I Grosny Skrevet 11. april 2011 #41 Del Skrevet 11. april 2011 (endret) Jeg har vært samboer i 21 år nå, tre barn og har ikke ombestemt meg når det gjelder giftemål. Vi har bestemt oss uten å gifte oss. Har tatt våre forholdsregler papirmessig. Jeg har aldri hatt prinsessedrømmen. Har dere hatt enorm fest der begge slektene deres har blitt introdusert for hverandre? Jeg synes forresten ikke at dere har valgt noen dårlig løsning. Et samboerforhold som er sterkere enn veldig mange ekteskap er veldig positivt. Det virker som jeg jobber som bryllupsselger ut i fra det jeg har skrevet på KG, men jeg prøver egentlig bare å forklare litt om det. Selv er jeg skilt, og særboer med kjæreste. Om vi gifter oss vet jeg ikke. Jeg har tenkt tanken, men synes det blir mye styr med arrangement og sånt. Jeg har ikke spurt henne heller. Men jeg har tenkt å være med henne på sikt, og håper det blir slik. Min mening er at hvert par bør finne den løsningen som er riktig for dem, og at det beste er om de faktisk ønsker å gå for samme løsning. Hvis jeg hadde forstått at min kjære hadde ett veldig tydelig ønske om at vi skulle gifte oss, så hadde jeg fridd ganske fort. Endret 11. april 2011 av I Grosny Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinkerbell Skrevet 11. april 2011 #42 Del Skrevet 11. april 2011 Greia med giftemaset er at det finnes noen mennesker som er langtidsmonogame, som ønsker å etablere en livsløpsrelasjon. En familie. Som ønsker å fortelle samfunnet at de er en familie. Som ønsker å delta i hverandres slekt. Som ønsker å fortelle at VI har bestemt oss for å være sammen i gode og onde dager. Eh, ja, selvsagt, men da burde kanskje begge være enige i det, alternativt finne en partner med samme verdier? Ellers går det fint an å være langtidsmonogam uten å gifte seg, altså. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Iah Skrevet 11. april 2011 #43 Del Skrevet 11. april 2011 Noen ganger blir jeg bare så dritflau over å være jente, altså. Som nå, pga TS her. Hva er greia med dette gifte-maset? Jeg svarer som en annen her i tråden, hva er det som er så merkelig med å ønske å gifte seg når man har funnet den man vil dele livet med? Mine grunner til å ville gifte meg er at jeg vil formalisere forholdet. Jeg ønsker å ha "papirene i orden" før jeg får barn. Jeg drømmer heller ikke om noe prinsessebryllup. Ikke skal jeg gifte meg i kriken, da jeg ikke er kristen. Ikke skal jeg ha bløtkakekjole med slep, jeg skal ha en knelang enkel kjole. Ikke skal jeg ha stor fest, hvis jeg i det hele tatt skal ha noen gjester i bryllupet blir det umiddelbar familie, altså søsken, foreldre og forlovere. Jeg har forståelse og respekt for at andre ikke føler noe behov for og ikke ønsker å gifte seg, men for meg er da dette viktig. Uten at det er noen grunn til at du skal være flau over å være jente. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinkerbell Skrevet 11. april 2011 #44 Del Skrevet 11. april 2011 Jeg svarer som en annen her i tråden, hva er det som er så merkelig med å ønske å gifte seg når man har funnet den man vil dele livet med? Mine grunner til å ville gifte meg er at jeg vil formalisere forholdet. Jeg ønsker å ha "papirene i orden" før jeg får barn. Jeg drømmer heller ikke om noe prinsessebryllup. Ikke skal jeg gifte meg i kriken, da jeg ikke er kristen. Ikke skal jeg ha bløtkakekjole med slep, jeg skal ha en knelang enkel kjole. Ikke skal jeg ha stor fest, hvis jeg i det hele tatt skal ha noen gjester i bryllupet blir det umiddelbar familie, altså søsken, foreldre og forlovere. Jeg har forståelse og respekt for at andre ikke føler noe behov for og ikke ønsker å gifte seg, men for meg er da dette viktig. Uten at det er noen grunn til at du skal være flau over å være jente. Og jeg gjentar: da burde kanskje begge være enige i det, alternativt finne en partner med samme verdier? Det som gjør meg flau, er ikke det faktum at enkelte ønsker å gifte seg, men det at de lurer på hvordan de skal få overtalt en partner som ikke vil. Mest fordi de skal ha sin dag som prinsesse. Hvor lang eller kort kjole man tenker å ha, kirke eller ikke kirke interesserer meg nada: det er ekteskapet som sådan jeg er opptatt av, ikke bryllupsdagen. