Jeg har hevnet meg på eksen

[AnonymBruker]

ikke hevngjerrig av natur.

Men en gang var jeg så forbannet over tyveri og løyn av noen jeg bodde med i bofellesskap at jeg faktisk puttet tannbørsten hennes i do !

Fortell mer folkens! :popcorn:

[Gjest helgenen]

Tjaaaa. Om et uskyldig menneske IKKE døde på grunn av det, kanskje?

Var en gammel kall uansett. Hadde ikke lev så mye lenger uansett. Ser ikke problemet. Gevinsten er jo at hun er nervevrak flere år etter Ikke får hun jobbe i yrket sitt heller resten av livet. Det er en enda større gevinst

[AnonymBruker]

Hevn og hevn...

Jeg dreiv på med en fyr, som bedyret at jeg var det beste som hadde hendt ham. Men han bare skulle... måtte... ville... etc. før vi kunne bli sammen. Samtidig viste det seg at han forsøkte han seg på venninna mi. Dum som han var trodde han at vi ikke skulle fortelle hverandre om ham. Han sendte nesten de samme meldingene til oss med timers mellomrom, gjerne like etter at jeg hadde vært hos ham og vi hadde ligget på sofaen sammen og kysset og kjælt. Jeg hadde rukket å forelske meg i ham, og det visste han godt.

Jeg overså ham totalt etter dette.

Vi jobbet på en større uteplass sammen, og møttes et par ganger der. Da var det lett å ungå og overse ham fordi han ungikk meg også. Han dro så vekk i et års tid. Når han kom tilbake hadde han en jente med seg og kom bort til mitt bord og ville hilse, ta meg i hånden, og høre hvordan jeg hadde hatt det det siste året. Jeg satt med et par venner, og jenta hans stod bak ham. Jeg tok ikke hånden hans, og svarte knapt ja og nei på spørsmålene hans samtidig som jeg smilte vagt. Jeg skulle likt å vite hva han sa til jenta si etterpå om hvorfor jeg var så kald. For meg var dette en ufattelig tilfredsstillende situasjon. I ettertid fikk jeg dårlig sanvittighet for at jeg hadde vært så kald mot ham forran alle de andre. Jeg er egentlig en ganske høfflig person.

Senere det året så jeg ham på en konsert på en annen kant av landet. Han var da alene akkurat da, mens jeg var sammen med han som i dag er mannen min. På det tidspunktet var jeg veldig nyforelska og lykkelig og det skinnte av meg til alle kanter. Når denne "ex'en" tilfeldigvis gikk forbi oss kunne han ikke unngå å se at jeg var veldig lykkelig hånd i hånd med kjæresten min mens jeg smilte og lo. Han så at jeg så ham, men at jeg fremdeles overså ham. Det kjenntes også godt å få vist ham at jeg hadde det så bra. Det var egentlig det perfekte tidspunktet han kunne ha gått forbi. Slikt skjer jo nesten bare på film.

Dette er kanskje ikke hevn i ordets rette forstand, men jeg er ikke vant til å behandle folk dårlig eller være slem mot noen, så i min bok er dette en god hevn.