Treningsglede

[AnonymBruker]

Det snakkes mye om treningsglede, at man må finne treningsgleden, og det er jo forsåvidt bra, men hva med oss som sjelden eller aldri opplever dette? Jeg har trent/mosjonert jevnlig i mange år, og for det meste må jeg si at det er beinhard selvdisiplin som gjelder, hverken mer eller mindre. Trening er og blir et pes, og den eneste gleden jeg med hånden på hjertet kan si at jeg opplever i forbindelse med trening, er gleden over å være ferdig med økta så jeg kan ta meg en varm dusj og slappe av i sofaen.

For helsas skyld fortsetter jeg likevel å jogge samt trene styrke og Pilates, men mitt forhold til trening kommer nok til å fortsette å være omtrent det samme som mitt forhold til det å gå til tannlegen - et nødvendig onde, og deilig når det er overstått. Noen andre som har det på samme måte eller er det bare jeg som er sær?

[AnonymBruker]

Har det på akuratt samme måte..godt vi er flere..

jeg trener 4-5 g i uka, gjort det over ett år og det er like "jævelig" hver gang.

Men jeg tørr rett og slett å IKKE trene..

Så da er det ofte at jeg går rundt grinete...

[Marshmallow]

Hva med å bytte treningsform? Gruppetimer? PT? Personlig har jeg lite treningsglede av å løpe på tredemølle og drive styrketrening for meg selv, men liker de fleste andre treningsformer, inkludert styrketrening i gruppe og løping i skogen.

For min del er variasjon stikkordet. Hva med å prøve bootcamp i parken, dansetimer, ridning, padling, klatring- hva som helst som bryter monotonien?

[AnonymBruker]

Hva med å bytte treningsform? Gruppetimer? PT? Personlig har jeg lite treningsglede av å løpe på tredemølle og drive styrketrening for meg selv, men liker de fleste andre treningsformer, inkludert styrketrening i gruppe og løping i skogen.

For min del er variasjon stikkordet. Hva med å prøve bootcamp i parken, dansetimer, ridning, padling, klatring- hva som helst som bryter monotonien?

Ja jeg har vært innom det, men sliter med at sånne gruppetimer ikke er bra nok.

Stoler ikke på at man kan være godt trent av å ta sal timer.

Man må nesten løpe rævva av seg og løfte tungt! PT har jeg desverre ikke råd til..men skulle absolutt prøvd det..

[Cannavaro]

Du har nok rett i det du skriver ts, det å ha treningsglede er kanskje ikke alle forunt. Det er dog litt avhengig av treningsform, motivasjon, lyst, variasjon og intensitet. Man kan trene i mange former for å komme i form. Driver man med konkurranser så er det beinhard jobbing samt også selvdisiplin som gjelder. For mosjonens skyld skulle det egentlig være noe mer lystbetont enn det du skriver. Har man startet med trening i voksen alder så skjønner jeg eksempelvis at det er vanskelig å finne treningsglede hele tiden.

Allikevel må jeg berømme din treningsiver selv om du ikke føler noe glede ved det. Har du vurdert noen andre treningsformer f.eks ?

Er man vant med å trene fra barn og ungdomstid så fant man gleden med det man holdt på med da. Slik kan man ha skapt en kultur for treningsglede i seg. Det kan være verre når man er eldre. Dette kan også ha noe med hvordan kroppen responderer på trening, man er forskjellig her.

Jeg ser på trening som medisin for kroppen, for å kanskje møte alderdommen noe lettere, unnvike store helseplager o.s.v. Et forebyggende tiltak. Jeg finner glede ved å få overskudd av trening. Jeg blir lettere til sinns, gladere, kanskje litt opprømt rett etterpå og liker å kjenne litt stiv- og stølhet. Min trening er veldig variert, vinter og sommer. Å bruke kroppen for det den er bygd til skal være bra for ethvert menneske.

Allikevel, som du sier, treningsgleden kan være vanskelig å finne. Løsningen jeg hadde lett etter burde være variasjon. Ikke la det bli kjedelig og et ork, det kan knekke deg i lengden.

