Gå til innhold

Ødelegger han meg psykisk?


Gjest anonym-jente 21

Anbefalte innlegg

Gjest anonym-jente 21

Hei!

Jeg og samboer har vært kjærester i godt over 2 år nå. Jeg er 21 og han 24. Vi har bodd sammen i 1 år. Jeg elsker han så mye, derfor gjør denne situasjonen så forferdelig vondt.

Det hele startet for 8-9 mnd siden, med at jeg tok han i å røyke hasj. Jeg har nulltolleranse for narkotiske stoffer, så jeg gav han valget mellom meg, eller det å røyke "hasj en gang iblant"(som han selv sa det) Han ba om tilgivelse, og lovet at han aldri skulle gjøre det igjen. Og ba om èn sjanse til. Jeg trodde han selvfølgelig og valgte å stole på han, noe jeg ikke burde gjort. Etter dette tok jeg han i å røyke hasj flere ganger, da jeg har kjent lukt og merket det godt på han. Han har lovet, lovet og lovet og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt han nye sjanser.

Jeg har nå den siste tiden funnet ut at dette ikke er det eneste dopet han holder på med, men også en sjelden gang kokain som partydop når han er ute med venner. Han klarer sjelden å lyve til meg lenger, da jeg så si alltid klarer å få frem sannheten ved å ikke gi meg på det jeg tror og mener. Jeg vet at hasjbruken har minsket betraktelig de siste mnd'ene, da jeg har sagt at hvis han ikke klarer å slutte med det, kan vi ikke leve livet sammen. Men dette hjelper lite, da jeg nå har funnet ut dette med kokain.

Han sier han ikke skal røre det mer, men hvordan skal jeg klare å tro på det denne gangen? når han har løyet til meg så mange ganger.

Dette er ikke det eneste problemet:trist: Han virker også litt manipulerende ovenfor meg, jeg vet ikke sikkert..men..

Hvis jeg ikke gjør ting på hans måte, blir det bråk. Som f.eks hvis jeg ikke lager maten på den måten han ville ha laget den. Da får jeg høre hvor udugelig jeg er, hvor dum i huet jeg er osv. Han kan kalle meg alt fra drittkjerring til hjernedød. Han sier det er jeg som provoserer han til dette, fordi jeg ikke gjør som han sier. Gjør jeg noe galt når jeg svarer og kjefter tilbake da? :( Jeg kan si at han får holde kjeft, hvis jeg skal lage mat. Eller så får han lage den selv. Når jeg svarer på den måten, kan han dytte på meg..og true med at han har lyst til å slå meg. (Noe han aldri har gjort..)Han har en god jobb og mange liker han godt, derfor tror jeg ingen ville trodd på meg om de viste hvordan ting var.

Skal jeg ut med venner på dagtid, og han ikke er med. Får jeg sms etter et par timer, hvor det står: hvor er du? når kommer du hjem? svarer jeg ikke innen 5-10 min, blir han sur og sender sms hvor det kan stå: svar da!! Det virker som om han liker å ha kontroll, eller er det bare jeg som innbiller meg det? Han gjør akkurat det han vil, en gang iblant kan han høre etter hva jeg mener. Men stort sett har ikke jeg noe å si. Han har også stjelt penger fra meg, og brukt visa kortet mitt uten at jeg har vist om det.

Jeg har lest sms på mobilen hans etter at jeg fant ut dette med narkotika bruket. Og har forferdelig dårlig samvittighet for dette. Men jeg har følt meg så hjelpesløs og ikke vist om jeg kan stole på han i det hele tatt, når det kommer til alt. Gjør dette meg til en dårlig kjæreste? Jeg fant blant annet ut at han snakket stygt om meg til en annen jente. Fant også sms der hvor han prtatet med en kompis om ei jente, virket litt som at han har vært utro mot meg, men jeg har jo ingen konkrete bevis :( Har konfrontert han med dette, men han nekter..såklart!

