Gå til innhold

har så lyst på bebi :-(


Gjest CandyPanty

Anbefalte innlegg

Gjest CandyPanty

Jeg har så lyst på unge at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg...

Er flink jente og tar pilla mi hver dag, men noen ganger får jeg lyst til å bare slutte tvert.. er snart 20 år, så er vel ikke den beste tia å få unge på uansett. Men uansett hvor hardt jeg prøver å få avsmak på bebi, får jeg det ikke til. Mannen min vil ikke ha unge nå, men om det skulle skje, er det greit...

ligger å griner nesten hver natt og skulle ønske jeg kunne bli gravid, eller at mannen min skal si at han vil lage barn. Kan noen hypnotisere meg ellerno sånn at jeg vil vente.. Ugh, er så lei av meg sjøl!!

Sånn, da var det ute av hodet mitt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres nok kanskje ikke ut som du er i den rette situasjonen til å få et barn. Du sier jo selv at du er 20 år og at typen din ikke ønsker barn ennå, kanskje det er bedre å vente til begge to har lyst? Lev livet ditt først, ønsker du å sitte hjemme HVER kveld med et lite barn som trenger din oppmerksomhet døgnet rundt når du er 20 år? Reis å ha det gøy, så kan dere få barn sammen når begge to ønsker det. Lykke til med dette, du finner nok ut av det :klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "bebi"?

For det første så er det veldig vanlig at kvinner en gang før eller senere føler et slags behov for å få barn. Det er både fra naturens side og litt psykologisk. Du ser alle de pene babyklærne og ønsker at du kunne hatt en liten baby å kledd på og badet.

Vel, det er en ganske skummel tanke. Både i og med at du gir uttrykk for at din kjæreste ikke ønsker barn akkurat nå og at du selv vet at det ikke er rett tidspunkt i livet for å få barn. Et ønske blir gjerne et sterkere ønske av at du ikke vet helt hvordan det er å ha barn, eller at du nettopp ikke kan få det akkurat nå. Om du faktisk hadde opplevd å ha et barn i en ukes tid, hadde du nok kanskje opplevd at det ikke passer inn i livsstilen du lever?

Og om du virkelig kaller et barn for "bebi", og at du prøver å få "avsmak på bebi" sier vel sitt om at du kanskje ikke er på rett tidspunkt i livet for å være mor, forsørger, forbilde og støtte.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Raindrops

Å lure han med å slutte på p-pillen er helt utrolig dårlig gjort, og jeg håper det ikke er noe du vurderer seriøst. Så lenge mannen du er sammen med ikke vil ha barn, så er du igrunn like langt. Du kan sikkert ha godt av å finne noe annet akurat nå som gir livet ditt mye mening. Dyrk interessene dine og forholdet til kjæresten din, så tror jeg nok det kommer naturlig for han også etterhvert :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen! Jeg hadde også såååå lyst på barn i perioder da jeg var på din alder, men er nå sjeleglad for at vi ikke fikk det :gjeiper:

Men det er ikke lett og kjenne på de følelsene, det er helt sikkert. Kanskje dere/du kunne skaffet dere et dyr? Da får du sikkert utløp for litt av omsorgsbehovet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Jeg skjønner GODT hvordan du har det. Nå er det slik at vi er utstyrt med dette instinktet, nettopp slik at vi skal fortsette og formere oss, og dette instinktet er derfor så klart veldig sterkt. Jeg råder deg til å vente et par år, det er ingen hast. Jeg kan love deg at den sterkeste lysten vil avta igjen, slik at dere kan ta en veloverveid beslutning om barn når dere begge er klare for det.

