Kjæresten er på ferie

[AnonymBruker]

2 uker er ikke mye. Jeg hadde heller satt pris på en sms 2-3 ganger under hans opphold, enn masse korte greier via facebook. Hvis det var jeg som var i USA i 2 uker hadde jeg hatt fullstendig internettfri, men det er nå meg..

Får sett ting litt bedre i perspektiv nå, så takk for det Er nok ikke så ille som mitt lille hode skal ha det til! Hehe... Er vel bare det at jeg savner han

[Gjest Orakel]

Nå har jeg kun lest innlegget til starteren av denne tråden og ikke resten så jeg skal gå direkte til å svare på spm ditt.

Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å la typen sin reise på ferie helt alene ? Det er slikt man bør gjøre sammen.

Det andre jeg tenker på da er at vi kvinner henger opp så opp i hva mannfolk skal synes om oss at vi kutter ut å være kvinner. Vi kvinne er som oftest masete og hvis mannfolk ikke liker det så kan de gå over til det andre kjønn. Ikke vær redd for å mase, du er kjæresten hans og bør få vite hva det er som skjer. Du har faktisk lov til å sette ned et par regler som kjæresten hans !

jeg føler at vi kvinner også er utrolig naive. Det å være så pass åpne til å ha egne ferier til utlandet og egne fester osv, og det å la den andre parten reise til et annet land og det sammen med en annen kompis. Gud vet alt som kan skje der. Vi trur at vi kan stole på dem men, egentlig kan man ikke stole på noen hundre prosent uansett ! Og da snakker vi ikke om avhengighet for typen men la oss innrømme det mannfolk liker nye ting og de liker eventyr. De liker også å tro at de kan gjøre som de vil så lenge man ikke vet om det.

Jeg var sammen med en som hadde en kompis og dama hans var fra usa. Så hun tok typen sin til usa og vet dere det første han gjorde var ? Å gå på strippebar uten å bry seg om hva dama syntes. Og han kommenterte at kvinnene i usa var så deilig. Hvem gjør sånn ?

Så når du lar typen din eller dama de reise helt alene til et annet land og de ikke gidder å høres fra seg i det hele tatt da synes jeg det mangler respekt der. Da må du ta et valg å stole på denne personen (for du lot dem nemlig reise alene) og la det hele ligge eller faktisk tenke på hva som kan skje og gå videre i livet ditt. Finn deg heller noen som ikke vil reise på ferie uten dama eller typen sin.

Så mye som vi jobber i Norge så synes jeg man skal tilbringe ferien sammen med dem man elsker.

Jeg føler dere nordmann har vennskapsforhold. Dere oppfører dere som om dere var venner med kjæresten deres. Det synes jeg er helt feil og egentlig ganske flaut !!

Dere ber om det.

Jeg føler også at kvinner er så opptatt med å være perfekte for mannfolka at de glemmer å være kvinner. For hvis du ikke setter ned regler og bare lar alt gli fordi du er for redd til å bli fremstilt som masete så vil han til slutt tro at alt er lov.

[Gjest Eugene Onegin]

Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å la typen sin reise på ferie helt alene ? Det er slikt man bør gjøre sammen.

I motseting til hva mange tror så er det fult mulig og gjøre ting alene selv om man er sammen med noen

[Gjest Katten.]

*snip*

Og der var en oppskrift på hvordan man ikke skal gjøre det. Hadde blitt gal med en såpass masende, kontrollerende og usikker kjæreste.

Til TS: står det på statusen at det er fra mobilen hans? Da er det en mulighet for at det blir problematisk å svare på meldinger, og han heller vil at du skal ha kontakt der.

Var selv på ferie i nesten to uker fra Madammen. Sendte vel totalt 3-4 sms og ca. det samme fra facebook.

[Gjest Harriet]

Det kommer litt an på hvor langvarig forhold dere har.

