Ingen kake, ingen gave!

[AnonymBruker]

INGEN KIMS INGEN KOS!!!

[edderkoppdame]

Siden dette er familie ville jeg gitt gave uansett. I vennekretsen vår fungerer forsåvidt ingen kake ingen gave-prinsippet. Jeg gir ikke bursdagsgave til alle mine venners barn, men de gangene vi har blitt invitert til selskap gir vi selvsagt gave. Dette var mer vanlig da ungene var små, dvs fra 1-5 år kanskje. Nå når ungene er større er det mer rene barnebursdager med klassevenninner, og ikke "barnets mors venninner med barn" som bli invitert. Hvis noen skjønte hva jeg mente?

Helt enig. Akkurat det samme her. Jeg blir stresset med tanken på at jeg skal bli nødt til å invitere til to bursdagsbesøk per barn slik at venner/familie skal få kake og for at barna skal få gave. Nå er det vanlig at barna i barnehagen inviterer barna i barnehagen på bursdagsbesøk og dersom det er snakk om 10-15 barn i barnehagen, er det rett og slett ikke plass til å fylle huset med familie og venner i tillegg. Hvor mange besøk er vanlig å ha? Vi har kanskje en intim familiemiddagmed gaver og slikt i tillegg om det er tid til det og siden jeg og barnefar ikke lengre er sammen, blir det enda mer tidspress.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du kjøper gave, skriver et pent kort som hører til gaven, og skriver gratulerer med dagen fra deg.

[Wonders]

støtter gubben i huset fullt ut.

Ingen invitasjon, ingen oppmerksomhet.

Ikke glem å gratuler barnet neste gang du ser det da

[AnonymBruker]

Heter det ikke: Ingen armer, ingen kaker?

[Gjest 2 barnsmamma]

Jeg kan forstå litt hvorfor de har valgt å bare ha barneselskap.

Det er mye som skal forberedes, og i tillegg skal de oppvarte slekt etterpå.

Mannen har skilte foreldre og det er alltid mye om og men. Vi invitere på familie selskap til barna , men det er mer stress enn hygge av og til..

Jeg hadde ikke blitt fornærmet hvis min søster bare hadde hatt barneselskap for sine barn. Jeg er glad i mine tantebarn og hadde gitt dem gaver fordet ....

[karolinn]

Hvis jeg ikke er fadder og ikke blir bedt i selskap/på besøk så gir jeg ikke gaver. Dette til verken tantebarn og venners barn. Rett og slett fordi vi er en stor familie, og det blir bare en liten symbolsk ting uansett.. og mine venners barn har jeg da ingenting med å gjøre i det daglige.

Jeg kommer nok til å revurdere dette når barna blir større, å faktisk husker hvem de får av

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå litt hvorfor de har valgt å bare ha barneselskap.

Det er mye som skal forberedes, og i tillegg skal de oppvarte slekt etterpå. Mannen har skilte foreldre og det er alltid mye om og men. Vi invitere på familie selskap til barna , men det er mer stress enn hygge av og til..

Jeg hadde ikke blitt fornærmet hvis min søster bare hadde hatt barneselskap for sine barn. Jeg er glad i mine tantebarn og hadde gitt dem gaver fordet ....

Koster det deg så mye å varte opp slekten? Hvor mange ganger er det snakk om i Året, å det er vel ikke snakk om heeele slekten???

Du synes sikkert det er hyggelig å bli bedt i selskap innimellom, å bli vartet opp av vertskapet, så hvorfor kan ikke du gjøre det samme mot de?

En annen ting er at å samle familien noen få ganger i året er en anledning til at familien treffes og opprettholder en viss familierelasjon. Nå til dags er hverdagen såpass travel for de fleste at det ofte går på bekostning av sosial omgang med familien.

Synes dagens unge skal skjerpe seg å gjøre litt stas på familien sin. Regner med at flere hadde blitt sure om mor og far plutselig bestemte seg for å prioritere bort familiesammenkomster som til jul og påske til fordel for å være sammen med sine venner.

