Hvordan bli gift og når, med prinsippfast samboer?

[I Grosny]

Hvis du har lyst på barn, så synes jeg faktisk det er på tide å bryte opp. Det tar tid å bli ferdig med tung kjærlighessorg, for så å bli klar i hodet, og finne en mann som du vil ha som far til dine barn. Det kan også ta noen år å bli gravid.

Hvis barn er uviktig, så kan du jo bare fortsette å ha gubben som kosegutt. Da er ikke bryllup så viktig heller.

[AnonymBruker]

Om du elsker han, betyr ikke disse store tingene mye. Tenk på de små tingene, hva han gjør for deg ellers. Hva han gjør for å få deg til å le, smile, gråte. Om du ikke klarer å se de tingene, er det ikke verdt å kaste bort mere tid på han. Om du klarer å godta at sånn er forholdet deres, ting kommer etterhvert, om det er han du virkelig vil være med, så gir du han den tiden han trenger. Ikke snakk om det perfekte bryllup uten å vite at det blir det perfekte ekteskap.

[Gjesten]

Hvis det er "prinsessedrømmen" som er din motivasjon for ekteskap, synes jeg du skal tenkte nøye gjennom om det egentlig er så viktig for deg å bli gift. Brullupet varer bare én dag, så er det mer eller mindre tilbake til hverdagen. Å bruke flerfoldige tusen på et bryllup samboeren din ikke har lyst på en gang, bare for at du skal få ha på deg en fin kjole og føle deg som prinsesse for en dag, virker litt absurd på meg.

[Rosalie]

Du kan då ikkje tvinge nokon til å gifte seg. Og å mase på ein som allereie har gjort det klart at han ikkje vil gifte seg, anten det er av prinsipp eller andre grunnar, gjer han berre enda sikrare på at han ikkje skal gifte seg. Kan hende han endrar meining om nokre år. Kan hende ikkje. Kan hende det lengste han er villig til å strekke seg er vielse hos byfogd og ingen markering etterpå. For er han motvillig mot heile ekteskapstanken kjem han garantert ikkje til å sjå poenget i å bruke ein formue på å feire det han synest er tull.

[AnonymBruker]

Å ikke ville gifte seg er en ting, det kan man gjøre uahengig av alder.

Men at han ikke vil ha barn gjør at du burde ta et valg mtp om du vil dele livet ditt med han.

Du kan ikke tvinge han til hverken ekteskap eller barn, å han kan ikke tvinge deg til å avstå fra disse tingene som er viktig for deg.

Dere har så ulike syn på så viktige ting - som på sikt vil få konsekvenser for dere begge.

Hvis du velger å bli hos denne mannen, må du være klar over at du sikkert aldri får barn. Du tar da valget om å være barnløs resten av livet. Vil du det? Du kan ikke klandre han på et senere tidspunkt for at dere da forble barnløse.

[Rosalie]

Og no las eg startinnlegget litt nøyare, og eg må no seie at de verker vere på kvar deira planet når det kjem til framtidsdraumar. Ein ting er at ein ikkje blir einige om ekteskap. Ein kan få omlag samme rettigheiter som sambuarar som gifte gjennom testament og sambuarlova. Men at den eine ønskjer barn og den andre ikkje vil bli ei spire til uvennskap og bitterheit, og kan du leve med det resten av livet?

[Quijote]

Dersom du vil være sammen med denne mannen, bør du bare lære deg og leve med at han ikke vil gifte seg. Så kan du heller bli utrolig positivt overrasket om han skulle ombestemme seg.

Du kan ikke overtale ham, og dess mer du maser, dess mindre interessert i å gifte seg vil han han antakelig bli.

[I Grosny]

Du kan då ikkje tvinge nokon til å gifte seg. Og å mase på ein som allereie har gjort det klart at han ikkje vil gifte seg, anten det er av prinsipp eller andre grunnar, gjer han berre enda sikrare på at han ikkje skal gifte seg. Kan hende han endrar meining om nokre år. Kan hende ikkje. Kan hende det lengste han er villig til å strekke seg er vielse hos byfogd og ingen markering etterpå. For er han motvillig mot heile ekteskapstanken kjem han garantert ikkje til å sjå poenget i å bruke ein formue på å feire det han synest er tull.

Hva er det han er i mot?

Slekt og famile-markering?

Løfte om samhold i gode og onde dager?

Driver han med deg midlertidig inntil han kan slå kloa i f.eks. vakker milliardærdame (ja, gutter kan også grave etter gull)?

Stå å lyve foran en prest?

Delta i en religiøs seremoni i ett trossamfunn der han ikke føler seg hjemme?

De juridiske forpliktelsene?

Andre problemer?

Tror han ikke på livsløpsforholdet?

Er det ting som tyder på at han er i ferd med å fase ut forholdet?

Eller mener han rett og slett at dere skal elske og ære hverandre til evig tid, og ikke ønsker å blande inn kirke , familie og samfunn i en sak som dere to eier , helt alene.

[AnonymBruker]

Hva er det han er i mot?

Slekt og famile-markering?

Løfte om samhold i gode og onde dager?

Driver han med deg midlertidig inntil han kan slå kloa i f.eks. vakker milliardærdame (ja, gutter kan også grave etter gull)?

Stå å lyve foran en prest?

Delta i en religiøs seremoni i ett trossamfunn der han ikke føler seg hjemme?

De juridiske forpliktelsene?

Andre problemer?

Tror han ikke på livsløpsforholdet?

