Husarbeid

[Gjest Elise]

Hei, Har en samboer som flyttet inn hos meg før jul. Han kommer fra jobb kl 4 og sitter i sofaen til han legger seg kl halv ellve. Jeg er i full jobb også, går på skole ved siden av. Og når jeg kommer hjem, lager jeg middag og holde på med daglige husysler som følger med, som klesvask rydding osv. Så når klokka er rundt ti, ønsker jeg meg litt kveld. Han hjelper til når jeg spør, men det er det jeg blir så lei av, at jeg må be han om å gjøre noe hele tidem føler jeg har fått et barne til i huset. Da blir det til at jeg gjør det selv i stedet. Når han først gjør noe, så er han så rask, at det blir ikke skikkelig gjort, og føler jeg må gjøre det opp igjen, men gjør det ikke, da jeg vet at det er det verste jeg kan gjøre, men da blir det heller til at jeg gjør tingene selv. Hvordan få han til å forstå at han kan gjøre ting som må gjøres av seg selv? Og på en skikkelig måte?

Bare det å sette inn kopper i oppvaskmaskina, han omtrent kaster de inn, sånn at glassene ligger. Synes dette sliter veldig, hva/ hvordan gjør dere andre det i forholdet deres? Pjuu...

[vivana]

Har du sett "gullungene"? samboeren din er flink!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Si til han at du er lei av å være mammaen hans.

Lag regler på hvem som gjør hva, og heng de opp på kjøleskapet.

[Wonders]

Jeg tenker bare høyt her...

ikke gå etter han å klag på at det han har gjort -ikke er rett i følge deg.

Han mister helt lysten å føler seg helt vemmelig hver gang du gjør det for han.

[AnonymBruker]

Jeg har lært av mine feil og kommer aldri noen sinne til bruke energien min på å irritere meg over husarbeid som menn ikke gjør. Jeg ser på det min kjæreste faktisk gjør så tar jeg resten selv. Må sies at han lager all maten når han er her så føler det veier opp for mid del. Vi damer har nok et helt annet syn på hva som er godt nok og ikke godt nok. Dersom vi klager når de har gjort det, frister det nok lite å gjøre det igjen. Livet er for kort til å irritere seg over sånne ting og man trenger ikke ha det perfekt rundt seg til en hver tid. Vi har mye å lære av mennene der, heller slappe litt av mens vi kan.

[Elizia]

Jeg har lært av mine feil og kommer aldri noen sinne til bruke energien min på å irritere meg over husarbeid som menn ikke gjør. Jeg ser på det min kjæreste faktisk gjør så tar jeg resten selv. Må sies at han lager all maten når han er her så føler det veier opp for mid del. Vi damer har nok et helt annet syn på hva som er godt nok og ikke godt nok. Dersom vi klager når de har gjort det, frister det nok lite å gjøre det igjen. Livet er for kort til å irritere seg over sånne ting og man trenger ikke ha det perfekt rundt seg til en hver tid. Vi har mye å lære av mennene der, heller slappe litt av mens vi kan.

[/quot

What?? Ikke bruke din energi til å irritere deg over husarbeid menn ikke gjør?? Da har du aldri møtt noe som min eks. Dvs en som aldri gjør noe hjemme. Bytter aldri bleier, kjøper aldri mat, lager aldri mat, vasker aldri klær, gulv, rydder e.l. Han har en 8-4 jobb som meg, ingen fritidsinteresser. Vi har ikke hage som han trenger stelle. Men han syns det er rettferdig at jeg gjør alt mht hus og barn, mens han ligger på sofaen Mye å lære av mennene sier du??????Ja, da hadde barna vært døde og vi levd begravd i skitt.

[Redbull]

La vær å gjør NOE en ukes tid, så tar han nok hintet det gjorde eg, og nå er vi helt likestilt i alt innen husarbeid

[Gjest zeppelin]

Hei, Har en samboer som flyttet inn hos meg før jul. Han kommer fra jobb kl 4 og sitter i sofaen til han legger seg kl halv ellve. Jeg er i full jobb også, går på skole ved siden av. Og når jeg kommer hjem, lager jeg middag og holde på med daglige husysler som følger med, som klesvask rydding osv. Så når klokka er rundt ti, ønsker jeg meg litt kveld. Han hjelper til når jeg spør, men det er det jeg blir så lei av, at jeg må be han om å gjøre noe hele tidem føler jeg har fått et barne til i huset. Da blir det til at jeg gjør det selv i stedet. Når han først gjør noe, så er han så rask, at det blir ikke skikkelig gjort, og føler jeg må gjøre det opp igjen, men gjør det ikke, da jeg vet at det er det verste jeg kan gjøre, men da blir det heller til at jeg gjør tingene selv. Hvordan få han til å forstå at han kan gjøre ting som må gjøres av seg selv? Og på en skikkelig måte?

Bare det å sette inn kopper i oppvaskmaskina, han omtrent kaster de inn, sånn at glassene ligger. Synes dette sliter veldig, hva/ hvordan gjør dere andre det i forholdet deres? Pjuu...

Hei!

Jeg er ganske heldig som har en kjæreste som tar klesvasken. Uten at jeg spør. Egentlig fordi jeg bare hiver klær i maskinen uten å bry meg hvordan resultatet blir.

Men oppvaken derimot.. Og andre ting. Der mÅ jeg spørre. Nå har vi hatt en stooor oppvask stående i 2 uker eller noe. Og når jeg har tatt oppvasken et par ganger og er lei, ber jeg han ta den. Det KAN ta tid, men jeg tar den IKKE for han fordi. Til slutt blir han lei og tar den.

Ellers synes jeg ikke det er vanskelig å be han støvsuge eller noe. Men jeg gjør det som oftest selv nå jeg er ferdig tidlig på skolen. Da blir det i allefall gjort:)

[Gjest Gjest]

og her dukker det opp igjen...

hvorfor må alle jenter ha det på SIN måte? hvorfor ikke godta at folk gjør husarbeid forskjellig? han gjør det ikke bra nok i dine øyne. han gjør i det minste noe.

[AnonymBruker]

Ta en prat om det - han er sikkert vant til at moren hans gjør alt for han, og nå fortsetter han med det samme i forhold til deg.

Prat om hvilke forventninger du har til han. Dere er jo to voksne mennesker og da bør man kunne dele på ting. Lurt å gjøre dette mens samboerskapet enda er ferskt.

Hør med han hva han syns er ålreit å gjøre av husarbeid, og tenk gjennom hva du best liker å gjøre. Og prøv å fordel noen hovedoppgaver.

At man rydder opp når man har spist, setter ting i oppvaskmaskinne osv regner jeg for øvrig ikke som husarbeid, det gjør man da på autopilot!

[Jade]

Han må da synes det er dumt at dere ikke kan finne på noe sammen før klokka 22 om kvelden fordi du har så mye husarbeide å gjøre?

Flott at han hjelper til når du spør. Ikke alle *ser* hva som må gjøres, og ikke alle kaster seg ut i ting de ikke liker å gjøre på eget initiativ, selv om vi alle selvsagt burde det. Siden han hjelper til når du spør, så synes han nok at det er riktig at han også tar i et tak (han trenger bare å dras i gang). Hva om dere tar en prat om arbeidsfordelingen? Kanskje det er noen ting han liker bedre å gjøre - er "flinkere" til? Kanskje han er et naturlig talent på kjøkkenet? Eller kan bli et talent? Når han ser at dere får mer tid sammen, og at du får mer overskudd til kos og gøy, så tar han gjerne mer initiativ selv. Evt. at det etter hvert blir litt rutine å rydde det som skal ryddes.