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MikeWaters Skrevet 11. april 2011 #45 Del Skrevet 11. april 2011 (endret) Og så er det noen som faktisk er rette til å begynne med, men bøyer seg med tiden Hva? Prøver du å hinte til at vi mennesker er meneskelige også nå eller! På samme måte som at du ikke blir mer troende av å være døpt, vil du heller ikke bli fyllt av mer kjærlighet ved å være gift. Men illusjoner er ofte sterke, og hvem er jeg til å stjele livsløgnen fra folk Endret 11. april 2011 av MikeWaters 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MikeWaters Skrevet 11. april 2011 #46 Del Skrevet 11. april 2011 Jeg svarer som en annen her i tråden, hva er det som er så merkelig med å ønske å gifte seg når man har funnet den man vil dele livet med? Det forutsetter jo at den man har møtt ønsker å gifte seg da, eller er ikke det så nøye? 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Iah Skrevet 11. april 2011 #47 Del Skrevet 11. april 2011 Og jeg gjentar: da burde kanskje begge være enige i det, alternativt finne en partner med samme verdier? Det forutsetter jo at den man har møtt ønsker å gifte seg da, eller er ikke det så nøye? Som jeg skrev i mitt første svar i denne tråden. Når jeg møtte min samboer tok jeg opp deal breakerene mine. Ekteskap var en av dem. Min samboer har ikke noe utpreget behov for å gifte seg, men han har heller ingen motforestillinger mot det, derfor ligger det i planene våre at vi skal gifte oss. Hadde han sagt seg helt uvillig til å gifte seg ville han ikke vært partneren for meg. Jeg synes det er viktig å ta opp hvor man står når det gjelder de store tingen, tidlig i forholdet slik at man slipper å ende opp i slike situasjoner som TS. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. april 2011 #48 Del Skrevet 11. april 2011 Som jeg skrev i mitt første svar i denne tråden. Når jeg møtte min samboer tok jeg opp deal breakerene mine. Ekteskap var en av dem. Min samboer har ikke noe utpreget behov for å gifte seg, men han har heller ingen motforestillinger mot det, derfor ligger det i planene våre at vi skal gifte oss. Hadde han sagt seg helt uvillig til å gifte seg ville han ikke vært partneren for meg. Jeg synes det er viktig å ta opp hvor man står når det gjelder de store tingen, tidlig i forholdet slik at man slipper å ende opp i slike situasjoner som TS. Og da er jo alt i sin skjønneste orden, ikke sant, og nokså irrelevant for denne diskusjonen? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Iah Skrevet 11. april 2011 #49 Del Skrevet 11. april 2011 Og da er jo alt i sin skjønneste orden, ikke sant, og nokså irrelevant for denne diskusjonen? Ja, det er helt irrelevant å svare folk man diskuterer med. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
I Grosny Skrevet 11. april 2011 #50 Del Skrevet 11. april 2011 Hva? Prøver du å hinte til at vi mennesker er meneskelige også nå eller! På samme måte som at du ikke blir mer troende av å være døpt, vil du heller ikke bli fyllt av mer kjærlighet ved å være gift. Men illusjoner er ofte sterke, og hvem er jeg til å stjele livsløgnen fra folk Livsløgner. Hva med placeboeffekten? Det kan godt tenkes at ekteskapet har en positiv placeboeffekt på kjærlighetsforholdet. Kjærlighet er kanskje følelser og illusjoner. Noe abstrakt som ikke kan måles med hverken tommestokk (selv om enkelte mener at stor kjærlighet er over 20 cm) eller barometer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest luri Skrevet 11. april 2011 #51 Del Skrevet 11. april 2011 Du må finne en mann med samme fremtidsdrømmer som deg. Med andre ord bør du være singel innen lunsj i morgen. Enig. Giftemål er en ting, men om du ønsker barn og ikke han høres det ut som du bør vinke han farvel... 