[AnonymBruker]

Min bror og hans kone har begynt å la være og holde familieselskap når ungene har bursdag. Tidligere har de hatt både barnas venner og familien der samtidig. De synes ikke noe om det stresset lenger, barna har så mange andre barn de skal invitere at de mener det ikke er noen vits med familiebursdag. Nå får vi melding før hver bursdag at barna bare skal ha venner der, disse meldingene har ikke vært til å misforstå, de sier med andre ord at vi ikke skal komme. Den siste gangen ble jeg egentlig ganske så fornærmet, men jeg sa ingenting, kjøpte en gave til jenten og leverte den på døra. Det var ingen hjemme da, men jeg la ved et fint kort.

Nå har vi hatt en diskusjon om dette her hjemme, mannen min mener at vi skal la være å gi noen gave når vi ikke blir innvitert på noe, altså; ingen kake, ingen gave.

Skjønner de godt. Venner og fam...de har hatt nok bare med vennene.

dukker da aldri opp da ungene til div har vennene der,vi kommer på kveld eller dagen etter.

I grunnen er jeg glad da det ikke passer for oss...slitsomme greier disse bursdagene om det blir mye av det.

Så dere skal ikke gi gave pga det ikke blir kake? patetisk.

til jul da? dere gir ikke gave for at dere ikke blir bedt?

dere er latterlig smålig

Vi er ikke helt enige her og vil gjerne høre noen andre meninger om dette?

Takker for svar

[Redbull]

Inviter barnet til dere på kake eller noe godt, så får h*n bursdagsgave da

Enig her!!

[Jade]

Her i huset får alle mine tantebarn gave. Vi er som regel ikke med i bursdag pga avstand (av og til tar vi turen), men kjøper da noe likevel. Helt greitt å være skuffet over manglende selskap, men ikke alle som orker å ha 2-3 selskaper(eller et kjempestort) og prioriterer da venneselskap. Her i huset står familie veldig høyt, så da prioriterer vi begge deler (ihvertfall når de begynner å få kompiser i barnehagen osv).

[Chrizzy]

Dere som ikke orker å varte opp familien noe, hva gjør de når de kommer med gavene, leveres de bare på døren og så sier man takk og hade? For meg høres det virkelig kjølig og merkelig ut jeg tror faktisk jeg hadde blitt sur på mine søsken eller svigersøsken om de holdt på sånn.

Å sette sammen en kake eller lage en kopp kaffe til familien, det synes jeg skulle bare mangle når de kommer med fine gaver til barna våre, enten jeg har særlig lyst eller ikke.

Å sende en melding der det uttrykkelig står at folk ikke skal komme høres nesten ufint ut, spør du meg. Jegforventer meg ikke rare greiene, men en åpen dør og en kopp kaffe er vel noe man som familie kunne forvente seg når man kommer med gaver, om det da ikke er en spesiell situasjon.

Om man absolutt ikke gidder noe som helst synes jeg ikke man skal forvente seg noe heller.

Det er også fint å tenke på at man viderebringer verdier til barna sine. Det er kanskje ikke så hyggelig for foreldrene å tenke på at når gullungene deres blir store kommer de ikke til å møtes i bursdager hos hverandre engang, de er jo ikke vant med det hjemmefra. Det er jo ikke viktig, det fikk de inn med morsmelka.

Merkelig verden vi lever i sier jeg bare!

[AnonymBruker]

Dere som ikke orker å varte opp familien noe, hva gjør de når de kommer med gavene, leveres de bare på døren og så sier man takk og hade? For meg høres det virkelig kjølig og merkelig ut jeg tror faktisk jeg hadde blitt sur på mine søsken eller svigersøsken om de holdt på sånn.

Å sette sammen en kake eller lage en kopp kaffe til familien, det synes jeg skulle bare mangle når de kommer med fine gaver til barna våre, enten jeg har særlig lyst eller ikke.

Det er vel stor forskjell på å be inn til familieselskap med full bevertning (som det diskuteres her), og det å invitere inn "tilfeldige gjester" som kommer på døren til en kopp kaffe?

De fleste jeg kjenner inviterer ikke til familieselskap, men har likevel en kake og en kanne kaffe stående i tilfelle noen stikker innom...

[lillemia]

Inviter barnet til dere på kake eller noe godt, så får h*n bursdagsgave da

Skjønner at det flkes litt ekkelt å måtte levere gave på døra og ikke være invitert. Merkelige folk som gjør sånt synes jeg!

Enig med denne! Syns det er hyggeligere når man kan gi barnet gaven selv, blir så upersonlig å levere gaven på døren/sende i posten.

