For feit til å vise meg ute

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare lufte tankene litt.

Jeg er 23 år, sykepleiestudent. I dag har jeg ikke gått på skolen. Timen starter som 2 minutter. Jeg er svært overvektig. Jeg er rundt 165 høy og veier 115-120 kilo (er usikker, det er 6 mnd siden jeg var på vekten sist og da var jeg 113 kilo). Jeg har blitt henvist til klinikk for overvektige på sykehuset her jeg bor, men ventetiden er lang, og i følge et brev jeg fikk fra dem skulle jeg få hjelp før oktober 2011.

Jeg hater å vise meg ute blant folk. Når jeg skal til skolen må jeg ta buss, og det er like forferdelig hver gang. Jeg er skjemmes hver gang. Og jeg synes synd på dem som setter seg på siden av meg. Jeg forsøker alltid å trykke meg selv langt inn mot ruten, slik at jeg ikke tar opp seteplassen til sidemannen.

Det å finne seg klær er et mareritt. Jeg har et par bukser, det er det som er det største problemet. Nå har jeg to som passer ganske bra, men de begynner å bli slitt mellom lårene, fordi de gnisser mot hverandre når jeg går.

For noen år siden var jeg deprimert, og jeg tror jeg begynner å bli det igjen. Jeg gruer meg til sommeren, og jeg gruer meg til å kle meg lettere. Det er alltid forferdelig fordi da kan jeg ikke gjemme kroppen under store jakker og gensere, slik at vakler og fett ikke vises så tydelig.

Som sagt, jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. Kanskje det er noen andre her som har hatt/har det på samme måte?

[Mixelite]

Jeg har. Var ikke fullt så overvektig, og unnlot ikke å gå ut, men jeg hadde mange begrensninger på hva jeg _kunne_ gjøre. Gå på stranda i bikini f.eks. Neinei. Problemet er, at jo flere begrensninger man setter på seg selv, jo verre blir det. Det er deprimerende og passiviserende. -Og så går man opp enda litt til og blir i tillegg ganske spiseforstyrret av alle opp- og nedgangene...

Forandringen kom den dagen jeg bestemte meg for at nok var nok. Slutt på "Når jeg bare blir slankere, skal jeg...". Jeg går på stranden i bikini. Livet er for kort til å vente til man er slank. Jeg sluttet å slanke meg også, og fokuserte på å spise sunt og regelmessig. Det gikk jeg ned 15 kg på uten å anstrenge meg. Fortsatt er jeg ikke en gang halvveis til normalvekt, men jeg haster ikke.

Å ja, en ting til: Store jakker og gensere skjuler kanskje en valk, men de får deg også til å se dobbelt så stor ut!