Husker for mange år siden (lenge før PC og mobil) så var jeg på en jenteferie uten kjæresten min. Dette fordi ferien var bestilt før jeg traff ham, hadde aldri reist ellers. De to ukene var de lengste i mitt liv. Jeg sendte ham kort og han hadde laget seg kalender hvor han krysset av for hver dag jeg var borte skikkelig romantisk og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å komme hjem fra ferie noen gang.

Etter det så har jeg aldri reist på ferie uten mannen min. På korte turer med venninner og jobb - men aldri flere ukers ferie, det hadde vært utenkelig nå.

Poenget mitt er at jeg forstår deg godt og forstår veldig godt at du er lei deg og lengter etter ham.

[Gjest krystallen]

I motseting til hva mange tror så er det fult mulig og gjøre ting alene selv om man er sammen med noen

Jeg er enig men, slike ting som ferie burde man hatt sammen synes jeg da.

[Gjest krystallen]

Det kommer litt an på hvor langvarig forhold dere har.

Husker for mange år siden (lenge før PC og mobil) så var jeg på en jenteferie uten kjæresten min. Dette fordi ferien var bestilt før jeg traff ham, hadde aldri reist ellers. De to ukene var de lengste i mitt liv. Jeg sendte ham kort og han hadde laget seg kalender hvor han krysset av for hver dag jeg var borte skikkelig romantisk og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å komme hjem fra ferie noen gang.

Etter det så har jeg aldri reist på ferie uten mannen min. På korte turer med venninner og jobb - men aldri flere ukers ferie, det hadde vært utenkelig nå.

Poenget mitt er at jeg forstår deg godt og forstår veldig godt at du er lei deg og lengter etter ham.

Applaus DER har vi et skikkelig kvinnfolk ^^

[AnonymBruker]

Og der var en oppskrift på hvordan man ikke skal gjøre det. Hadde blitt gal med en såpass masende, kontrollerende og usikker kjæreste.

Til TS: står det på statusen at det er fra mobilen hans? Da er det en mulighet for at det blir problematisk å svare på meldinger, og han heller vil at du skal ha kontakt der.

Var selv på ferie i nesten to uker fra Madammen. Sendte vel totalt 3-4 sms og ca. det samme fra facebook.

Nei, det står ikke at det er fra mobilen. Tror han bruker en PC som han låner der nede. Har full forståelse for at man ikke sender så mange meldinger når man er på ferie og opplever masse, men syns bare det er litt skuffende når jeg ser at han er der opptil 2 ganger om dagen uten at jeg hører noe som helst. Forventer ikke lange kjærlighetserklæringer, men en liten oppmerksomhet som bekrefter at han faktisk tenker på meg hadde vært fint. Har så lyst til å fortelle han hva jeg føler om det, men vet liksom ikke... Vil ikke starte noen krangel ut av dette heller.

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hvor langvarig forhold dere har.

Husker for mange år siden (lenge før PC og mobil) så var jeg på en jenteferie uten kjæresten min. Dette fordi ferien var bestilt før jeg traff ham, hadde aldri reist ellers. De to ukene var de lengste i mitt liv. Jeg sendte ham kort og han hadde laget seg kalender hvor han krysset av for hver dag jeg var borte skikkelig romantisk og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å komme hjem fra ferie noen gang.

Etter det så har jeg aldri reist på ferie uten mannen min. På korte turer med venninner og jobb - men aldri flere ukers ferie, det hadde vært utenkelig nå.

Poenget mitt er at jeg forstår deg godt og forstår veldig godt at du er lei deg og lengter etter ham.

Vi har ikke vært sammen så lenge, bare litt over 4 måneder. Og jeg syns det dermed er litt tidlig å begynne å ta hverandre så gitt allerede nå... Er noe sånt som du forteller her som jeg skulle ønske at mitt forhold var, selvom man bare må finne seg i at menn tenker annerledes. Men likevel

[AnonymBruker]

*for gitt skulle det jo stå

[Gjest Katten.]