Jeg har aldri snakket stygt om han til noen, hverken venner eller familie. Jeg er ei jente som er til å stole på, og kunne aldri gått bak ryggen hans på den måten. Uansett hvordan han er mot meg, får jeg meg ikke til å snakke stygt om han. Jeg er vel redd for hva venner og familie vil si :/

Alt dette "styret" knuser meg helt. Jeg har aldri vært så pysikisk sliten noengang, og blir helt kvalm av tanken på alle bekymringene jeg har når det gjelder dette. Jeg har knekt sammen flere ganger i det siste foran han, og skreket at jeg ikke orker dette mer. Da sier han at jeg er psykisk ustabil, og at jeg burde komme meg til psykolog. Og ja, jeg er kanskje psyikisk ustabil, men jeg var aldri sånn før..dette har kommet det siste året :( Er det jeg som er gal, eller hva? Har forsøkt å si til han at det er han som gjør meg syk, men det virker ikke som det går inn.

I det ene øyeblikket er jeg alt for han, og han elsker meg..sier han. I det andre, virker det som at jeg ikke betyr noenting.

Dette ble et langt innlegg, men følte jeg måtte få ut litt av furstrasjonen.

Hilsen meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Kanskje dere rett og slett bare ikke passer sammen? Jeg ser ikke helt problemet med hasjrøykingen, selvom jeg aldri kunne funnet på å røyke selv f.eks. Men for noen er det en stor sak. Jeg synes det er litt rart å lese at du skriver at du har gitt han nye sjangser, samtidig forstår jeg at dette er en stor sak for deg. Som sagt, jeg tror kanskje dere ikke passer sammen når han tydeligvis synes det er helt greit og du ikke. Jeg synes ikke du er i en posisjon til å bestemme over rett og galt her, selvom det ikke passer for deg om du skjønner hva jeg mener.

Når det kommer til de andre punktene du nevner, så finner jeg de mer betenkelig og uansett hvor glad du er i han, ingenting å satse på! Kom deg vekk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heloise

Jeg håper du har styrke nok til å gå fra han før han ødelegger deg.

Jeg -ser- problemet med hasjrøykinga, jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som røyker "vanlige" sigaretter engang.

Men det er ikke hasjen som er problemet her, det er det at han rett og slett (ut ifra det du skriver) ikke har respekt for deg. Forholdet deres er "hans" ikke deres. Du er hans, ikke din egen.

At han har tatt penger fra deg er også et stort No-No. For meg er dette klare tegn på at det går helt feil vei.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde jag aldri funnet meg i.... Du får tenke på det på denne måten, elsker du han mer enn du elsker deg selv? Helt seriøst.. et slikt forhold kan ødelegge hele din personlighet..

Jeg vet ikke hvordan dere har det sammen sånn til vanlig, men er det virkelig verdt det? Ja, om du gjør det slutt vil du bli ødelagt i noen måneder / lengre /mindre, men vil du heller ødelegges mer og mer hver dag?

Han hørtes utrolig manipulerende ut, og holder man litt på med slike sterke stoffer, blir det oftest mer etter hvert, det sier vell seg selv..

Var han slik i begynnelsen også? Eller er det slikt som har utviklet seg etter han begynte med stoff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg lever tydeligvis i en annen verden her, det er da helt normalt å prøve kokain uten at man ender opp som narkoman av den grunn. Det er da mer vanlig enn de fleste tror å røyke hasj og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg snakket nok litt for fort :) Men om man bruker det som et partydop, er det stor sannsynlighet for at man vil ha mer etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Folk som bruker narkotika er som regel ikke til å stole på. Du kommer ikke til å klare å stole på han igjen og mest sannsynlig kommer han til å lyve til deg om han har røykt eller tatt noe mer igjen.

Personlig synes jeg ikke det er det at han har røykt hasj som er det verste, men at han løyet til deg og det at han trykker deg ned. Hadde selv aldri orket å være sammen med en som snakket slik til meg og fikk meg til å føle meg så dårlig, føler du ikke at du er verdt mer enn det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til deg over her som forsvarer og uskyldiggjør narkotika, skam deg! Tror du at de tunge narkomane i Oslo startet med heroin? NEI! Ofte starter det i det små(hasj) litt nå og da, og etter hvert får man lyst på mer og mer, og trangen etter sterkere stoffer sniker seg innpå. Det er en grunn for at både narkomane selv og tidligere narkomane ber de unge i dag om å holde seg langt unna dritten. Det har ødelagt mange liv! Jeg er fullt klar over at ikke alle som prøver narkotika blir avhengige, men dette har man aldri en garanti for. Og ettersom man har gått fra hasj til kokain, kan det neste steget være verre stoffer.

