Hvor viktig er arbeidstidene til din kjære for deg?

[AnonymBruker]

Jeg havner i samme suppa på ny og ny. Forrige kjæreste ble det slutt med, hovedsaklig fordi han jobbet på helt ville tidspunkt. Fikk nesten aldri sett han og han måtte legge seg i 7-tiden om kvelden for å stå opp midt på natten for å jobbe. Alt ble kaos og vi gled fra hverandre fordi jeg ble nedprioitert hele tiden. Gadd ikke mer og har aldri angret på at jeg gikk fra han.

Så har jeg blitt sammen med en ny. Han har ikke så ille arbeidstider som exen, men han jobber nesten hver eneste helg og hele dagene (helsesektoren, som ekstravakt inntil studiene begynner til høsten). Vi har få lørdagskvelder sammen for å si det sånn pga han skal alltid jobbe tidlig søndagsmorgen. Hvis alt annet er bra dropper jeg han ikke bare pga dette så klart, men det er et uromoment for meg. Jeg utdanner meg til en typisk 8-16-jobb og foretrekker at partneren har det samme. Jeg er utrolig avhengig av stabilitet og trygghet, og en fyr som hele tiden må jobbe i hytt og pine urorer meg. Ikke fordi jeg er avhengig av å være med han hele tiden, men fordi livet mister sin stabilitet. Jeg er veldig glad i å ha helgene hellige.

Han skal utdanne seg som politi og det er vel mer en livstil enn jobb. Man risikerer å jobbe når som helst, hvertfall i begynnelsen. At jobben blir 1.pri i livet hans er en selvfølge.

Jeg vil ikke ta det opp med han, fordi jeg vet hvor sterkt han ønsker den jobben (politi). Jeg vil ikke gi han dårlig samvittighet, så stenger de urolige følelsene inni meg og later som alt er ok. Tankene om jeg vil ha det sånn "resten av livet" dukker opp i hodet mitt. Idealet er en mann med en stabil 8-16 jobb.

Vi har ikke vært sammen så lenge og vi er unge, men jeg tenker langsiktig...

Hvor viktig er arbeidstidene til din kjæreste for deg? Hva syns du om at han jobber i alle helgene osv (hvis han gjør det)?

I blant føler jeg meg som en prippen tosk som lager så stor sak utav dette. Hvor big deal er jobben liksom! Samtidig preger det hverdagen i stor grad...

[AnonymBruker]

For meg så betyr det en hel del! Det er greit med litt helgejobbing innimellom (en helg i mnd f.eks.) og noen kveldsvakter er jo også greit (kanskje en i uka), men noe utover det trives ikke jeg med. Hvertfall når jeg tenker fremover på barn ol. så vil jeg ha stabilitet og to foreldre som er til stede for barnet.

Men alle er forskjellige, noen har sikkert ingenting imot det.

Hvis det er sånn du vil ha det fremover, så er det kanskje noe du bør snakke med han om?

Er ikke sikkert det er så ille i politiet allikevel, muligens har de en turnus du kan leve med, men siden du ikke snakker med han om det, vet jo ikke du det.

Og den jobben han har nå er jo bare midlertidig som jeg forstod, og til høsten kan du vel holde ut.

[Lady Stardust]

Jeg må innrømme at jeg hadde følt det samme som deg. Jeg trenger stabilitet, og vil veldig gjerne tilbringe helgene mine sammen med kjæresten. Vil også spise middag med min kjære, iallefall nesten hver dag, og kunne legge oss samtidig noen kvelder. Det er liksom en del av hverdagskosen.

MEN, om kjæresten min skulle finne seg en jobb med urimelige tider hadde jeg ikke gjort det slutt av den grunn. Så lenge han vil prioritere kjærestelivet til en viss grad også, de gangene han har mulighet til det.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Godt det ikke bare er jeg som "henger meg opp" i dette. Jeg tenker også på hvis vi i fremtiden får barn, da kommer jo jeg til å være alenemor mye av tiden.

