Menn på fødestua - ønske, rettighet eller plikt?

[Salamandra]

Jeg er nettopp blitt gravid igjen, og har vært borti denne problemstillingen nylig.

Før jeg ble gravid sa mannen min at han ikke ville være med på fødselen, fordi han ikke trodde han kom til å takle det..

Jeg ga uttrykk for at jeg syns dette var en litt feig holdning å ta i forhold til at det gjør fødselen verre for meg ved at jeg må være alene om dette, i tillegg sa jeg at han sannsynligvis kom til å angre..

De aller aller fleste fedre som har vært med på å se barna sine bli født, syns dette er en kjempestor opplevelse, og ville aldri vært den foruten.

Nå er jeg da som sagt gravid, og i dag tidlig lå det en lapp til meg på badet hvor han skrev at han selvsagt skulle være med på fødselen, og at han skulle sette seg i alt som trengtes for å kunne være en god støttespiller for meg under graviditeten og fødselen.. :D

Den holdningen syns jeg all vordene fedre skulle ha, det er greit å backe ut fra fødestuen og ta noen pauser hvis man er på besvimelsens rand, men han bør uansett vise såpass modenhet og engasjement at han gidder å prøve!!

Det er tøft nok å gjennomgå en graviditet og fødsel om man ikke skal måtte bekymre seg over slappe, umodne fedre i tillegg..

[Cawarra]

Til alle dere som vil KREVE at mannen deres skal være der, hva om han syns det er så fryktelig at han kaster opp og besvimer av skrekk?

Da jeg skulle føde sa jordmora at hun kun en gang i sin 30-årige karriere hadde hørt om en mann som hadde besvimt under fødselen.

[Kaktus]

Min svoger svimte av to ganger under datterens fødsel og fikk andre gang beskjed av jordmoren om å "Bli der nede du". Han har ekstremt lav terskel for blod og sprøyter.

Likevel var det aldri noe spørsmål om han skulle være med inn eller ikke, og han gikk ikke ut av fødestua underveis heller, selv om han svimte av et par ganger. Han ville være der for kona si, og det står det respekt av.

[Gjest Anonymous]

Den holdningen syns jeg all vordene fedre skulle ha, det er greit å backe ut fra fødestuen og ta noen pauser hvis man er på besvimelsens rand, men han bør uansett vise såpass modenhet og engasjement at han gidder å prøve!!

Det er tøft nok å gjennomgå en graviditet og fødsel om man ikke skal måtte bekymre seg over slappe, umodne fedre i tillegg..

nemmelig.. og som Cawarra sier så hører det absolutt til sjeldenhetene at de får særlige problemer..

[Gjest Anonymous]

poenget er at jeg vil aldri komme i en situasjon der jeg har en mann jeg vil ha barn med uten at han har kommet gjennom en viss screaning prosess..  

og den prosessen innebærer bla at han setter meg først.. og at han er for likestilling.. også mhp barn (så langt det lar seg gjøre utover de fysiske begrensninger)

en annen mann ville jeg jo utansett ikke klarer å leve med.. så hvorfor i alle dager få barn med han??

at andre kanskje går annerledes fram, er jeg fullstendig klar over.. jeg synes bare ikke det er speisielt lurt..

Så første stevnemøte har du en screening prosses hvor du FORTELLER ham at skal du være sammen mned meg så KREVER jeg at du er med på en evt fødsel

[Gjest Anonymous]

Så første stevnemøte har du en screening prosses hvor du FORTELLER ham at skal du være sammen mned meg så KREVER jeg at du er med på en evt fødsel

eh..

jeg blir kjent med personen og snakker om mange temaer før jeg innleder seriøse forhold... (tror det er vanlig) så jeg kjenner hans holdningsgrunnlag..

har nå en samboer jeg har vært sammen med i 2 1/2 år.. har aldri snakket om barnefødser, men eg vet likevel at han ikke ville sette noe annet forann meg.. og vet at han ikke er pysete for litt smerte og slit..

[Ling]

eg vet likevel at han ikke ville sette noe annet forann meg..

Setter du noe annet foran ham?

[Glitterchick]

Setter du noe annet foran ham?

Godt poeng! Mye snakk om hva man krever, men lite snakk om hva man kan vise forståelse for.

[Arketypen]

Hva slags pingler er det som ikke klarer å være støttende under en fødsel lurer jeg på... Jeg har sett min far først bli ødelagt og redusert til en grønnsak (hjernen ble bare grøt pga blødning) og så dø. Tro meg, fødselen jeg var med på var bare en glede. Syntes det var stort å kunne være til hjelp og støtte.

Hva når disse folka kommer opp som førstemann til en ulykke?... velvel. Alle med sitt...

Men det var kanskje en digresjon?

[Gjest Anonymous]

Setter du noe annet foran ham?

nei!!

vi setter selvfølgelig ikke den andres hverdagslige småprik osv forann alt annet osv..

men i de litt større tingene i livet prioriterer vi hverandre over alt annet..

[Gjest Anonymous]

Godt poeng! Mye snakk om hva man krever, men lite snakk om hva man kan vise forståelse for.

Glitterchick

Tror gjennomsnittlig det er få menn som sier NEI til å være med inn på fødestuen, syens vi skal gi dem litt mer creditt en det, men for meg er det faktisk ganske viktig hva jeg føler meg mest komfortabel med og sammen med sambo komme til en løsning som kunne være den beste for oss begge.