Er det ting som tyder på at han er i ferd med å fase ut forholdet?

Eller mener han rett og slett at dere skal elske og ære hverandre til evig tid, og ikke ønsker å blande inn kirke , familie og samfunn i en sak som dere to eier , helt alene.

Enkelte ønsker rett og slett ikke hverken å gifte seg eller å få barn. Dette må respekteres.

At ts og samboeren har ulike ønsker gjør saken såpass komplisert at ts burde vurdere forholdet.

[AnonymBruker]

Min historie er helt lik, men jeg er veldig romantisk og lett å gjennomskue så jeg trengte ikke mase i det hele tatt, det var han som sa at vi antageligvis kom til å gifte oss litt ut i fremtiden fordi han visste hvor mye det betydde for meg

[Gjest Gjest]

jenter ønsker ofte fine bryllup med familie og venner. kaste bort flere tusen kroner så de kan sole seg i glansen. mange står i kirka med prest( selv om de ikke er kristne) å lyver! i gode og onde dager sier de, men de mener vel egentlig bare de gode for når de onde kommer er ikke skillsmissepapirene langt unna. jeg blir virkelig kvalm av slikt.

skal jeg noen gang gifte meg overhodet blir det ikke å stå foran en "høyere" makt å lyve ihvertfall. ikke gidder jeg å bruke flere foldige tusen for at venner og familie skal kose seg en dag. det skal foregå i stillhet med kun de personene det faktisk handler om, meg og han. "bryllupspenger" kan vi heller bruke på en skikkelig ferie.

for meg virker det som om giftemål for mange ikke handler om to personer, men kjole,middag og det å vise seg for venner og familie. helt idiotisk spør du meg

syns du bare skal respektere hans valg og ikke presse han til noe som helst. giftemål er ikke det viktigste i et forhold

[Gjest Iah]

Jeg skjønner ønsket ditt, og for min del har det vært uaktuelt å leve som bare samboere. Men dette har jeg også gjort klart relativt tidelig i forholdet, og hadde jeg merket at kjæresten min var sterkt imot ekteskap hadde jeg nok gjort det slutt. Så er din prinsessedrøm viktigere enn samboeren din? (Og det er IKKE et råd om å true om å gjøre det slutt hvis han ikke gjør som du vil!)

Signerer. Når jeg ble sammen med samboeren min tok jeg opp mine deal breakere, herunder ekteskap. For meg er det også uaktuelt å ikke gifte meg, så hvis det var noe han overhodet ikke kunne tenke seg, ville vi ikke gått videre med forholdet.

[Gjest MikeWaters]

Tving ham til alters, bli sur på ham når han ikke viser samme engasjement som deg, bli opprørt over at han ikke deler samme syn på kjærlighet som deg og la ekteskapet for evig og alltid forbli et symbol på hvor forskjellige dere er som personer.

Lykke til

[johoo]

at han ikke ønsker å gidte seg er nå en ting, klarer du virkelig ikke leve sammen med din samboer uten å være gift? Dere kan da være sammen resten av livet om dere ønsker det, selv om man ikke lover dette forran en prest? Jeg vil ikke gifte meg! Det er ikke noe å diskutere en gang, og jeg er jente:P Om samboeren min hele tiden hadde prøvd å overtalt meg hadde jeg blitt passe forbanna.Hvorfor skal man love å være sammen resten av livet i gode og onde dager når halvparten kommer til å skille seg uansett? Men jeg ønsker barn, og kunne aldri sett for meg å være sammen med noen som ikke ønsket det. Ser på det, som et mye større problem enn at han ikke vil gifte seg.

[Stinkerbell]

Noen ganger blir jeg bare så dritflau over å være jente, altså. Som nå, pga TS her.

Hva er greia med dette gifte-maset?

[Gjest padawan]

det er da ikek så uvanlig å ville gifte seg når en har truffet "den rette".

[Gjest MikeWaters]

det er da ikek så uvanlig å ville gifte seg når en har truffet "den rette".

Nei, det er heller ikke så uvanlig å skille seg når man finner ut han/hun ikke var "den rette" alikevel.

Endret 11. april 2011 av MikeWaters

[I Grosny]

Noen ganger blir jeg bare så dritflau over å være jente, altså. Som nå, pga TS her.

Hva er greia med dette gifte-maset?

Greia med giftemaset er at det finnes noen mennesker som er langtidsmonogame, som ønsker å etablere en livsløpsrelasjon. En familie. Som ønsker å fortelle samfunnet at de er en familie. Som ønsker å delta i hverandres slekt. Som ønsker å fortelle at VI har bestemt oss for å være sammen i gode og onde dager.

[I Grosny]

Nei, det er heller ikke så uvanlig å skille seg når man finner ut han/hun ikke var "den rette" alikevel.

Og så er det noen som faktisk er rette til å begynne med, men bøyer seg med tiden

[Gjest langtidsmonogam]

Greia med giftemaset er at det finnes noen mennesker som er langtidsmonogame, som ønsker å etablere en livsløpsrelasjon. En familie. Som ønsker å fortelle samfunnet at de er en familie. Som ønsker å delta i hverandres slekt. Som ønsker å fortelle at VI har bestemt oss for å være sammen i gode og onde dager.

Jeg har vært samboer i 21 år nå, tre barn og har ikke ombestemt meg når det gjelder giftemål. Vi har bestemt oss uten å gifte oss. Har tatt våre forholdsregler papirmessig. Jeg har aldri hatt prinsessedrømmen.