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. april 2011 #52 Del Skrevet 11. april 2011 Ja, det er helt irrelevant å svare folk man diskuterer med. Mitt poeng: Jeg forstår ikke hvorfor du argumenterer for giftermål med begrunnelse i ditt utgangspunkt, når det vi diskuterer er trådstarters behov for å gifte seg med en som ikke vil. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MikeWaters Skrevet 11. april 2011 #53 Del Skrevet 11. april 2011 Det kan godt tenkes at ekteskapet har en positiv placeboeffekt på kjærlighetsforholdet. Meget mulig, men det forutsetter at man tror på den slags. Samme gjelder forøvrig Gud eller annen overtro. Hvis legen sier at pillene kun inneholder mel og vann, så fungerer det neppe særlig bra! Derfor sliter jeg med å forstå at noen ønsker å dra noen andre inn i noe som de i ikke vil inn i, hvordan kan et ekteskap være "fuglesang og kirkeklokker" når 50% av forholdet ikke vil??? 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
I Grosny Skrevet 11. april 2011 #54 Del Skrevet 11. april 2011 Meget mulig, men det forutsetter at man tror på den slags. Samme gjelder forøvrig Gud eller annen overtro. Hvis legen sier at pillene kun inneholder mel og vann, så fungerer det neppe særlig bra! Derfor sliter jeg med å forstå at noen ønsker å dra noen andre inn i noe som de i ikke vil inn i, hvordan kan et ekteskap være "fuglesang og kirkeklokker" når 50% av forholdet ikke vil??? Jeg hadde ikke turt å fri dersom jeg ikke trodde hun ville. Men jeg kunne ha ventet på at hun skulle blitt klar dersom det vært en eller annen hindring som jeg trodde ville bli uvesentlig innenfor ett akseptabelt tidsrom. TS kan jo kjøpe en blomsterbukett, knele for gutten og spørre om han vil tvangsgifte seg med henne Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2012 #55 Del Skrevet 20. juli 2012 jenter ønsker ofte fine bryllup med familie og venner. kaste bort flere tusen kroner så de kan sole seg i glansen. mange står i kirka med prest( selv om de ikke er kristne) å lyver! i gode og onde dager sier de, men de mener vel egentlig bare de gode for når de onde kommer er ikke skillsmissepapirene langt unna. jeg blir virkelig kvalm av slikt. Helt enig i det du sier her. Det er dessverre altfor mange ekteskap som ryker i onde dager, tross løftene... Hva? Prøver du å hinte til at vi mennesker er meneskelige også nå eller! På samme måte som at du ikke blir mer troende av å være døpt, vil du heller ikke bli fyllt av mer kjærlighet ved å være gift. Men illusjoner er ofte sterke, og hvem er jeg til å stjele livsløgnen fra folk Placebo-effekten... Noen har faktisk troen på den ;-) Enig. Giftemål er en ting, men om du ønsker barn og ikke han høres det ut som du bør vinke han farvel... Har du barn fra før, TS? I min situasjon, f.eks, har jeg et barn fra et tidligere forhold (barnet bor hos sin pappa). Dersom min samboer var helt totalt imot barn (det virker nesten litt sånn, at han aldri blir klar...) så tar ikke jeg det så veldig tungt da jeg allerede har et barn, selv om barnet egentlig ikke bor hos meg/oss. Men saken er en helt annen dersom du ikke har barn fra før. Da kan du nemlig risikere å forbli barnløs resten av livet, og det er noe du ikke kan angre eller gjøre om når du plutselig blir for gammel til å få barn og innser alvoret i situasjonen... Jeg hadde ikke turt å fri dersom jeg ikke trodde hun ville. Men jeg kunne ha ventet på at hun skulle blitt klar dersom det vært en eller annen hindring som jeg trodde ville bli uvesentlig innenfor ett akseptabelt tidsrom. TS kan jo kjøpe en blomsterbukett, knele for gutten og spørre om han vil tvangsgifte seg med henne Kan penger være en slik hindring? Jeg bare spør :-) Anonym poster: e61fa03bdf0ca8ce7b9eb75fe80ceff8 Anonym poster: e61fa03bdf0ca8ce7b9eb75fe80ceff8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå