Pleie syk kjæreste

[chikako]

Nei, man er ikke millimeter fra å dø, men er man kjærester så er det ihvertfall i mitt hode en selvfølge å pleie den man er sammen med. Jeg har selv gjort det samme for min kjæreste da jeg måtte på jobb neste dag, men det er da en selvfølge for meg, rett og slett fordi han trengte det der og da. Spiller ingen rolle for meg om han holdt på å dø eller ikke, poenget er at han trengte meg. Så fikk jeg heller bare ofre litt av nattesøvnen hvis det betydde at han fikk det bedre. Klart, jeg syntes ikke det var noe gøy, men for meg er det et offer jeg gladelig gjør for en jeg er glad i.

Mvh Yvonne

Jeg hadde uten tvil gjort det for kjæresten min også, men han ville neppe hatt behov for å vekke meg midt på natta med mindre han ikke hadde klart seg uten hjelp.. Jeg synes også det er en selvfølge å hjelpe til, forskjellen er vel at jeg ikke synes det er en selvfølge å vekke for å få hjelp. Det bør i alle fall gå an å forstå at kjæresten ikke skjønte bæret når hun vekket ham for å koke ris.

[AnonymBruker]

"du kokte ikke ris til meg engang midt på natten da jeg var syk! Ergo du bryr deg ikke om meg!" wuææ...wuææ..

Greit å dra raske konklusjoner

[Gjest Emo Fisk]

Jeg syns vel at det med risen var å overdrive, men jeg syns han oppfører seg en idiot når han så på dagtid presterer å si "du er sikkert ikke skikkelig syk uansett", som TS skrev i innlegget på side 2. Når du lirer av deg det til en syk samboer så har du ikke mye empati eller omsorg for personen.

[kissmequick]

Stemmer for at vi deler kg inn i to grupper her. De glade riskokerne og de sure syvsoverne.

Vi kunne undersøkt fellestrekk ved grupperingene, søvnvaner, år i forhold, oppvekstvilkår, vi kunne TRUKKET KONKLUSJONER! Forumet for de glade riskokere ville utviklet en varslingsknapp som gjorde at hvis en bruker ble syk ville han eller hun umiddelbart få ti liter ris på døra, de sure syvsoverne kunne sunget sanger om søvn!

Jeg ser progresjonen så klart framfor meg, dette kan bli stort! Hvem er med??

NOBELPRISEN NESTE!!!

*svirrer rundt med tre bøtter ris og synger en sang om sengen*

[regine]

Burde vel ikke bli det lenger - men det overrakser meg fortsatt hvor DÅRLLIGE mange er til å lese!

I de par innleggene ts har skrevet, har følgende kommet fram:

- hun våkner på natta, med magesjau

- hun kommer seg på toalettet, og kommer seg ikke derifra FORDI det ikke slutter å renne

- hun vekker kjæresten og ber om hjelp til å koke ris FORDI hun selv MÅ bli sittende der hun sitter.

- så begynner hun å spy i tillegg

kjæresten hennes blir sur og gretten over å bli vekt, og kommer seg raskest mulig tilbake i seng, helt uten å spørre noe mer om hvordan det går.

Dagen etter tror han ikke at hun er syk - han avfeier det hele.

Så vidt jeg kan huske oppsummerer dette det hele.

Jeg ser at svært mange mener at en slik oppførsel er helt ok av en kjæreste. Både å være vrang om natta og å være skikkelig slem dagen etter.

Personlig er jeg ingen solstråle hvis jeg blir vekt om natta - men hvis jeg merker at kjæresten min er syk og trenger meg - da stiller jeg opp. Både fordi han ville gjort det samme for meg - og fordi man hjelper hverandre.

Til de som mener at hun ikke skal forvente at han gjør det samme som henne. Kan være litt enig - man må ikke nødvendigvis legge sine egne handlinger som den eneste rette mal. Men - en kjæreste som slenger i trynet at "du er ikke syk" og er generelt vrang, DA oppfører man seg temmelig bedritent som partner spør du meg.

Syns du ts har all grunn til å bli sur - og personlig ville jeg sluttet å pleie han tvert dersom det ved neste korsvei er han som er syk.

[AnonymBruker]

Nordmenn må være et av de kaldeste, mest egoistiske folkeslagene. Bryr man seg virkelig så lite om partneren at man ikke kan unnvære litt av nattesøvnen for å hjelpe en syk kjæreste? Det er lett å elske noen når alt går bra. Når ting ikke er perfekt, det er da man virkelig ser hvem som bryr seg.

Når en av oss er syke er det ikke tvil om at den andre stiller opp for å hjelpe, natt som dag. Det er en måte å vise omsorg og kjærlighet. Det handler om å gjøre sykdommen litt lettere for den syke enten vedkommende klarer å utføre daglige gjøremål eller ikke.