dere et delebarns fødselsdag? Har dere en fast avtale fór fødselsdagsfeiringer? Hvordan feires familiefødselsdager, og hvordan gjøres det med barneselskapet?

Tusen takk på forhånd for tips og erfaringer

[Gjest imli]

Her har eg hovudomsorgen for barna (faren har dei annakvar helg), så eg arrangerar alle bursdagar. Eg inviterar både eksmannen og hans familie i tillegg til min. Får han seg ei ny dame, er ho også velkommen. Eg tykkjer folk bør strekke seg langt for å lage ei skikkeleg feiring i slike tilfeller. Det er tross alt ungen som har bursdag, og han/ho har ikkje valt å ha skilte foreldre. Ein bursdag med fars familie og ein bursdag med mors, eller å feire bursdagen sin annakvart år utan mamma/pappa, tykkjer eg er skikkeleg teit, og i dei fleste tilfeller heilt unødvendig.

[Gjest gjest]

Hei!

Delebarnet har fødselsdag snart, og de to familiene hun begge er en del av, har ikke klart å bli enige om en god måte å feire dagen på.

Tidligere har far reist hjem til ekskone og mor, og fødselsdagen har blitt feiret der, med hele slekten tilstede fra både mors og fars side. Jeg, som fars nye kone, er fullstendig utestengt fra feiringen. Mor vil ikke feire hjemme hos oss med meg til stede.

Far har et dårlig forhold til mor/eks, og stemningen er ikke god på slike tilstelninger. Han har ikke lyst til å være i samme rom som henne. Jeg har heller ikke lyst til å bli utestengt, og synes det er et dårlig signal å sende at jeg ikke får være med på en dag som dette. Datteren, på 7 år, har ikke uttrykt noe ønske eller mening om det hele. Vi er enige om at hun ikke skal bestemme eller styre opplegget på denne dagen, det er det opp til de voksne å bestemme. Det eneste barnet uttrykker, er at hun ønsker at mor og far ikke krangler.

De voksne klarer imidlertid ikke å bli enige. Og det er her vi trenger litt inspirasjon.

Jeg er nå gravid, og med et søsken så kompliseres situasjonen ytterligere. Jeg vil gjerne at vi får på plass en rimelig ordning for fødselsdagsfeiring, slik at søsken-forholdet ivaretas på en slik dag.

Det skal føyes til at jeg kom inn i bildet etter at bruddet mellom foreldrene var et faktum, og jeg har et godt forhold til barnet. Heller ingenting uoppgjort med mor, men hun synes det er vanskelig å være i samme rom som meg.

Hvordan feirer dere et delebarns fødselsdag? Har dere en fast avtale fór fødselsdagsfeiringer? Hvordan feires familiefødselsdager, og hvordan gjøres det med barneselskapet?

Tusen takk på forhånd for tips og erfaringer

For et utrolig stygt kallenavn da. DELEBARN?? OM du kaller jenta for det skjønner jeg godt moren trang til ikke å omgås deg.

[AnonymBruker]

Hei!

Delebarnet har fødselsdag snart, og de to familiene hun begge er en del av, har ikke klart å bli enige om en god måte å feire dagen på.

Tidligere har far reist hjem til ekskone og mor, og fødselsdagen har blitt feiret der, med hele slekten tilstede fra både mors og fars side. Jeg, som fars nye kone, er fullstendig utestengt fra feiringen. Mor vil ikke feire hjemme hos oss med meg til stede.

Far har et dårlig forhold til mor/eks, og stemningen er ikke god på slike tilstelninger. Han har ikke lyst til å være i samme rom som henne. Jeg har heller ikke lyst til å bli utestengt, og synes det er et dårlig signal å sende at jeg ikke får være med på en dag som dette. Datteren, på 7 år, har ikke uttrykt noe ønske eller mening om det hele. Vi er enige om at hun ikke skal bestemme eller styre opplegget på denne dagen, det er det opp til de voksne å bestemme. Det eneste barnet uttrykker, er at hun ønsker at mor og far ikke krangler.

De voksne klarer imidlertid ikke å bli enige. Og det er her vi trenger litt inspirasjon.