Edit: Voldsomt med skrivefeil i dag da

Endret av Månestøv
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ingen god følelse i det hele tatt! Har selv kjent på den følelsen de siste 5 årene. Det hjelper ikke akkurat på at mine søsken er overproduktive heller. Er så lei av å gratulere alle andre med graviditet og fødsel. Skulle bare ønske det kunne være min tur snart! :(

Har ikke så mange trøstende ord å komme med egentlig, vet hvor sterkt det behovet er, og hvordan det er å gå rundt å kjenne på det. Periodevis vil ønsket kanskje bare ligget dempet i bakhodet, men i ander perioder vil det nok så godt som oppta alt av hjernekapasitet. Det er dessverre ikke annen kur for det enn å få et barn.

Likevel, du vil bli like glad i barnet om du får det nå, eller om du venter. Det vil i det lange løp være lurt å vente, og karre seg gjennom en utdannelse først. Tro meg, jeg vet det er tungt, men se på det som at hvis dere legger et godt grunnlag, både økonomisk og med å styrke forholdet deres vil det bare bli enda bedre for barnet når det endelig melder sin ankomst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor folk føler behov for å kritisere TS her, hun har da ikke gjort noe galt, hun prøver ikke å lure noen. Hun innser at hun er for ung, at mannen ikke har lyst, og hun vil vente til det passer å få barn. Men samtidig føler hun lyst og trang til å få barn, og lurer på hvordan hun skal få til å slutte å tenke på det hele tiden, fram til det rette tidspunktet kommer.

Jeg har dessverre ikke noen gode råd å gi tror jeg, da jeg fikk denne trangen var det plutselig og irrasjonelt, og veldig sterkt. Heldigvis kom den ikke slik for meg før jeg var 25. Jeg gråt nesten hver natt, og synes ventetiden var fryktelig, fordi uansett hvor lyst jeg hadde måtte jeg først a) få en viss trygghet for at jeg hadde arbeid nok til å få permisjonspenger og b) deretter vente til mannen ga klarsignal. Dette tok bare omtrent et år, men hadde jeg fått trangen da jeg var 20 aner jeg ikke hvordan det hadde gått.

Jeg følte det omtrent som en stemme i hodet mitt som sa "Baby! Baby! Baby!" konstant, og druknet alle fornuftige tanker og følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor folk føler behov for å kritisere TS her, hun har da ikke gjort noe galt, hun prøver ikke å lure noen. Hun innser at hun er for ung, at mannen ikke har lyst, og hun vil vente til det passer å få barn. Men samtidig føler hun lyst og trang til å få barn, og lurer på hvordan hun skal få til å slutte å tenke på det hele tiden, fram til det rette tidspunktet kommer.

Jeg har dessverre ikke noen gode råd å gi tror jeg, da jeg fikk denne trangen var det plutselig og irrasjonelt, og veldig sterkt. Heldigvis kom den ikke slik for meg før jeg var 25. Jeg gråt nesten hver natt, og synes ventetiden var fryktelig, fordi uansett hvor lyst jeg hadde måtte jeg først a) få en viss trygghet for at jeg hadde arbeid nok til å få permisjonspenger og b) deretter vente til mannen ga klarsignal. Dette tok bare omtrent et år, men hadde jeg fått trangen da jeg var 20 aner jeg ikke hvordan det hadde gått.

Jeg følte det omtrent som en stemme i hodet mitt som sa "Baby! Baby! Baby!" konstant, og druknet alle fornuftige tanker og følelser.

Stemmer i hodet er gjerne ikke et godt tegn, og tyder ikke akkurat på at man har den mentale stabiliteten som er en fordel å ha når man skal ha barn. :filer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Linda sofie

Å lure han med å slutte på p-pillen er helt utrolig dårlig gjort, og jeg håper det ikke er noe du vurderer seriøst. Så lenge mannen du er sammen med ikke vil ha barn, så er du igrunn like langt. Du kan sikkert ha godt av å finne noe annet akurat nå som gir livet ditt mye mening. Dyrk interessene dine og forholdet til kjæresten din, så tror jeg nok det kommer naturlig for han også etterhvert :)