Jeg ville ha gjort det slutt, om jeg var deg. Det er en utrolig trist situasjon synes jeg, men jeg har hørt mange skrekkhistorier om hvor den ene i parforholdet har narkotikaproblemer, og den andre parten blir dratt inn i noe h*n ikke burde ha blitt dratt inn i. Narkogjeld som blir overført til den "rene" parten, og drapstrusler. Jeg synes det virker som om han har lite respekt for deg, slik han kontrollerer og styrer deg. Slike bør man holde seg langt unna. Når man i tillegg ikke er åpen om ting, og lyver gang på gang, burde det ringe i en bjelle. Gjør deg selv en tjeneste, uansett hvor vondt det er, og kom deg unna. Du fortjener garantert mye bedre enn dette! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mia31

De som sier at de aldri kunne funnet seg i dette har aldri vært i en sånn situasjon!!

Ang. narkotika. Helt enig med deg! Null toleranse. Likevel tolererer du det ved å tilgi han.

Du vet han ikke er til å stole på, og han vet du tilgir..

Jeg har selv vært i et forhold som var såpass ustabilt at jeg aldri tørte å fortelle de rundt meg hvordan det faktisk stod til hjemme hos oss. Jeg forsvarte han, og lot han komme unna med masse. Mitt liv når jeg kom hjem fra jobb ble styrt utifra hans humør.

Tror ikke det hjelper hva andre sier, du må finne ut av dette selv desverre.

Finne ut hva du selv ønsker, hvordan du vil at livet ditt skal være.

Det er tøft!

Ikke alle skjønner dette, men er blir "avhengig" av det negative også. Rutine er desverre trygt. Du må stole på deg selv, og kjenne etter på kroppen din.

Du vet selv svaret på om dette er et bra forhold, ikke sant?!

Jg tok opp lån, gikk på visninger, budrunde og kjøpte leilighet bak hans ryg.

Rett og slett fordi jeg ikke visste at når jeg sa jeg ville ut måtte jeg forte meg.

Ikke trygt, psykisk mishandling kan også fort utvikle seg til fysisk.

Begge deler er farlig!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som sier at de aldri kunne funnet seg i dette har aldri vært i en sånn situasjon!!

Hva vet vel du om det. Hva man har tolerert i fortiden og hva man tolererer når man blir eldre og får litt mer erfaring i livet er to forskjellige ting.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare var hasjrøykingen, ville jeg oversett det, men han virker kontrollerende. Ville aldri funnet meg i å bli dyttet og kommentarer om at han får lyst til å slå. Men nå er jeg ikke i din situasjon, har vært sammen med kontrollerende menn og det fungerte ikke. Jeg håpet det beste, men ser i dag at jeg burde gått fra forholdet lenge før. Hvis jeg hadde gått i terapi og vært ærlig hadde jeg kanskje sett litt klarere etterhvert, så å prate med fastlegen er en ide. Man vil helst ikke plage venner og familie med interne problemer i forholdet og det er ikke sikkert man får gode råd. Er selv blitt rådet til holde ut pga økonomien. Ble helt satt ut og nesten kvalm, og fulgte ikke rådet. Det gikk bra og jeg klarte meg fint økonomisk som singel.

Jeg var i mange år sammen med en som røyket hasj i dager i strekk. Ofte ble jeg litt lei fordi vi var i forskjellig modus, og jeg som var nykter syntes ikke alle de strålende ideene var like fantastiske som han. Men jeg sa fra, og han modererte røykingen litt. Han forstod problemstillingen. Vi samarbeidet ofte yrkesmessig i tillegg til å være samboere og kjærester og bestevenner. Han kjøpte ikke mer en femgrammer, men kanskje to og det gikk bare par dager på røyking, gjerne med stua full av hans kamerater, de spilte sjakk f.eks. Sant og si gjorde det meg ingenting, han var veldig kreativ og plaget ikke meg. Jeg hadde ingen lyst til å forandre hans røykevaner, men ble lei når det kunne gå fire fem dager i strekk og vi løste det ved å møtes på halvveien. Men jeg overvåket ikke hans røyking eller kommenterte den mer etter å ha sagt fra en gang. Og jeg sa ikke fra før han var nykter og helt seg selv igjen.