Jeg er nå gravid, og med et søsken så kompliseres situasjonen ytterligere. Jeg vil gjerne at vi får på plass en rimelig ordning for fødselsdagsfeiring, slik at søsken-forholdet ivaretas på en slik dag.

Det skal føyes til at jeg kom inn i bildet etter at bruddet mellom foreldrene var et faktum, og jeg har et godt forhold til barnet. Heller ingenting uoppgjort med mor, men hun synes det er vanskelig å være i samme rom som meg.

Hvordan feirer dere et delebarns fødselsdag? Har dere en fast avtale fór fødselsdagsfeiringer? Hvordan feires familiefødselsdager, og hvordan gjøres det med barneselskapet?

Tusen takk på forhånd for tips og erfaringer

Her er det delt omsorg mellom foreldrene. Jeg er "bonusmammaen".

Når jeg og far har barna feirer vi bursdagen med unger og fars familie. Når mor har barna er det motsatt.

Men de siste gangene har vi leid lokale til bursdagen (med klassekameratene), og da har mor, far og jeg vært med.

[AnonymBruker]

Her er det delt omsorg mellom foreldrene. Jeg er "bonusmammaen".

Når jeg og far har barna feirer vi bursdagen med unger og fars familie. Når mor har barna er det motsatt.

Men de siste gangene har vi leid lokale til bursdagen (med klassekameratene), og da har mor, far og jeg vært med.

Må legge til: synes også "delebarn" var et litt spesielt navn. Feks "bonusbarn" er å foretrekke

[Pastill]

Takk for innspill. Barnet blir i det daglige omtalt med sitt navn, aldri med merkelappen "delebarn". Det er for KG only!

Jeg er klar over at stebarn, bonusbarn, særbarn eller delebarn har mange ulike benevnelser, og jeg er ikke glad for noen av dem. Imidlertid håper jeg dere forstår hva jeg mener, og har noen gode råd angående bursdagsfeiring til meg

[Pastill]

Her har eg hovudomsorgen for barna (faren har dei annakvar helg), så eg arrangerar alle bursdagar. Eg inviterar både eksmannen og hans familie i tillegg til min. Får han seg ei ny dame, er ho også velkommen. Eg tykkjer folk bør strekke seg langt for å lage ei skikkeleg feiring i slike tilfeller. Det er tross alt ungen som har bursdag, og han/ho har ikkje valt å ha skilte foreldre. Ein bursdag med fars familie og ein bursdag med mors, eller å feire bursdagen sin annakvart år utan mamma/pappa, tykkjer eg er skikkeleg teit, og i dei fleste tilfeller heilt unødvendig.

Utgangspunktet hos oss var også at vi ville få til fellesfødselsdager, men det blir dager med dårlig stemning, krangling og merkelig når jeg ikke skal være med. Derfor er to separate feiringer en mulig løsning, selv om det bryter med de opprinnelige prinsippene.

Jeg er enig med deg, Imli, og skulle ønske vi bare kunne feiret sammen alle sammen... Synes det er dårlig at far/min mann og eksen ikke kan holde fred bare en dag...

[Pastill]

Her er det delt omsorg mellom foreldrene. Jeg er "bonusmammaen".

Når jeg og far har barna feirer vi bursdagen med unger og fars familie. Når mor har barna er det motsatt.

Men de siste gangene har vi leid lokale til bursdagen (med klassekameratene), og da har mor, far og jeg vært med.

Super løsning med eksternt lokale! Vil også foreslå det her hjemme

[Gjest Purple Haze]

Må det være èn felles bursdag? Kan ikke dere feire barnet med fars familie en dag, mor med sin familie en annen? Det gjorde min eks og jeg i alle år da våre barn var yngre. Fungerte helt fint, det.

Nå er jeg forøvrig i samme situasjon som deg. Samboer har to sønner fra før. Bursdager feires hos mor med både hennes og fars familie til stede, jeg er ikke en del av det. Jeg ønsker ikke å delta heller, så det er i grunnen ikke noe stort problem. Barna får gave av meg og far, vi spiser kake og koser oss her hjemme, uten at vi kaller det selskap. Helt ok

[Gjest Modic]

Her feirer vi med vår side av familien, og mor sørger for feiring med sin del. Funker helt fint.

[kamela]

Barnet ble feiret dobbelt hos oss også, og det var helt greit.