Nei, det står ikke at det er fra mobilen. Tror han bruker en PC som han låner der nede. Har full forståelse for at man ikke sender så mange meldinger når man er på ferie og opplever masse, men syns bare det er litt skuffende når jeg ser at han er der opptil 2 ganger om dagen uten at jeg hører noe som helst. Forventer ikke lange kjærlighetserklæringer, men en liten oppmerksomhet som bekrefter at han faktisk tenker på meg hadde vært fint. Har så lyst til å fortelle han hva jeg føler om det, men vet liksom ikke... Vil ikke starte noen krangel ut av dette heller.

Aha. Kanskje han har det super-duper-travelt, eventuelt super-duper-artig, men skjønner den er kjip...

[Mermaid Blues]

Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å la typen sin reise på ferie helt alene ? Det er slikt man bør gjøre sammen.

Det andre jeg tenker på da er at vi kvinner henger opp så opp i hva mannfolk skal synes om oss at vi kutter ut å være kvinner. Vi kvinne er som oftest masete og hvis mannfolk ikke liker det så kan de gå over til det andre kjønn. Ikke vær redd for å mase, du er kjæresten hans og bør få vite hva det er som skjer. Du har faktisk lov til å sette ned et par regler som kjæresten hans !

jeg føler at vi kvinner også er utrolig naive. Det å være så pass åpne til å ha egne ferier til utlandet og egne fester osv, og det å la den andre parten reise til et annet land og det sammen med en annen kompis. Gud vet alt som kan skje der. Vi trur at vi kan stole på dem men, egentlig kan man ikke stole på noen hundre prosent uansett ! Og da snakker vi ikke om avhengighet for typen men la oss innrømme det mannfolk liker nye ting og de liker eventyr. De liker også å tro at de kan gjøre som de vil så lenge man ikke vet om det.

Jeg var sammen med en som hadde en kompis og dama hans var fra usa. Så hun tok typen sin til usa og vet dere det første han gjorde var ? Å gå på strippebar uten å bry seg om hva dama syntes. Og han kommenterte at kvinnene i usa var så deilig. Hvem gjør sånn ?

Så når du lar typen din eller dama de reise helt alene til et annet land og de ikke gidder å høres fra seg i det hele tatt da synes jeg det mangler respekt der. Da må du ta et valg å stole på denne personen (for du lot dem nemlig reise alene) og la det hele ligge eller faktisk tenke på hva som kan skje og gå videre i livet ditt. Finn deg heller noen som ikke vil reise på ferie uten dama eller typen sin.

Så mye som vi jobber i Norge så synes jeg man skal tilbringe ferien sammen med dem man elsker.

Jeg føler dere nordmann har vennskapsforhold. Dere oppfører dere som om dere var venner med kjæresten deres. Det synes jeg er helt feil og egentlig ganske flaut !!

Dere ber om det.

Jeg føler også at kvinner er så opptatt med å være perfekte for mannfolka at de glemmer å være kvinner. For hvis du ikke setter ned regler og bare lar alt gli fordi du er for redd til å bli fremstilt som masete så vil han til slutt tro at alt er lov.

Og hvis dette er "oppskriften" på hvordan kvinner skal være, kjenner jeg at jeg er SJELEGLAD jeg ikke er lesbisk. Steike, får jo forpliktelsesangst bare av å lese halvparten her! Høres mer ut som en forbedringsanstalt for bananskallrøykende kunstløpere enn et forhold. Hvorfor i alle dager skal man ikke være venn med kjæresten sin? Min oppfatning er at det måtte være det optimale!

Tror nok mannfolk som synes regimet skissert over virker i overkant strengt heller vil finne seg ei jente som ikke gidder å leke KGB med livet hans istedet for å "gå over til det andre kjønn". Vanskelig å "bli" homo, sjø.

Får heller finne meg i å være "mindre kvinne" hvis alternativet er å ha båndtvang på kjæresten. Tror man holder best på en kjæreste med åpne armer, fangenskap og kontroll har ingenting med kjærlighet å gjøre.