Litt kveldsjobbing av og til går greit, men syns det er dumt når det er normen. Jobber hver 3.-4. helg natt selv og det er ok mengde, men skulle jeg jobbet hver eneste fredags- og lørdagskveld hadde jeg skjønt om han reagerte.

Får så dårlig samvittighet og, han brenner sånn for jobben (noe som er 10 ganger bedre enn sånne arbeidssky mannfolk, har vært borti dem og) og han er veldig flink til å prioitere fritiden sin.

Likevel kan jeg ikke noe for at jeg er så avhengig av stabilitet, et noenlunde a4-liv, rutiner og vaner. Er ikke så impulsiv og tilpasningsdyktig. Feks i dag skulle han sluttet nå, men må jobbe overtid, så får ikke sett han i dag. Da blir jeg litt gretten.

[Timseh]

Her skulle min kjære fått lov til å svare siden det er jeg som er arbeidsnarkomanen i forholdet Kjæresten min jobber egentlig hver dag fra klokken 03.00/05.00 - 14.00 (+/-) alle hverdager og har fri i helgene (utenom i dag pga han måtte prate og komme med papirer til sin regnskapsfører), så vi har en del tid til hverandre siden jeg er sykemeldt nå og gravid, så jeg kan ikke jobbe I tillegg eier han så han har folk som jobber for han, så han kan jobbe litt hjemme også (papirarbeid).

Det eneste som irriterer meg er at når han er eier/sjef så må han være tilgjengelig 24/7, så han kan risikere å få uendelige med telefoner når meg og han skal ha hyrdestund, kosekvelder o.l

[Gjest Gjest]

Min mann jobber som fisker og er derfor borte halve året. Han er stort sett hjemme fire uker, for så å være ute i fire uker. Jeg hadde også sett for meg at jeg traff en som jobbet fra 8-16 da jeg gjør det selv, men på tross av det så fungerer det ganske fint.

Forskjellen i våre situasjoner er at når min mann er borte så er han 'borte' og når han er hjemme så er han 'hjemme', det er aldri noe slik 'nesten' slik som i ditt tilfelle. Jeg ville nok trodd at jeg også syntes dette var slitsomt, akkurat som du føler. Det er nettopp dette med stabilitet.

Men likevell, de fleste selvrealiserer seg gjennom jobb og det er viktig del av dem. Så dersom dette er mannen du ønsker å leve sammen med så må du nok akseptere at han jobber til urimelige tider. Man kan likevell fint prioritere kjærestetid, men kanskje ikke akkurat på lørdager. Du bør uansett ta en prat med han og la han få vite at du synest dette er trasig, og hvordan dere kan løse dette. For du vil vel ikke styre han mot en annen jobb?

[AnonymBruker]

For du vil vel ikke styre han mot en annen jobb?

Nei, utelukkende fordi han vil dette så sterkt. Har aldri møtt noen som brenner for noe så sterkt før!

Egentlig syns jeg politi virker som en drittjobb. Kjipe arbeidstider, lite lønn, risikofylt arbeid osv. Ser ikke helt fascinasjonen med det, men holder kjeft om det siden dette er den store drømmen hans.

[AnonymBruker]

Hadde min nåværende samboer (gjennom 5 år) fått slike arbeidstider, hadde jeg jo ikke akkurat likt det, men jeg hadde levd med det. Dessuten hadde jeg forventet at han var flink til å bruke den tiden vi hadde sammen, på å gjøre ting sammen med meg, ikke bare sitte å spille spill.

Men jeg hadde ikke innledet et forhold med en fyr som i begynnelsen hadde slike arbeidstider. Man skal jo bli kjent med hverandre, og hatid til å være sammen.

[Gjest Gjest]

Nei, utelukkende fordi han vil dette så sterkt. Har aldri møtt noen som brenner for noe så sterkt før!

Egentlig syns jeg politi virker som en drittjobb. Kjipe arbeidstider, lite lønn, risikofylt arbeid osv. Ser ikke helt fascinasjonen med det, men holder kjeft om det siden dette er den store drømmen hans.