[Pastill]

Det er faktisk mulig at dette ordner seg fint med en felles dag. Mor vil komme til lunsj hos oss på dagen

Noen tips til hvordan jeg kan gå frem for at det skal bli en hyggelig lunsj?

[Sophie-Ann]

Vi har doble feiringer. Er ikke snakk om at jeg orker å oppholde meg i samme rom som eksen. Jeg klarer det kanskje når hun skal konfirmeres. Men før det, blir det dobbelt opp.

[Phaedra]

Vi feirer noen ganger dobbelt, noen ganger sammen. Må innrømme at jeg synes det er hyggeligere de gangene vi feirer dobbelt enn sammen, selv om sammen også går greit.

[Naxos70]

Jeg er også i samme situasjon, men jeg er invitert. Jeg synes likevel det blir en klemt stemning, og i siste bursdagen hadde vi tilfeldigvis noen tanter og onkler på besøk helgen før bursdagen og valgte derfor å ha et bursdagsselskap hjemme hos oss da. (de bor langt unna og hadde ikke kommet i bursdagen på selve dagen). Eksen til samboeren min ble potte sur fordi hun ikke fikk vite om at vi hadde besøk. Hun har da IKKE noe med hvem vi har besøk av!! Gutten fikk tre bursdager, guttebursdag i tillegg, og var veldig fornøyd med det. Faren var også borte hos moren for å være der, men det er ikke en situasjon han trives i. Jeg var opptatt på et møte "heldigvis". Nå har ikke vi felles barn og kommer heller ikke til å få det, men jeg har også en datter som veldig gjerne vil være med på feiringen, og det er ikke alltid dette passer midt i uken. Jeg og barnefaren har alltid hatt to feiringer, bortsett fra to ganger vi har vært på bowling og på skolen og hatt felles. (men dette var ikke familieselskap, kun med klassevenner). Vi har hver vår familie nå og derfor skjønner jeg ikke problemet med å feire hver for seg. For ungene er ikke dette noe problem!

[Gjest Annaires]

Dere som feirer dobbelt. Tenker dere noe på hva dere gjør den dagen barna flytter for seg selv og inviterer til bursdagsselskap? Eller hva med bursdag for kommende barnebarn. Dåp, bryllup osv. Forventer dere da at det skal bli holdt to selskap?

[Naxos70]

Når barna blir voksne synes jeg det blir noe helt annet, da er det de selv som lager til bursdagsselskap og de inviterer hvem de vil og de gjør det på sin måte. Nå mens de er små så bor de hos oss og det er vi som lager selskapet for de. (jeg vil jo gjerne at jeg og faren også skal ha muligheten til å lage bursdagsselskap for barna, og ikke bare være på besøk hos moren) Det samme gjelder når barnebarn har bursdag, da er det jo fortsatt de som bestemmer hva som skal gjøres. (altså foreldrene til barnebarna) Har ikke noe problem med å være sammen i barndåper og konfirmasjoner når den tid kommer, men ser absolutt ikke problemet med å feire flere bursdager nå mens barna er små. Må jo være kjempefint for ungene å feire flere bursdager tenker nå jeg :-)

[Gjest Annaires]

Må jo være kjempefint for ungene å feire flere bursdager tenker nå jeg :-)

Hvorfor det egentlig?

[Shade]

Hvorfor det egentlig?

Fordi det blir mer kake :gjeiper:

Det gjorde ihvertfall ikke meg noe å ha flere bursdagsfeiringer når jeg var liten.

[Naxos70]

fordi de får to dager som er sine med kaker og snop og oppmerksomhet. Kanskje passer det også bedre for den ene familien å feire en helg så kan flere komme, i stedet for en tirsdag ettermiddag hvor folk er på jobb og de som bor et stykke unna ikke kan komme. I mitt tilfelle så bestemte moren og faren (stort sett moren som har bestemt da) at de alltid skulle feire sammen, men jeg synes slike saker bør revurderes når det kommer nye kjærester til. Da kommer det ofte enda en familie til og hvis mine foreldre hadde bodd i nærheten ville jo gjerne de kommet i bursdagen også, men det hadde blitt helt feil å ta de med til eksen til samboeren min.