Trenger noe "mer"... Hvor viktig er det?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med samboeren min i 5år. Han har vært gift før, og er ikke veldig ivrig på å snakke om temaet. Det endte i krangel sist jeg tok dette opp. Presser han ikke på noen måte, men prøver å få i gang en kommunikasjon rundt dette. Jeg ønsker ikke å gifte meg ennå, men ønsker dette om noen år. Han sier han vil gifte seg med meg etterhvert, men det kan gå endel år. Jeg aksepterer han sitt syn, men jeg føler jeg trenger "noe". Er det urettferdig å ta opp om det går an å være forlovet i disse årene? Jeg trenger å føle at vi er på vei mot det samme......?

Jeg vet han synes det var et nederlag å bli skilt, og jeg ser den.... Jeg sier aldri at jeg vil gifte meg nå, eller maser rundt dette. Føler at jeg er tolerant.

Han sier han vil leve med meg for bestandig, og tviler ikke på hans kjærlighet heller. Men jeg mangler som sagt "noe".

Vi eier endel sammen, og det er særkullsbarn inne i bildet, så praktisk sett hadde det vært enklest å gifte seg.

Trenger virkelig noen råd, og om det bare er teit å ta opp det ang forlovelsen. Er så vanskelig å kjenne på det at jeg trenger noe mer her....

[NovaFlare]

Jeg forstår han, og jeg forstår deg. Etter 5 år fridde jeg selv til eksen min, jeg trengte også noe mer. Hadde han sagt nei, hadde jeg gått. Men det er fordi vi var inne i vårt 6 år og vi hadde ingenting annet som bant oss som f.eks felles eiendom eller gjenstander. Hadde han sagt nei, hadde jeg tatt det som... et nei.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at han ikke ville giftet seg med meg nå, og det er ikke noe jeg trenger ennå heller. Men hva om jeg "foreslår" forlovelse, og legger til at det ikke er noe stress ang å bli gift, men en bekreftelse på at vi skal dit etterhvert? Blir det bare for teit?

Vi har barn i bildet + eiendommer, biler osv. Er ikke bare bare å gå heller. Vil ikke at det skal være over, men trenger noe mer

[NovaFlare]

Da jeg fridde, krevde jeg ikke å gifte meg, men jeg ville ha den offentlige forpliktelsen det er å bære en ring, og en bekreftelse på at, ja, med tiden vil jeg gifte meg med deg, uavhengig av når det blir. Hvis han ikke hadde kunnet bære en ring for min skyld i noen år, hadde jeg blitt skeptisk til om han holdt bakdøren åpen. Men det er meg. En forlovelse kan man alltids bryte, men min mening er at hvis han vet han vil ha deg for alltid skulle det ikke være noe offer å bære en ring.

[AnonymBruker]

Noen forslag til hvordan jeg kan ta dette uten at det blir en krangel, og at jeg bare føler meg masete??

[NovaFlare]

Masete vil du virke uansett, dersom du tar dette opp mer enn én gang til. Så du får jo avgjøre hvor viktig det er for deg og stille et ultimatum. Vil du ikke det må du nesten bare vente og se.

[AnonymBruker]

Han skal vekk i halvannenuke, så tror jeg venter til han kommer hjem. Orker ikke være frustrert hjemme hvis det ender i en diskusjon.. Kunne ikke alt bare gått på skinner?!

Får ta det rolig, og si noe om at jeg trenger en bekreftelse på en måte.... Hva om jeg får til svar at han sier han vil tilbringe livet med meg, og at jeg ikke må mase om dette.

Uff, slitsomt å være kvinnemenneske

[AnonymBruker]

Setter veldig pris på å få fler innspill på denne. Noen andre som har hatt lignende erfaringer, eller vil gi meg noen råd......?

[Niennas]

Dette er tydeligvis noe han sliter med, og selv om jeg skjønner at dette ikke er lett for deg heller, så tror jeg det stikker dypere hos han. Hadde jeg vært deg, så ville jeg faktisk prøvd å la det ligge.

Når han giftet seg med eksen sin, så trodde han at dette kunne vare livet ut. Det måtte han "bevise" for hele verden, og han tok feil. Han er vel redd for at det skal skje igjen, han føler seg tydeligvis trygg med deg sånn som han har det nå. Når han er klar, så frir han.

[AnonymBruker]

Dette er tydeligvis noe han sliter med, og selv om jeg skjønner at dette ikke er lett for deg heller, så tror jeg det stikker dypere hos han. Hadde jeg vært deg, så ville jeg faktisk prøvd å la det ligge.

Når han giftet seg med eksen sin, så trodde han at dette kunne vare livet ut. Det måtte han "bevise" for hele verden, og han tok feil. Han er vel redd for at det skal skje igjen, han føler seg tydeligvis trygg med deg sånn som han har det nå. Når han er klar, så frir han.

Ja, jeg vet at han er redd for at dette skal ende med skilsmisse, det er derfor han sier at han må vente noen år... Hun maste seg til giftemål og var utro et par år etterpå, så tror han føler seg "lurt" hvis man kan kalle det det.

Jeg forstår feks uten at han har sagt noe at et kirkebryllup er uaktuelt, det skjønner jeg veldig godt.

Men..... Synes dette er vanskelig, og kanskje du har rett, at jeg bør la det ligge en stund.

Venner og bekjente begynner å nevne på dette også, synes det er litt ubehagelig og vet ikke helt hva jeg skal svare? De har jo igrunn ikke noe med hvordan vi ønsker å leve sammen men...

[Niennas]

Ingen har noe med om "Skal ikke dere få barn snart da?", når sannheten er at "dere" har prøvd i to år, uten å klart det. Folk spør om masse piss uten å ha noe med det. Jeg forstår din frustrasjon, absolutt! Men som sagt, jeg tror det stikker dypere hos han. Det du kan gjøre er at etter han kommer hjem igjen, så setter dere dere ned, også sier du unnskyld for at du maste, men .... Også forklarer du han din side av saken. Legg det så dødt. da føler han ikke presset, men du har plantet en spire som han kan begynne å tenke på

[AnonymBruker]

Ja, jeg må i allefall ikke legge det frem på en måte der han føler seg presset.. Jeg må få det frem på en eller annen måte at jeg ville følt meg mer knyttet til hverandre om vi fikk en ring på fingeren, selvom vi ikke har gifteplaner før om noen år. Må passe meg så han ikke tror at jeg vil gifte meg NÅ, for det stemmer ikke. Jeg vil jo vente på han, men jeg vil på en måte ha en "bekreftelse" på at det skal skje en gang i fremtiden...