Savner at vi snakket 24/7 i starten

[AnonymBruker]

Okei, jeg lurer på en ting.

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2 måneder, men holdt på 3mnd før vi offisielt ble sammen.

I starten snakket vi hele tiden. Sms, telefon, facebook, msn. Men nå, etter at vi faktisk har blitt sammen, så har det begynt å ta slutt. Vi møtes jevnelig slik vi pleide før vi ble sammen, men det er kommunikasjonen mellom oss når vi ikkeer sammen, som har gått betraktelig ned.

Jeg skjønner jo at man i starten er veldig "på" hverandre, ønsker å bli kjent og føler man "må" snakke med den andre hele tiden. Det er bare det at...jeg savner å ha det slik nå også. Vi bor et stykke unna hverandre, så vi får ikke sett hverandre hver dag - bare 1-2 ganger i uka. Dette gjør at savnet etter den kommunikasjonen vi hadde i starten, bare blir større.

Jeg har snakket med han om det, og han sier at han ikke har tid til å snakke med meg konstant, slik det var i starten. Det forstår jeg også. Begge to studerer, men jeg svarer alltid på meldingene hans med en gang osv.

jeg vet ikke, er dette barnslig av meg? For dette er vel egentlig helt normalt? sånn etter at et forhold ha "stabilisert" seg, og man vet hvor man har den andre personen?

Jente 19

[Havbris]

Ta det med ro - det er nok helt sant det han sier om at han ikke har tid til å snakke/melde/maile med deg hele tiden. Ingen forhold er statiske og det er jo ikke vi mennesker heller. Ikke tenk at noe er galt med en gang du møter en variasjon!

[Envy]

Ja, det er barnslig. Nei, det er ikke normalt med konstant kommunikasjon.

Selv om dere bor langt unna hverandre kan der ejo f.eks kommuniasere via msn, skype o.l. f.eks på kvelden når dere begge sitter henslengt foran pcen uansett?

Jeg vet ikke om typen din jobber eller går på skole, men uansett så kan han ikke ta pauser i ett sett fra det han driver med for å svare på meldinger fra deg.

Du bør nok roe ned og sette deg til ro med at det er slik det er. Jeg for min del har ikke snakket med min kjære i dag i det hele tatt enda. Jeg var på skolen i morrest, og han er på ettermiddagsjobbing, dermed snakkes vi ikke før han kommer hjem sent, med mindre det dukker opp noe en av oss trenger å spørre om siden vi bor sammen.

Hvis det blir til at du maser mye på han kan han finne på å stikke med halen mellom beina.

[Gjest Gjest]

Okei, jeg lurer på en ting.

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2 måneder, men holdt på 3mnd før vi offisielt ble sammen.

I starten snakket vi hele tiden. Sms, telefon, facebook, msn. Men nå, etter at vi faktisk har blitt sammen, så har det begynt å ta slutt. Vi møtes jevnelig slik vi pleide før vi ble sammen, men det er kommunikasjonen mellom oss når vi ikkeer sammen, som har gått betraktelig ned.

Jeg skjønner jo at man i starten er veldig "på" hverandre, ønsker å bli kjent og føler man "må" snakke med den andre hele tiden. Det er bare det at...jeg savner å ha det slik nå også. Vi bor et stykke unna hverandre, så vi får ikke sett hverandre hver dag - bare 1-2 ganger i uka. Dette gjør at savnet etter den kommunikasjonen vi hadde i starten, bare blir større.

Jeg har snakket med han om det, og han sier at han ikke har tid til å snakke med meg konstant, slik det var i starten. Det forstår jeg også. Begge to studerer, men jeg svarer alltid på meldingene hans med en gang osv.

jeg vet ikke, er dette barnslig av meg? For dette er vel egentlig helt normalt? sånn etter at et forhold ha "stabilisert" seg, og man vet hvor man har den andre personen?

Jente 19

Hei

Jeg er eldre enn deg, nærmer meg 40 faktisk. Har en kjæreste som bor over 1times biltur unna. vi har vært sammen i 1 år og 3 mnd ca. Vi prates hver dag på telefonen, unntaksvis bare noen sms. Men vi har alltid en eller annen form for kontakt. Synes det er veldig viktig når vi ikke sees hver dag, så jeg forstår deg godt. Dere behøver vel ikke prate så lenge hver gang? Jeg savner kjæresten min veldig, og det hjelper å høre stemmen hans:-)

Endret 8. april 2011 av enois

[AnonymBruker]

Kommunikasjonen har ikke dabbet av fordi dere "ble sammen", men fordi dere har kommunisert i totalt 5 måneder. Ingen fortsetter å skravle like intenst etter såpass lang tid. Så det bør du bare venne deg til, uten å bebreide ham eller lete etter feil med forholdet deres som en slags forklaring. Fokuser på ditt eget liv ved siden av, slik han gjør, og tillat deg selv å savne ham. Det er en del av limet som holder par sammen og interessen oppe. Skulle dere holdt på like intenst hele tiden ville dere gått lei ganske kjapt. Og særlig hvis det skjer på oppfordring.

[Gjest No_glitter]

Tror dette er veldig vanlig.. startfasen bruker man til å bli kjent, og så når man er mer trygg på den andre, trenger man ikke lenger den stadige bekreftelsen på at han "er der"

[LadyNinja]

Vi har vært sammen i 2 år, har en jente under 1 år. Mannen kommer hver dag hjem etter jobb, allikevel så får jeg mer enn en tlf samtale og meldinger til dagen av ham

Jeg føler meg svært heldig, for det finnes ikke mye av slikt!

Jeg 20, han i 30 årene.

[AnonymBruker]

Ok, dette var litt mer betryggende og gjør meg definitivt roligere.

Dette er mitt første forhold, og visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til alt dette. Det er nytt for meg. Men det er deilig å høre at det nødvendigvis ikke er noe galt med forholdet vårt. Og at det faqktisk kunne ødelagt om vi hadde snakket like mye som vi faktisk gjorde i starten.

- TS