TS, rusle deg en tur ut i finværet, dra på café med ei venninne eller fem, ring foreldrene dine, kjøp deg nye sko, les ut den der boka du aldri ble ferdig med, støvsug bak sofaen, skriv postkort til bestemor, rydd i undertøysskuffen, se piggsvin som spiser gulrot og få litt diabetes av hvor søt den er, spis is, kjøp et sudoku-hefte og ikke gi deg før du har løst alle - og vips så er han hjemme igjen, med masse spennende å fortelle

La ham få tid til å lete staten rundt etter en gave til deg nå, da. Rekker jo ikke det hvis han skal sitte på face og svare på meldinger

Edit: typo

Endret 9. april 2011 av Mermaid Blues

[Gjest SelvesteTerese]

2 uker i USA er jo ingenting! Jeg hadde hatt det så travelt at jeg hadde ikke hatt tid til internett engang.

Han koser seg, og det trenger ikke bety at han ikke gidder å ta kontakt, men at han har mye han skal oppleve, det er jo USA vi snakker om! Er man på tur så er man på tur, da skal det oppleves, ikke sitte inne på en svett internett café.

[Cata]

2 uker i USA er jo ingenting! Jeg hadde hatt det så travelt at jeg hadde ikke hatt tid til internett engang.

Han koser seg, og det trenger ikke bety at han ikke gidder å ta kontakt, men at han har mye han skal oppleve, det er jo USA vi snakker om! Er man på tur så er man på tur, da skal det oppleves, ikke sitte inne på en svett internett café.

I utgangspunktet enig, men synes det blir litt annerledes når han likevel er innom FB jevnlig. Da hadde det ikke skadet med en liten melding til kjæresten i samme slengen.

[Gjest Harriet]

Og hvis dette er "oppskriften" på hvordan kvinner skal være, kjenner jeg at jeg er SJELEGLAD jeg ikke er lesbisk. Steike, får jo forpliktelsesangst bare av å lese halvparten her! Høres mer ut som en forbedringsanstalt for bananskallrøykende kunstløpere enn et forhold. Hvorfor i alle dager skal man ikke være venn med kjæresten sin? Min oppfatning er at det måtte være det optimale!

Tror nok mannfolk som synes regimet skissert over virker i overkant strengt heller vil finne seg ei jente som ikke gidder å leke KGB med livet hans istedet for å "gå over til det andre kjønn". Vanskelig å "bli" homo, sjø.

Får heller finne meg i å være "mindre kvinne" hvis alternativet er å ha båndtvang på kjæresten. Tror man holder best på en kjæreste med åpne armer, fangenskap og kontroll har ingenting med kjærlighet å gjøre.

TS, rusle deg en tur ut i finværet, dra på café med ei venninne eller fem, ring foreldrene dine, kjøp deg nye sko, les ut den der boka du aldri ble ferdig med, støvsug bak sofaen, skriv postkort til bestemor, rydd i undertøysskuffen, se piggsvin som spiser gulrot og få litt diabetes av hvor søt den er, spis is, kjøp et sudoku-hefte og ikke gi deg før du har løst alle - og vips så er han hjemme igjen, med masse spennende å fortelle

La ham få tid til å lete staten rundt etter en gave til deg nå, da. Rekker jo ikke det hvis han skal sitte på face og svare på meldinger

Edit: typo

Jeg tviler på at du har vært skikkelig forelsket noengang - har du det? TS skriver at de har vært sammen i 4 mnd, det vil jo si at han har reist midt i den sterkeste forelskelsen. Forstår veldig godt at hun er fortvilet. Jeg syntes det var grusomt å late som ingenting når mannen min gikk ut på byen med kollegaer i starten av forholdet vårt. Dette fordi man fremdeles er oppover ørene forelsket (som regel), og man har ikke rukket å bli trygg på hverandre enda. Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i 5 mnd når jeg reiste til syden på 2-ukers ferie, husker enda da han kom og besøkte meg første gang etter hjemkomsten. Vi var like usikre og sjenerte begge to. Husker det som om det skulle vært igår selvom det er 26 år siden

Så vil litt medfølelse med TS, det er helt natulig å være sånn i starten av et forhold.

[Mermaid Blues]

Jeg tviler på at du har vært skikkelig forelsket noengang - har du det? TS skriver at de har vært sammen i 4 mnd, det vil jo si at han har reist midt i den sterkeste forelskelsen. Forstår veldig godt at hun er fortvilet. Jeg syntes det var grusomt å late som ingenting når mannen min gikk ut på byen med kollegaer i starten av forholdet vårt. Dette fordi man fremdeles er oppover ørene forelsket (som regel), og man har ikke rukket å bli trygg på hverandre enda. Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i 5 mnd når jeg reiste til syden på 2-ukers ferie, husker enda da han kom og besøkte meg første gang etter hjemkomsten. Vi var like usikre og sjenerte begge to. Husker det som om det skulle vært igår selvom det er 26 år siden

Så vil litt medfølelse med TS, det er helt natulig å være sånn i starten av et forhold.

Søtt, men du er temmelig langt ute på sjøen uten påhengs og redningsvest nå Mitt forrige forhold startet med 20 mils avstand, og de første 3-4 mnd så vi hverandre maks annenhver helg. Siden vi ble sammen rett før sommerferien hadde begge planlagt hver sin ferietur med venner også, som vi selvsagt ikke avlyste. Var så forelska at jeg trodde jeg skulle dø på meg, men istedet for å plage meg selv med at jeg ikke fikk meldinger i hytt og gevær av typen brukte jeg heller tida med venninner og familie. INGENTING blir bedre av å sitte inne og glo stivt på face/mobilen og synes synd på seg selv. Eneste man oppnår er at selvtilliten synker og klokka går baklengs.

Viser faktisk medfølelse med TS jeg, ved å foreslå at hun gjør noe hyggelig istedet for å plage seg selv. Blir feil det også, sikkert?

[Gjest Ms. Raggsokk]

To uker er INGENTING. Len deg tilbake, slapp av og slutt å mase på han. Vil han ikke svare, så vil han ikke. La han more seg, og spør han heller når han kommer hjem.

[Gjest Eugene Onegin]

Jeg er enig men, slike ting som ferie burde man hatt sammen synes jeg da.

Vel om man er gift og har barn så kan jeg si meg enig at man burde gjort det sammen. Men også da går det fint an og gjøre ting alene

men folk har jo forskjellig syn på ting

[Gjest Harriet]

Søtt, men du er temmelig langt ute på sjøen uten påhengs og redningsvest nå Mitt forrige forhold startet med 20 mils avstand, og de første 3-4 mnd så vi hverandre maks annenhver helg. Siden vi ble sammen rett før sommerferien hadde begge planlagt hver sin ferietur med venner også, som vi selvsagt ikke avlyste. Var så forelska at jeg trodde jeg skulle dø på meg, men istedet for å plage meg selv med at jeg ikke fikk meldinger i hytt og gevær av typen brukte jeg heller tida med venninner og familie. INGENTING blir bedre av å sitte inne og glo stivt på face/mobilen og synes synd på seg selv. Eneste man oppnår er at selvtilliten synker og klokka går baklengs.

Viser faktisk medfølelse med TS jeg, ved å foreslå at hun gjør noe hyggelig istedet for å plage seg selv. Blir feil det også, sikkert?

Det er alltid feil å heve seg over andre mennesker og bagatellisere folks følelser.

Dessuten er det stor forskjell på et forhold som starter med 20 mils adskillelse og et forhold som starter ved at man ser hverandre hver dag i flere måneder før den ene parten reiser på ferie.

TS fremstår for meg som en sunn og normal kvinne som er dypt forelsket og ikke redd for å vise det.