Arketypen- Det er slike hendelser som setter livet i perspektiv

[Gjest Embla s]

Arrrgh, jeg blir så provosert av de som hevder at det må være frivillig for mannen å delta (altså være til stede, ikke nødvendigvis holde på "der nede") under fødsel.

Hva hvis kvinnen ikke har lyst til å "være med"?! Joda, det er en søkt påstand, men i et forhold hvor begge ønsker barn, er det vel en selvfølge at begge er med på fødselen og?

Veldig mange kvinner gruer veldig til fødsel, de har vondt og syns hele greia er forferdelig (i perioder). Så - nei, jeg ser ikke hvorfor ikke mannen skal måtte være med og gjøre ting lettere for kvinnen (selv om han ikke har lyst, Kvinnen har sikkert ikke lyst heller....)

[Gjest lekebøll]

men i de litt større tingene i livet prioriterer vi hverandre over alt annet..  

Han skal i alle fall prioritere deg over alt annet..?

:dukker:

[Gjest Anonymous]

Godt poeng! Mye snakk om hva man krever, men lite snakk om hva man kan vise forståelse for.

synes det er åpenbart hvem av foreldrene som har størst behov for denne "forståelsen" under en fødsel mange takk..!

det å sette hverandre først går ikke på at den ene settes forann den andre hele tiden, men på at den som har størst behov for forståelsen får den..

jeg har vært med han gjennom noen ganske gørrete oppleveser også.. fordi han trengte meg der.. og da kan jeg ikke bare komme å si at jeg har lyst til å slippe å se at han har det vondt :o (det hadde vært egoistisk det!!)

[Glitterchick]

Tror gjennomsnittlig det er få menn som sier NEI til å være med inn på fødestuen, syens vi skal gi dem litt mer creditt en det, men for meg er det faktisk ganske viktig hva jeg føler meg mest komfortabel med og sammen med sambo komme til en løsning som kunne være den beste for oss begge.

Arketypen- Det er slike hendelser som setter livet i perspektiv

Helt enig! Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning at fødsel er noe menn skal skånes for fordi de er sarte sjeler, men jeg ønsker å komme frem til løsninger SAMMEN med kjærsten min, ikke kreve at han skal gjøre ditt eller datt. Heldigvis har vi ett godt forhold, og jeg ville aldri drømme om å kreve noe som helst, nettopp fordi han heller ikke ville krevd noe av meg. Vi er der for hverandre som best vi kan, uten krav, men fordi vi øsnker det.

Det er ordlyden jeg reagerer må, mener at hvis man er i et forhold hvor man mener det er helt ålreit å kreve så er det i utgangspunktet noe i veien med forholdet.

[Gjest Anonymous]

 

Veldig mange kvinner gruer veldig til fødsel, de har vondt og syns hele greia er forferdelig (i perioder). Så - nei, jeg ser ikke hvorfor ikke mannen skal måtte være med og gjøre ting lettere for kvinnen (selv om han ikke har lyst, Kvinnen har sikkert ikke lyst heller....)  

Men snu på det slik da:

Hvis jeg KREVER at jeg vil være alene under fødselen og han KREVER og være med.......... hva gjør man da?

[Gjest Anonymous]

Heldigvis har vi ett godt forhold, og jeg ville aldri drømme om å kreve noe som helst, nettopp fordi han heller ikke ville krevd noe av meg. Vi er der for hverandre som best vi kan, uten krav, men fordi vi øsnker det.

ok.. det var en måte å formulere det på..

vi har også et forhold der vi stiller opp for hverandre fordi vil vil og ikke fordi den andre krever..

men det er et krav jeg har til en aktuell partner -for at han skal bli en person jeg vil innlede et forhold til- at han har nettopp den innstillingen...

men jeg mener også at det å ha et forpliktende forhold gir oss rett til av og til å kreve noe av hverandre..

jeg krever mye rart, jeg i alle fall

-jeg krever at han tar sin del av husarbeidet

-jeg krever at han betaler sin del av de faste utgiftene

-jeg krever at han blir med på middagsbesøk til mine foreldre 6-7 ganger i året

-jeg krever at han er åpen om sin økonomi overfor meg

osv

ja.. dette krever jeg faktisk.. og jeg blir overrasket om noen lever i forhold der de ikke har disse kravene..

[Gjest Anonymous]

man kan vise forståelse for.

synes det er åpenbart hvem av foreldrene som har størst behov for denne "forståelsen" under en fødsel mange takk..!

[Gjest Anonymous]

Som Glitterchick reagerer jeg også på ordbruken KREVE, HAN SKAL, FORLANGE

så i deres forhold er det helt opp til han hva han vil gjøre og hvordan han forholder seg til ting.. ?

så om han finner på at nå vil jeg ditt og datt... og bare går avsted å gjør det, så er det ok for deg?

eller krever du at en del ting passerer gjennom deg også?

[Glitterchick]

jeg krever mye rart, jeg i alle fall

-jeg krever at han tar sin del av husarbeidet

-jeg krever at han betaler sin del av de faste utgiftene

-jeg krever at han blir med på middagsbesøk til mine foreldre 6-7 ganger i året

-jeg krever at han er åpen om sin økonomi overfor meg

Jeg krever ikke disse tingene, for det er helt naturlig for meg at han er/gjør det, uten krav. Akkurat som han forventer det samme fra meg, uten krav. Men alle disse punktene er jo også diskuterbare! Hva om den ene tjener mer? Hva om en av oss ikke kan fordra den andres foreldre? SAMARBEID er ordet for meg, ikke krav.

Men dette var en avsporing fra temaet, beklager!