Niesene og nevøene mine bor et stykke unna, så jeg er sjelden der når de har bursdag. Da får de gaven sin når jeg er på besøk, om det så er uken før eller etter bursdagen.

Skjønner forøvrig godt at de ikke ønsker å ha bursdagsbesøk med både familie og venner, det kan fort bli for mye!

[Gjest sært]

Våre nieser og nevøer bor langt unna, så vi kan ikke komme i noen kaffeslabberas. Men vi sender jo en pakke i posten hver gang noen har bursdag likevel.

Samme her, de bor 60 mil unna men bursdagsgave får de uansett. Jeg syns mannen til TS høres litt smålig ut, enn hvis jeg skulle droppe gave til mine tantebarn fordi jeg ikke får kake pga den lange avstanden som gjør at jeg ikke kan komme til dem.

[Gjest sært]

støtter gubben i huset fullt ut.

Ingen invitasjon, ingen oppmerksomhet.

Ikke glem å gratuler barnet neste gang du ser det da

Hva da med de tanter og onkler som bor så langt unna at det er urealistisk å tro at de vil reise 50-70 mil for å komme i et bursdagsselskap? Det er en selvfølge at mine tantebarn får gave fra meg, selv om jeg ikke har anledning til å komme på selve dagen deres.

[Chrizzy]

Det er vel stor forskjell på å be inn til familieselskap med full bevertning (som det diskuteres her), og det å invitere inn "tilfeldige gjester" som kommer på døren til en kopp kaffe?

De fleste jeg kjenner inviterer ikke til familieselskap, men har likevel en kake og en kanne kaffe stående i tilfelle noen stikker innom...

Jeg forstod det sånn at de hadde fått tydselig beskjed om at de ikke skulle komme, jeg hadde ikke møtt opp på døren til noen etter en sånn beskjed.

Når barna i huset her har bursdag sender jeg en melding om at det er kaffe og kake da og da, jeg inviterer ikke til selskap, men det er jo på en måte det samme, er det ikke? Synes ungene har godt av å møte tantene og onklene sine og ikke minst takke for en gave med et håndtrykk eller en klem.

Endret 7. april 2011 av Chrizzy

[AnonymBruker]

Jeg forstod det sånn at de hadde fått tydselig beskjed om at de ikke skulle komme, jeg hadde ikke møtt opp på døren til noen etter en sånn beskjed.

Når barna i huset her har bursdag sender jeg en melding om at det er kaffe og kake da og da, jeg inviterer ikke til selskap, men det er jo på en måte det samme, er det ikke? Synes ungene har godt av å møte tantene og onklene sine og ikke minst takke for en gave med et håndtrykk eller en klem.

Sånn er det her i huset også. Det sendes ut mld noen dager i forkant, også kommer de som har lyst/ anledning. Som oftest kommer alle de nærmeste for det bruker å være hyggelig å møtes.

Barna setter pris på å møte familien, særlig søskenbarna.

Lager ikke til store greiene, men baker etpar kaker.

Å som du sier Chrizzy, barna får takket personlig for gaven de får.

At de som boe et stykke unna ikke kommer på dagen er ikke det minste rart, men har de reist langt for å komme på besøk, varter man gjerne de opp når de kommer. Det være seg bursdag eller ikke.

Altfor mange idag virker redde for å måtte yte noe for andre, men jeg tror nok mange også setter pris på å bli vartet opp litt selv.

[Wolf]

Blir feil og la det gå utover barna, kjøp gave til barna selv om dere ikke får kake og gled dere på dems veiene. Ingen vits å lage noe stort nummer ut av så lite kake stykke.

[AnonymBruker]

Blir feil og la det gå utover barna, kjøp gave til barna selv om dere ikke får kake og gled dere på dems veiene. Ingen vits å lage noe stort nummer ut av så lite kake stykke.

Nå er det vel ikke det lille kakestykket mange her reagerer på, men de kravstore foreldrene som ikke gidder å yte noe for andre, men samtidig forventer at barna får gaver.

Å hva lærer barna av det? Jo at de skal fortsette å forvente gaver uten noengang å yte noe selv.

De vet vel knapt hvem giverne er heller siden foreldrene aldri gidder å stelle i stand sammenkomster med familien.