Men i ditt tilfelle, ville jeg prøvd å prate med han. Kanskje han er vokst opp med at kritikk er vanlig - og er preget av det. Jeg ville oversett kokain, hvis det bare er par ganger, men ville sagt at pulver er noe du ikke vil omgi deg med (jeg ville ikke godta det, men det skjedde også, par ganger i året i en periode på par år, men jeg følte ikke at det gikk utover noe så lenge det ikke preget hverdagen). Han (vi) var litt eldre enn dere, og jeg var ikke redd for at han skulle overdrive og bli avhengig. Men har hørt yngre venninner fortelle at det nesten er håpløst å finne ok kjæreste, de fleste styrer med litt for mye pulver, de man møter på byen. SElv om de er i jobb, eller studerer, så tror det er veldig utartet og et problem som ikke er blitt satt helt fokus på.

Ts, jeg vet ikke hva du skal gjøre. Vi er ganske forskjellige og du har nulltoleranse også til hasj. En ting må du oppgi og det er å forandre han. Hvis du føler at du kan godta en viss mengde røyking, må du aldri føre journal og overvåke han. Det kan være at din holdning til hasj, gjør han slem fordi han føler du tråkker på han og vil forandre han. Det beste er at dere setter dere ned og prater sammen. Du skal ikke finne deg i å bli kritisert for matlaging, selv om han kanskje er flinkere på kjøkkenet enn deg. Da får han heller lære deg. Ofte har man mye å hente fra hverandre hvis man ikke lager kjøkkenet tll en kamparena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg lever tydeligvis i en annen verden her, det er da helt normalt å prøve kokain uten at man ender opp som narkoman av den grunn. Det er da mer vanlig enn de fleste tror å røyke hasj og.

jada det er mer vanlig enn man tror. selv har jeg brukt både det ene og det andre for noen år tilbake når jeg var ute å festa. nå røyker jeg bare av og til. men poenget er at TS ikke vil ha slikt i sitt liv og det må man respektere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg ut av det før det er for sent! Det kommer ikke til å bli bedre, HAN kommer ikke til å bli bedre. Har selv vært i en lignende situasjon og det ble ikke bedre. Jeg elsket han av hele mitt hjerte men han var i ferd med å ødelegge meg, og det høres ut som om det samme er i ferd med å skje med deg og TS! Tenk på deg selv og ikke han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet ikke om jeg leste halve innlegget en gang, men det var MER enn nok til få meg til å mene at du bør komme deg vekk fra han snarest mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontrollerende, har lyst til å slå, holder ikke det hanb lover og bruker narkotiske stoffer som kødder med hjernen din... det han holder på med ødelgger han psykisk-ser tendensene her allerede med ustabil oppførsel- kom deg vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rakrygget

HA ha ha! Jeg ler så jeg griner :skratte: TS henger etter en fyr som doper seg jevnlig! :skratte: Å fantastisk! Lykke til med å kaste vekk livet ditt :goodbye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Huff, ja, hva er det du har rotet deg opp i da :/

Forferdelig situasjon som jeg ikke kan unne noen. Men, hvorvidt det er et resultat av økt narkotikamisbruk, eller om han har vært slik hele tiden, så har han brutt tilliten fere ganger for mye.

Jeg tror ikke du vil komme til å kunne stole på han igjen, ialleall i nærmeste framtid, siden det allerede finnes mange "hemmeligheter" mellom dere (pengeproblemer, utroskap og narkotikamisbruk). Disse tingene er naturligvis ødeleggende for alle kjærestepar, men når dette lyves om er det tydelig at denne gutten ikke har respekt for deg i det heletatt - og at han bruker deg.

Jeg ser en del tegn på at han har mistet kontroll over seg selv. Når man har kommet dit at man lyver for sin kjæreste om slike ting så er det MYE som skal til for at tillitsgrunnlaget skal kunne reetableres. Han stjeler penger fra visakortet ditt, er muligens utro og har endt opp i ett miljø der det brukes narkotika - og i tillegg oppfører seg på en kontrollerende og manipulerende måte, som KUN er ment for å bryte deg ned (bevist eller ubevist).