Trening skal helst være gøy.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er supergøy å trene. Om jeg hadde hatt valget, så hadde jeg helt klart valgt å ligge på sofaen, være med venner, shoppe eller egentlig hva som helst annet. Men gleden og den gode følelsen etter endt treningsøkt er verdt det!! 1 time i løpet av dagen tåler jeg

[AnonymBruker]

Hva med å bytte treningsform? Gruppetimer? PT? Personlig har jeg lite treningsglede av å løpe på tredemølle og drive styrketrening for meg selv, men liker de fleste andre treningsformer, inkludert styrketrening i gruppe og løping i skogen.

For min del er variasjon stikkordet. Hva med å prøve bootcamp i parken, dansetimer, ridning, padling, klatring- hva som helst som bryter monotonien?

TS her - jeg har prøvd å variere treningsform, men det er ikke så mye jeg liker av det som er tilgjengelig her jeg bor. Spinning og step er ikke noe for meg, selv om jeg deltar på noen steptimer om vinteren når jeg ikke kan jogge. PT finnes det ikke tilbud om her. Tredemølle kan jeg virkelig ikke fordra, så jeg jogger bare når jeg kan gjøre det utendørs. Styrketrening i gruppe finnes det ikke tilbud om, løping i skogen blir det når det tørker opp utover våren og sommeren - men det blir jo ikke noe mer gøy for det. Jogging er jogging, liksom...så lenge det er utendørs har ikke omgivelsene noe å si for meg. De andre tingene du nevner finnes det ikke tilbud om her jeg bor. Dansing liker jeg faktisk, så det er jo synd....

[addict]

Jeg HATER spinning. HATER det... Gir opp og begynner å grine foran alle i hele salen. DRITTSPINNING. HATER SPINNING!

Men.. ZUMBA!!!!!! Fyyyyyyfaen så gøy det var, hele timen var en eneste stor latterkrampe, og hadde jeg kunnet trinnene bedre og tatt i litt til, så hadde jeg nok ikke klart å bevege meg i dag. Må lære meg koordinasjon og trinn, så skal jeg pumpe hardt!

Poenget var: bytt treningsform?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er supergøy å trene. Om jeg hadde hatt valget, så hadde jeg helt klart valgt å ligge på sofaen, være med venner, shoppe eller egentlig hva som helst annet. Men gleden og den gode følelsen etter endt treningsøkt er verdt det!! 1 time i løpet av dagen tåler jeg

TS her - ja, jeg klarer det jo jeg også, og gjør det. Men selve treningsøkta er og blir et ork! Tror rett og slett ikke at jeg liker å trene, jeg.

[AnonymBruker]

Jeg HATER spinning. HATER det... Gir opp og begynner å grine foran alle i hele salen. DRITTSPINNING. HATER SPINNING!

Men.. ZUMBA!!!!!! Fyyyyyyfaen så gøy det var, hele timen var en eneste stor latterkrampe, og hadde jeg kunnet trinnene bedre og tatt i litt til, så hadde jeg nok ikke klart å bevege meg i dag. Må lære meg koordinasjon og trinn, så skal jeg pumpe hardt!

Poenget var: bytt treningsform?

TS her - jeg har prøvd Zumba èn gang og syntes faktisk det var gøy, men det hjelper så himla lite når det ikke er noe tilbud her jeg bor....det var bare en instruktør som var innom og hadde en gjestetime på det lokale treningsenteret. Det er problemet med å bo på et lite sted, det er liksom ikke så mye å velge i.

[AnonymBruker]

TS her - jeg har prøvd Zumba èn gang og syntes faktisk det var gøy, men det hjelper så himla lite når det ikke er noe tilbud her jeg bor....det var bare en instruktør som var innom og hadde en gjestetime på det lokale treningsenteret. Det er problemet med å bo på et lite sted, det er liksom ikke så mye å velge i.

Zumba er faktisk døds gøy og det var det jeg startet å trene med..

Men... det funker dårlig om man vil gå ned, da må man nesten kjøre på hardere..

men det er grei trening for den vanlige mosjonisten...

[AnonymBruker]

Du har nok rett i det du skriver ts, det å ha treningsglede er kanskje ikke alle forunt. Det er dog litt avhengig av treningsform, motivasjon, lyst, variasjon og intensitet. Man kan trene i mange former for å komme i form. Driver man med konkurranser så er det beinhard jobbing samt også selvdisiplin som gjelder. For mosjonens skyld skulle det egentlig være noe mer lystbetont enn det du skriver. Har man startet med trening i voksen alder så skjønner jeg eksempelvis at det er vanskelig å finne treningsglede hele tiden.