Enig med deg..

Synest også jeg så en overskrift et sted der det stod at ingen av de 350 (tror jeg) nyutdannede politiene i Norge hadde fått seg jobb.. :-/

[Frøken Smilla]

Egentlig syns jeg politi virker som en drittjobb. Kjipe arbeidstider, lite lønn, risikofylt arbeid osv. Ser ikke helt fascinasjonen med det, men holder kjeft om det siden dette er den store drømmen hans.

Jeg tror vel egentlig at din kjærestes arbeidstider vil være det minste problemet deres dersom dere går en fremtid i møte sammen. Da er det nok mer problematisk på sikt at du har det synet du uttrykker over på yrkesvalget hans. Noe som selvsagt vil bli forsterket ved turnusene han skal gå, som du heller ikke liker. Jeg ser for meg at dette vil danne grunnlag for mange konflikter, hvis ikke du forandrer innstilling.

[Gjest Gjest]

om ikke du fikser arbeidstidene hans så dump han. du skal ikke stå i veien for hans drømmer og arbeidsvalg.

da jeg ble sammen med min samboer som er kokk visste jeg godt hva jeg gikk til siden jeg har en far som er kokk. de jobber ofte lange dager og han har sjeldent fri i helgene. når jeg komemr hjem fra skole/jobb så har vi vel en time sammen før han drar til sin jobb. så kommer han hjem mellom 23-00.30. men dette visste jeg før vi ble sammen og jeg føler ikke jeg kan begynne å klage på dette nå.

jeg var innstilt på at det kom til å bli sånn og det fungerer helt fint for oss selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at vi hadde mer tid sammen.

[Gjest Gjest]

Nei, utelukkende fordi han vil dette så sterkt. Har aldri møtt noen som brenner for noe så sterkt før!

Egentlig syns jeg politi virker som en drittjobb. Kjipe arbeidstider, lite lønn, risikofylt arbeid osv. Ser ikke helt fascinasjonen med det, men holder kjeft om det siden dette er den store drømmen hans.

det er heller ikke din oppgave å forstå facinasjonen med å være politi, men du må respektere at andre har denne facinasjonen. orker du ikke arbeidstiden så finn deg noen du kan leve med istedet

[skruf]

Jeg har en mann som jobber mye og med forskjellig turnus. Han er nå snart spesialist, og det har vært en lang vei. Først medisinstudiet der han leste mye, deretter ukurant turrnusjobbing, så masse jobbing som ass.lege før han kunne begynne spesialiseringa si.

Ja, jeg har vært møkkalei mange ganger da jeg har følt at det har vært meg som har dratt hovedlasset hjemme med hus og barn. Det har vært helger da vi ikke har sett hverandre (sammenhengende vakt fra fredag 7.30-mandag 0900) og han bare har vært hjemme og sovet noen timer før han fikk ny utrykkning...

Men det ville ikke falt meg inn å gått fra han pga det. Jeg elsker mannen min som han er, og jobben hans er en del av han. Når begge er hjemme samtidig så har vi det kjempekjekt! Vi passer og på å reise vekk så ofte vi kan, hele familien for å ha skikkelig kvalitetstid, men også bare mannen min og meg for å få være kjærester og ha alenetid.

Husker engang forresten, helt i begynnelsen da vi møttes gikk det 6 uker uten at vi møttes....tøft, men det gikk. Alt går, bare en har den rette innstillinga og de rette følelsene:-)

[Gjest Gjest]

Ikke viktig. Dvs fritt valgt fra øverste hylle er nok 8-16 "best". En får gjøre det beste ut av den tida man har enten det er snakk om mye eller lite tid. Min mann er borte 2/3 av tida (Nordsjøen) men det fungerer bra, det.

[AnonymBruker]

Kjæresten min jobber natt 2-3 uker i månden og jeg jobber bare sein vakter på min jobb. det vil si når han kommer hjem, sover han til jeg skal på jobb, og når jeg kommer hjem så gjør han seg klar til sin neste vakt. deilig den ene uka han har fri da.