Desverre, men her er det ikke mer å hente fra han. Her er det snakk om så store personlige problemer at han trenger hjelp. Det er meget mulig at han selv befinner seg i ett helvette nå, eller kanskje han synes dette er "morro" og at han kun lever livet, hva vet jeg, men DU har ikke godt av å være i ett slikt forhold.

Forholdet mellom dere eksisterer ikke lenger slik som du kjenner det. Kun minnene og et sterkt sterkt ønske om at ting skal stabilisere seg og bli slik som før.

Dette er naturligvis svært enkelt for oss utenforstående og si at du bude gå fra kjæresten din, men jeg tror også du vet selv hva som er det rette å gjøre her. Han vil forhåpentligvis forandre seg, men det vil ikke skje over natten - dette krever at han tar noen nye valg og prioriteringer i livet sitt, på egen hånd. Du kan selvfølgelig stå ved han side, men ikke som mer enn en venn.

Du må ta deg en go prat med fyren, fortell hva du har forttalt oss. Han vet ikke at du føler slik som du gjør, men la oss håpe på at han gjør det snart, om ikke en gang i framtiden.

Og se på det slik at om dere to skal ha en evt. framtid som ett par, så er det det fortsatt rett av deg å gå fra han. Så vil dere kanskje etter tid finne sammen igjen, om det skulle være meningen, og dersom du er i stand til å kunne stole på han igjen.

Håper jeg ikke var for kvass eller for dømmende nå - men jeg håper noe av det jeg har skrevet kan hjelpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere rett og slett bare ikke passer sammen?

Leste du denne delen?

"Da får jeg høre hvor udugelig jeg er, hvor dum i huet jeg er osv. Han kan kalle meg alt fra drittkjerring til hjernedød. Han sier det er jeg som provoserer han til dette, fordi jeg ikke gjør som han sier."

Tror ikke "passer ikke sammen" er problemet her. Problemet er at hun er sammen med en som har psykopatiske tendenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg og samboer har vært kjærester i godt over 2 år nå. Jeg er 21 og han 24. Vi har bodd sammen i 1 år. Jeg elsker han så mye, derfor gjør denne situasjonen så forferdelig vondt.

Det hele startet for 8-9 mnd siden, med at jeg tok han i å røyke hasj. Jeg har nulltolleranse for narkotiske stoffer, så jeg gav han valget mellom meg, eller det å røyke "hasj en gang iblant"(som han selv sa det) Han ba om tilgivelse, og lovet at han aldri skulle gjøre det igjen. Og ba om èn sjanse til. Jeg trodde han selvfølgelig og valgte å stole på han, noe jeg ikke burde gjort. Etter dette tok jeg han i å røyke hasj flere ganger, da jeg har kjent lukt og merket det godt på han. Han har lovet, lovet og lovet og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt han nye sjanser.

Jeg har nå den siste tiden funnet ut at dette ikke er det eneste dopet han holder på med, men også en sjelden gang kokain som partydop når han er ute med venner. Han klarer sjelden å lyve til meg lenger, da jeg så si alltid klarer å få frem sannheten ved å ikke gi meg på det jeg tror og mener. Jeg vet at hasjbruken har minsket betraktelig de siste mnd'ene, da jeg har sagt at hvis han ikke klarer å slutte med det, kan vi ikke leve livet sammen. Men dette hjelper lite, da jeg nå har funnet ut dette med kokain.

Han sier han ikke skal røre det mer, men hvordan skal jeg klare å tro på det denne gangen? når han har løyet til meg så mange ganger.

Dette er ikke det eneste problemet:trist: Han virker også litt manipulerende ovenfor meg, jeg vet ikke sikkert..men..

