Respekt ved dødsfall..

[Gjest Gjest]

Jeg mistet en av mine aller nærmeste familiemedlemmer for en måned siden. Jeg sendte sms til han jeg da var på vei inn i et forhold med, og som jeg nå nylig har blitt sammen med, veldig fort etter at jeg fikk vite det. Han svarte via melding at det var leit å høre, bla bla.. Noe i den dur. Deretter hørte jeg ingenting fra han, før jeg ringte han et par dager senere. Da var det veldig godt å snakke med han.

Senere har han ikke sagt så mye om dødsfallet, mest bare at sånn er livet, jeg må være sterk osv.

For en liten stund siden døde samme familiemedlem til kjæresten til fetteren/bestevennen hans. Han ringte til henne dagen etter for å vise medfølelse, og sa til meg at han ville gjort det tidligere, for å vise respekt, men at det nå ble litt senere enn han ønsket.

Jeg var enig i at han burde ringe og sa at det ikke gjør noe at han ventet til neste dag med å gjøre det. Tenkte ikke mer over det.

Men... Han syntes ikke det var så viktig å ringe meg da jeg mistet min. Vi var nesten kjærester da. Det er ikke sånn at han har kjent kjæresten til fetteren sin lenge, de har vært sammen i snart fem måneder. Kjæresten min traff henne for første gang i januar, og de har ikke møtt hverandre mange ganger.

Er jeg teit? Er det noen gode grunner til at han ikke ringer meg, men at han ringer mer perifere?

[Gjest Fikira]

For meg ville det falt seg mer naturlig å ringe bestevennen min med engang om det var ett dødsfall, enn å ringe en jeg ikke er helt sammen med enda om det var ett dødsfall.

Grensene for hva som er akseptabelt eller ei er mer klare med en bestevenn enn en man bare sånn ca dater.

[AnonymBruker]

enn en man bare sånn ca dater.

"Jeg mistet en av mine aller nærmeste familiemedlemmer for en måned siden. Jeg sendte sms til han jeg da var på vei inn i et forhold med, og som jeg nå nylig har blitt sammen med, veldig fort etter at jeg fikk vite det."

Hvis han ikke pga at de begynte å bli så nære, ventet på at hun skulle ta initiativ til kontakt.....Så synes jeg dette er temmelig dårlig av han.

Da jeg mistet onkelen min for lenge siden, snakket jeg først med broren min og andre i familien. Så snakket jeg med to venninner og en jeg var betatt av. Synes det er helt naturlig å snakke med en gutt man bryr seg om, hvis han bryr seg like mye, selv om man ikke er sammen _ennå_

[Gjest Fikira]

På vei inn i forhold høres ut for meg som en man bare dater. Man er ikke sammen enda.

Jeg ville selv ha latt personen få sørge i fred og prøvd å være så lite i veien som mulig.

Det er ikke vondt ment.

[Gjest Gjest]

Jeg ville selv ha latt personen få sørge i fred og prøvd å være så lite i veien som mulig.

Det er ikke vondt ment.

Men hvorfor da ringe å forstyrre en man knapt kjenner når h*n mister en av sine næreste?

I seg selv synes jeg ikke han har gjort noe rart. Men i sammenheng med den store respekten han vil vise til noen han ikke kjenner så godt, er det noe som skurrer.

Jeg ville sannsynligvis også la en jeg nesten var sammen med få sørge i fred. Synes man skal gjøre det uansett om man er nesten sammen, sammen eller hva man er. Men iallefall ville jeg sagt veldig tidlig at han kontakte meg når som helst. Vist at jeg var der for han.

Det samme ville jeg gjort til venner og kanskje halvkjente bekjente også.

[Gjest Gjest]

Kanskje han ikke viste helt hva han skulle si til deg? Var veldig redd for å si noe feil og miste deg? Det er gjerne sånn at for de som har mista noen veldig gjerne vil høre noe, mens de som står utenfor er redd for å si noe feil og sier derfor ingenting. Han trenger ikke være like redd for å si feil til dama til bestevennen enn ei som han er veldig glad i og ikke vil miste.. Når noen dør er det veldig vondt og veldig vanskelig å vite hva man skal si!

Jeg vet ikke om dette er grunnen til kjæresten din, det er det bare han som kan si. Var dette jeg tenkte når jeg leste det. Samboern min ante ikke hva han skulle si når vi mistet en nær venn av familien min, han ga meg bare en klem og lot meg prate og mimre..

Plager det deg må du nesten prate med kjæresten din.

[Gjest Fikira]

Fordi det var kjæresten til bestevennen. Respekt sak virker det som.

[Gjest Aina]

Siden du lurer, har det kanskje skjedd noe mer som du ikke skriver om i innlegget ditt?

Ellers er jeg enig med Gjest som mener at det er vanskelig å vite hva man skal si. Lettere å bare slenge ut noen høflighetsgloser til noen man ikke står så nær, enn å si de "riktige" tingene til hun som kanskje straks blir kjæresten.

[AnonymBruker]

På vei inn i forhold høres ut for meg som en man bare dater. Man er ikke sammen enda.

På vei inn i et forhold høres for meg ut som at det ikke er lenge til man er kjærester, begge vet det og begge ønsker det. Å "date" kan være veldig lite seriøst og noe man kan gjøre med flere samtidig...