Jeg har vært gift i over 20 år og mannen min har jobbet på andre siden av jordkloden de siste årene. Selvom han var mye opptatt så klarte han alltid å få tid til en daglig samtale med meg.

Ser jo her at svært mange synes det er helt ok å være på 2 ukers ferie uten kontakt med partneren hjemme. Og selvom svært mange liker å være tøffe og si at hun må skjerpe seg, så går det faktisk an å vise litt forståelse for at noen er annerledes enn deg selv. Det er ikke alle som synes man er tøff og stilig fordi man ikke bryr seg om at kjæresten er på 2-ukers ferie uten å gi lyd fra seg, tvert imot, vil nå jeg si.

[Mermaid Blues]

Det er alltid feil å heve seg over andre mennesker og bagatellisere folks følelser.

Dessuten er det stor forskjell på et forhold som starter med 20 mils adskillelse og et forhold som starter ved at man ser hverandre hver dag i flere måneder før den ene parten reiser på ferie.

TS fremstår for meg som en sunn og normal kvinne som er dypt forelsket og ikke redd for å vise det.

Jeg har vært gift i over 20 år og mannen min har jobbet på andre siden av jordkloden de siste årene. Selvom han var mye opptatt så klarte han alltid å få tid til en daglig samtale med meg.

Ser jo her at svært mange synes det er helt ok å være på 2 ukers ferie uten kontakt med partneren hjemme. Og selvom svært mange liker å være tøffe og si at hun må skjerpe seg, så går det faktisk an å vise litt forståelse for at noen er annerledes enn deg selv. Det er ikke alle som synes man er tøff og stilig fordi man ikke bryr seg om at kjæresten er på 2-ukers ferie uten å gi lyd fra seg, tvert imot, vil nå jeg si.

Du leser ting i innleggene mine som ikke er der. Blir ganske slitsomt å diskutere på den måten, men ok. Jeg har IKKE verken bagatellisert TS' følelser eller sagt hun skal skjerpe seg. Det var dine ord. Du har derimot hevdet at jeg sannsynligvis ikke har vært forelsket og ikke kan sette meg inn i TS' situasjon. Når jeg da korrigerer dette, mener du at jeg fremdeles ikke aner hva jeg snakker om fordi jeg valgte å gå inn i et avstandsforhold. Kjedelig å ta feil, skjønner jeg, men du trenger faktisk ikke å undervurdere verken mitt følelsesregister eller min intelligens av den grunn.

Og det handler ikke om å ikke BRY seg om at kjæresten er på ferie uten å gi lyd fra seg (og her har han faktisk gjort det, han gir bare ikke nok lyd!) - det handler om at man faktisk ikke kan nekte kjæresten å reise på ferie med kompiser eller alene, og at man kanskje heller bør gjøre det beste utav ventetiden til han kommer tilbake. Trene litt på avstand, det er neppe siste gang de ferierer hver for seg.

Fullt klar over at folk er forskjellige, men må man alltid gjøre det verste utav en kjedelig situasjon? Synes du virkelig det er bedre at TS sitter inne og har det trasig i to uker mens hun venter på svar fra en kjæreste som er opptatt på ferie med en kompis, enn at hun drar ut og møter venninner? Og at vi skal oppfordre henne til å være irritert på ham, istedet for å gjøre noe trivelig? Jeg nekter å tro at han tar henne for gitt, eller at han ikke savner henne bare fordi han ikke sender meldinger. Trolig har han det fint (og travelt) på tur, og vil vente til han kommer hjem med å fortelle alt. Eller kanskje er han som enkelte jeg kjenner: med en gang man sender en "savner deg"-melding blir man akutt klar over hvor mye man savner kjæresten, og dermed stuper humøret.

Fint for dere at dere har hatt bra telefonkontakt, men menn er faktisk forskjellige de også, og det at han ikke har det samme kontaktbehovet betyr ikke at han ikke bryr seg og ikke savner henne.