Allikevel må jeg berømme din treningsiver selv om du ikke føler noe glede ved det. Har du vurdert noen andre treningsformer f.eks ?

Er man vant med å trene fra barn og ungdomstid så fant man gleden med det man holdt på med da. Slik kan man ha skapt en kultur for treningsglede i seg. Det kan være verre når man er eldre. Dette kan også ha noe med hvordan kroppen responderer på trening, man er forskjellig her.

Jeg ser på trening som medisin for kroppen, for å kanskje møte alderdommen noe lettere, unnvike store helseplager o.s.v. Et forebyggende tiltak. Jeg finner glede ved å få overskudd av trening. Jeg blir lettere til sinns, gladere, kanskje litt opprømt rett etterpå og liker å kjenne litt stiv- og stølhet. Min trening er veldig variert, vinter og sommer. Å bruke kroppen for det den er bygd til skal være bra for ethvert menneske.

Allikevel, som du sier, treningsgleden kan være vanskelig å finne. Løsningen jeg hadde lett etter burde være variasjon. Ikke la det bli kjedelig og et ork, det kan knekke deg i lengden.

Trening skal helst være gøy.

TS her - jeg har faktisk drevet på med en eller annen form for trening helt siden jeg var liten, fra troppsgymnastikk som barn og tenåring via jazzballett til aerobic, men til og med da var det vel mye pga at alle venninnene var med, selv om jeg forsåvidt likte det. Etterhvert ble jeg imidlertid veldig lei av denne typen trening, samtidig som jeg aldri har funnet noen annen treningsform som jeg liker i samme grad som jeg pleide å like disse treningsformene. Det er også vanskelig med variasjon når tilbudene er så få som de er her jeg bor.

[Gjest Nanne70]

Zumba er faktisk døds gøy og det var det jeg startet å trene med..

Men... det funker dårlig om man vil gå ned, da må man nesten kjøre på hardere..

men det er grei trening for den vanlige mosjonisten...

Endret 12. april 2011 av Nanne70

[Lille Blåklokke]

Jeg var slik før, at jeg trente kun for at jeg følte at jeg måtte.

Dro på disse tafatte sats timene. Og dallet litt med lette vekter uti salen.

Ikke før jeg startet med seriøs styrketrening og et sterkt ønske om å gå ned noen kilo, fikk jeg veldig trenings glede. Jeg syns det er supert å se framgang når jeg trener, det er deilig å svette og få opp pulsen og helt utrolig å se hvordan kroppen kan forandre seg.

Jeg er helt avhengig av trening nå og jeg trener 4-5 ganger i uken, relativt hard styrke og kondisjons trening sammen med min mann og våre kompiser.

Så tror man må finne noe man kjenner funker og som man føler at gjør godt for kroppen. Det skal ikke føles som et ork og trene.

[Tabris]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg begynte å trene styrke tre dager i uken i fjor høst. Trente flittig og fast helt til januar/februar, da tok jeg pause siden det ble mye jobb med masteroppgaven nå i innspurten. Og jeg kjenner at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å motivere meg til å komme i gang igjen.

Joda, det føles godt når treningen er over. Hver gang jeg har satt meg i sofaen med frokosten etter trening så har jeg tenkt at det var verdt det, men faktum er at jeg synes treningen i seg selv er forferdelig kjedelig, det samme er tiltaket med å komme i gang. Ta på treningsklærne, pakke ned håndkle og vann, reise til treningsstudioet, varme opp, trene, reise hjem, rense treningsklærne, dusje... det er en omstendelig prosess, og det i seg selv er demotiverende. (Jeg er klar over at jeg høres sutrete og lat ut nå, jeg er antagelig begge deler).

Det jeg trives med er å gå tur, men det er jo ikke trening.

[AnonymBruker]

Jeg har måtte omstille hodet. Det heter tross alt 'work out' ikke 'fun out'.

[AnonymBruker]

Jeg var slik før, at jeg trente kun for at jeg følte at jeg måtte.

Dro på disse tafatte sats timene. Og dallet litt med lette vekter uti salen.

Ikke før jeg startet med seriøs styrketrening og et sterkt ønske om å gå ned noen kilo, fikk jeg veldig trenings glede. Jeg syns det er supert å se framgang når jeg trener, det er deilig å svette og få opp pulsen og helt utrolig å se hvordan kroppen kan forandre seg.