Enig. Utrolig råttent gjort! Tenk hvis noen gjorde det mot deg? At du var gutt og du ville ikke ha barn,så hadde dama de sluttet på pillen uten å si noe til deg ogå blir hun gravid. Hadde du likt det? Dere er 2 om dette. Vil ikke typen din ha unge nå, så burde du respektere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg har også lyst på barn, vi nærmer oss 30 årene og min mann synes ikke jeg snakker om annet. På enn eller annen måte klarer jeg alltid å komme som kommentarer om hvordan vi skal oppdra barna, hva de ikke skal hete osv... Han er ikke klar for å få barn og føler nok jeg maser veldig, selv om jeg prøver å holde kjeft. Men mange ganger kommer det bare ut for det, og er ikke alltid sånn at "barnet skal komme nå" men det hypotetiske barnet en gang lang der inne i fremtiden. Frykeltig frustrerende å føle man er klar uten at partner er det...

Men husk også at i en alder av 20 år er det fortsatt mye som kan skje, studerer dere? Har dere jobb? Er dere klare for å gi opp fritiden? Personlig er jeg glad jeg ikke har fått barn enda, selv om jeg føler meg veldig klar til å starte prøvingen...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer i hodet er gjerne ikke et godt tegn, og tyder ikke akkurat på at man har den mentale stabiliteten som er en fordel å ha når man skal ha barn. :filer:

Jeg sa at jeg følte det slik, jeg hadde ikke faktisk stemmer i hodet. Det var bare det eneste jeg greide å fokusere på akkurat da. ;)

Jeg kan forsikre deg om at den mentale stabiliteten min er helt i orden, og at barnet mitt har det flott. :)

Endret av Alice i Eventyrland
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Utrolig råttent gjort! Tenk hvis noen gjorde det mot deg? At du var gutt og du ville ikke ha barn,så hadde dama de sluttet på pillen uten å si noe til deg ogå blir hun gravid. Hadde du likt det? Dere er 2 om dette. Vil ikke typen din ha unge nå, så burde du respektere det.

Hun sier jo ikke at hun har tenkt å droppe pillen. På meg virket det mer som en desperat tanke som hadde streifet innom. DET er ikke de samme som å faktisk gjøre det.

Å sitte å vente på en type som ikke vil ha barn enda, når ønsket er så stort kvalifiserer faktisk nesten til diplom, og det viser stor respekt for den man er sammen med, at man faktisk er villig til å vente.

Du har sikkert hatt respektløse, ufine og kjipe tanker fra tid til annen du også, uten å nødvendigvis handle på dem.

EDIT: Hun sa heller aldri at hun hadde tenkt å lure typen, bare at hun hadde lyst til å slutte på pilla. Det er hennes eget valg om hun vil gå på den. Vil ikke han ha barn kan han faktisk bruke kondom.

Endret av Envy
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Linda sofie

Hun sier jo ikke at hun har tenkt å droppe pillen. På meg virket det mer som en desperat tanke som hadde streifet innom. DET er ikke de samme som å faktisk gjøre det.

Å sitte å vente på en type som ikke vil ha barn enda, når ønsket er så stort kvalifiserer faktisk nesten til diplom, og det viser stor respekt for den man er sammen med, at man faktisk er villig til å vente.

Du har sikkert hatt respektløse, ufine og kjipe tanker fra tid til annen du også, uten å nødvendigvis handle på dem.

EDIT: Hun sa heller aldri at hun hadde tenkt å lure typen, bare at hun hadde lyst til å slutte på pilla. Det er hennes eget valg om hun vil gå på den. Vil ikke han ha barn kan han faktisk bruke kondom.

Jeg sa bare min mening om hva jeg mener om dette med å lure typen. Selv om hun ikke har sagt hun skal gjøre det, så må jeg da få lov til si hva jeg vil om det da.Men jeg misforsto litt. Ro deg ned.

Endret av Linda sofie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...