Hvis jeg ikke gjør ting på hans måte, blir det bråk. Som f.eks hvis jeg ikke lager maten på den måten han ville ha laget den. Da får jeg høre hvor udugelig jeg er, hvor dum i huet jeg er osv. Han kan kalle meg alt fra drittkjerring til hjernedød. Han sier det er jeg som provoserer han til dette, fordi jeg ikke gjør som han sier. Gjør jeg noe galt når jeg svarer og kjefter tilbake da? :( Jeg kan si at han får holde kjeft, hvis jeg skal lage mat. Eller så får han lage den selv. Når jeg svarer på den måten, kan han dytte på meg..og true med at han har lyst til å slå meg. (Noe han aldri har gjort..)Han har en god jobb og mange liker han godt, derfor tror jeg ingen ville trodd på meg om de viste hvordan ting var.

Skal jeg ut med venner på dagtid, og han ikke er med. Får jeg sms etter et par timer, hvor det står: hvor er du? når kommer du hjem? svarer jeg ikke innen 5-10 min, blir han sur og sender sms hvor det kan stå: svar da!! Det virker som om han liker å ha kontroll, eller er det bare jeg som innbiller meg det? Han gjør akkurat det han vil, en gang iblant kan han høre etter hva jeg mener. Men stort sett har ikke jeg noe å si. Han har også stjelt penger fra meg, og brukt visa kortet mitt uten at jeg har vist om det.

Jeg har lest sms på mobilen hans etter at jeg fant ut dette med narkotika bruket. Og har forferdelig dårlig samvittighet for dette. Men jeg har følt meg så hjelpesløs og ikke vist om jeg kan stole på han i det hele tatt, når det kommer til alt. Gjør dette meg til en dårlig kjæreste? Jeg fant blant annet ut at han snakket stygt om meg til en annen jente. Fant også sms der hvor han prtatet med en kompis om ei jente, virket litt som at han har vært utro mot meg, men jeg har jo ingen konkrete bevis :( Har konfrontert han med dette, men han nekter..såklart!

Jeg har aldri snakket stygt om han til noen, hverken venner eller familie. Jeg er ei jente som er til å stole på, og kunne aldri gått bak ryggen hans på den måten. Uansett hvordan han er mot meg, får jeg meg ikke til å snakke stygt om han. Jeg er vel redd for hva venner og familie vil si :/

Alt dette "styret" knuser meg helt. Jeg har aldri vært så pysikisk sliten noengang, og blir helt kvalm av tanken på alle bekymringene jeg har når det gjelder dette. Jeg har knekt sammen flere ganger i det siste foran han, og skreket at jeg ikke orker dette mer. Da sier han at jeg er psykisk ustabil, og at jeg burde komme meg til psykolog. Og ja, jeg er kanskje psyikisk ustabil, men jeg var aldri sånn før..dette har kommet det siste året :( Er det jeg som er gal, eller hva? Har forsøkt å si til han at det er han som gjør meg syk, men det virker ikke som det går inn.

I det ene øyeblikket er jeg alt for han, og han elsker meg..sier han. I det andre, virker det som at jeg ikke betyr noenting.

Dette ble et langt innlegg, men følte jeg måtte få ut litt av furstrasjonen.

Hilsen meg

Hei du,kan du vær så snill å komme deg langt vekk fra han ? Hva i helv..gir han rett til å være kjip mot deg om du ikke lager maten rett ?? Spør han du, hva han tror han er, som kan tillate seg å si dette. Godtar du virkelig dette ? Hva med deg og dine følelser da ?? Kom deg bort, før du virkelig blir innlagt. Bruk prevensjon, få aldri barn med han. Om du fortsatt er sammen med han, blir alt bare verre og v erre etter en stund. Orker du virkelig å ha det slik resten av livet ?? Livet er veldig langt, og tror ikke du v il ha et dårlig liv ?? Har vært borti en slik mann selv, kom meg heldigvis bort. Mannen er helt klart psykopat, han vil aldri forandre seg.!! Ikke konfrontere han med at du gjør det slutt face to face, nei, via sms er det beste. sørg da for at han ikke vet hvor du er, han der kan være farlig, rett og slett. Kom deg bort n å, du vet du kaster bort tiden din. Det blir i k k e bedre, gjerne mye verre etter en stund. For en drittsekk som kaller deg slik. Lyst til å ta han for meg og stille han til veggs. Makan til frekk fyr han er !!!Uempatisk og respekterer ikke deg i hele tatt. Husk, psykopaten sier etter en voldsepisode at han elsker deg osv., for å holde deg fanget !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...