Jeg er helt avhengig av trening nå og jeg trener 4-5 ganger i uken, relativt hard styrke og kondisjons trening sammen med min mann og våre kompiser.

Så tror man må finne noe man kjenner funker og som man føler at gjør godt for kroppen. Det skal ikke føles som et ork og trene.

TS her - av forskjellige grunner trives jeg ikke så godt i styrkerommet på det lokale treningssenteret, så jeg trener styrketrening hjemme med vektsett. I tillegg trener jeg Pilates, og jeg jogger. Det er klart at jeg merker framgang, at jeg blir sterkere og får mer definerte muskler og at jeg klarer å jogge lenger for hver uke, så sånn sett funker jo treningen, men jeg ser virkelig ikke noe mer fram til treningsøktene av den grunn, det eneste jeg ser fram til er å bli ferdig. Og å holde på med pulsklokke, treningsdagbok og whatnot synes jeg bare blir ekstra mas, så det er heller ikke noe. For å si det sånn - dersom jeg kunne holdt meg frisk, sunn og sterk uten å trene, så hadde jeg definitivt ikke trent, men brukt tiden på andre ting som gir meg glede.

[AnonymBruker]

Jøsses for en dårlig innstilling. Ikke rart du ikke finner treningsglede da...

[AnonymBruker]

Jeg ser på trening som noe som ikke burde være noe man gjør 1-2-3 timer i uka. Mennesket er ikke skapt for å surfe KG eller kjøre bil, men bruke kroppen. Det er iboende i mennesket.

[Gjest made4u]

Det snakkes mye om treningsglede, at man må finne treningsgleden, og det er jo forsåvidt bra, men hva med oss som sjelden eller aldri opplever dette? Jeg har trent/mosjonert jevnlig i mange år, og for det meste må jeg si at det er beinhard selvdisiplin som gjelder, hverken mer eller mindre. Trening er og blir et pes, og den eneste gleden jeg med hånden på hjertet kan si at jeg opplever i forbindelse med trening, er gleden over å være ferdig med økta så jeg kan ta meg en varm dusj og slappe av i sofaen.

For helsas skyld fortsetter jeg likevel å jogge samt trene styrke og Pilates, men mitt forhold til trening kommer nok til å fortsette å være omtrent det samme som mitt forhold til det å gå til tannlegen - et nødvendig onde, og deilig når det er overstått. Noen andre som har det på samme måte eller er det bare jeg som er sær?

Ikke det beste utgangspunkt det der, kan derfor bare beundre at du biter tenna sammen og holder det ut. Om du klarer det i lengden vet jeg dog ikke, mange gjør nemlig ikke det når dem har det som deg.

Kanskje burde du derfor revurdere det meste du holder på med.

Med det mener jeg ikke at du bør slutte å bruke kroppen din (være fysisk aktiv), men i stedet for å velge aktiviteter som føles som plikter og nødvendigheter, ja så burde du gå i deg selv og se på hvilken aktiviteter du liker.

F.eks. liker du kanskje å gå tur i skog og mark? I så fall er det bedre trening for deg, enn å jogge dersom du ikke liker det. Kanskje liker du deg i vannet? I så fall er det mange bassenger du kan besøke og utnytte den muligheten.

Selv liker jeg ikke å jogge, men jeg elsker å spille badminton da det er et utrolig spennende spill. Intet er derfor bedre trening for meg, enn å oppsøke det jeg finner mest lystbetont. Tidligere stod jeg masse på ski, var det artigste jeg kunne finne på og intet så jeg mer frem til enn å stå på ski...

Mange føler for å jogge, da dem tenker at det er en bra treningsform. Dog er det ikke nødvendigvis det, da det å gå turer kan være enda bedre for dem dette gjelder, rett og slett fordi vedkommende ikke liker å jogge men kan like å gå turer. F.eks. tar jeg meg tidvis turer ut med fotoapparatet mitt, foto er nemlig en hobby for meg og slik blir det også en form for trening.

Slik burde du gå i deg selv også, å finne noe du liker. Om det er sykling, ballspill eller hva det nå enn skulle være, dyrke det du liker da intet er bedre trening enn det. Og finner du noe du elsker å drive med og har virkelig lyst til, ja da er treningsiveren tilstedeværende også hos deg.

Synes du bør gå i deg selv slik og finne noe lystbetont som vil føre til at treningen går mye lettere for deg og som gjør at det hele vil føles som en lek.