Menn på fødestua - ønske, rettighet eller plikt?

[manji]

Enig i at man bør prøve, Poirot. 8)

[Retz]

Men at det er vanskelig å si i fra om sånt er jeg helt overbevist om - på samme måte som at det er utenkelig å velge at man ikke vil amme. Kan man' date= så skal man. Opplest og vedtatt. Jeg syntes at presset har tatt helt av.

Et annet interessant tema, mie. Etter ei tid med diskusjoner rundt et bestemt emne, så vedtar man gjerne en "sannhet". Man slutter å stille spørsmål, og har godtatt sannheten. Helt til andre synspunkter dukker opp, og i kjølvannet av dem nye diskusjoner. Ny erkjennelse. Ny sannhet.

[mellom]

Nå vet jeg ikke hva plåse er, men... Den krasse tonen min gjenspeiler ikke tonen til mannen min om han evt. hadde sagt at han hadde problemer med det. Den gjenspeiler mer en harme over menn(esker) som gråter over en mistet knapp når noen har brukket foten. Så klart at de skal bli tatt på alvor, de som virkelig sliter - det jeg reagerer på er når menn forflytter fokus fra det det egentlig handler om - å føde et barn, for det er det vi må gjøre når vi nå først er blitt gravide. Da synes jeg at det er egosentrisk å snakke om egne *følelser* og et evt. ubehag - hvordan tror dere vi har det - deilig der vi ligger, står eller sitter?

Jeg ønsket hjemmefødsel sist gang, men vurderte ikke overtalelser en gang, siden det skulle være vår fødselsopplevelse.

Kjefting? Nei. For all del. Men forvente det? Ja absolutt.

[mellom]

Spør du om det så har du sannsynligvis ikke forstått omfanget av en fødsel, Retz. Jeg skjønner at noen menn sliter med å gi fra seg fokus, men om ikke en gang en fødsel får noen til å gå litt til siden, så - ja - takker jeg for at den jeg er gift med, selv om han til tider er litt vel selvopptatt, ikke brølte om oppmerksomhet i det jeg presset ut 3 og en halv kilo menneske.

[Retz]

Det er mye her i verden jeg ikke forstår, mellom, men det er irrelevant i denne diskusjonen. Poenget mitt i denne tråden er om det er en generell selvfølgelighet at mannen skal være til stede. Under ehver omstendighet og for enhver pris.

[chimp]

Nei, syns ikke noen skal presses til dette! Det kan være forskjellige grunner til det. Men de aller, aller fleste ønsker nok heldigvis og ofrer det meste for å få være med på å se sitt eget barn komme til verden.......

[Gjest Madam Felle]

AMEN til den

[mellom]

Det var ikke det du spurte meg om:

Hvorfor det?

Og det svarte jeg på.

[manji]

Virker på meg som om du har latt deg prege av tidligere hendelser, og er villig til å la det gå ut over andre, mellom. Men, deg om det.

Kjefting? Nei. For all del. Men forvente det? Ja absolutt.

Forklar?

Vil det si at du ville gjort det?

Selv om det hadde blitt for meget for en? :klø:

[Retz]

Det var ikke det du spurte meg om:

Og det svarte jeg på.

Jeg har mange spørsmål, og du er tydeligvis flinkere til å holde styr på dem enn meg. Jeg ramler lett av lasset uten en quote. Jepp, du svarte.

[mellom]

Hvordan kan du trekke den konklusjonen, Manji ? Er det fordi jeg sier faen? Jeg har to fødselsopplevelser - og begge er positive. Mannen ble med inn av egen fri vilje. Men du har rett - meg om det. Og hva mener du med gå utover? Er du lei deg nå?

I utgangspunktet forventer jeg det. Og så måtte vi evt. tatt det derfra. Hadde mannen min gitt signaler om at han ville hatt problemer så ville jeg selvsagt tatt det på alvor - men det er meg - og oss. Det sa jeg vel for et par poster også? Men rent generelt så synes jeg ikke at det er der fokuset skal ligge - hos mannes ubehag altså.

[Gjest Anonymous]

Har du lyst på barn' date=' så kan du vel for faen ta den bittelille konsekvensen det er å støtte kjæresten din gjennom noe som dere begge skal være en del av etterpå?! Noen ganger så handler det mer om andre enn en selv - under en fødsel bør det handle om den som føder.[/quote']

Så enig med deg...

- Diva ikke innlogget

[Gjest Anonymous]

Mellom; Vil det si at du ikke vil ta hensyn til at det kan være vanskelig for mannen? At du er villig til å plåse de mennene som faktis finner det for vanskelig over ende, å tvinge dem? Evt. kjefte på dem etterpå selv om det var av helt uskyldige, mennekskelige føleser som gjorde at de ikke klarte å være i fødestuen?

Jeg lurer bare.

Må bare si en ting til :

Akkurat som damen som ligger og trykker og er i "labour" (=jobb / arbeid) har det så utrolig flott ? Akkurat som de nyter det som skjer og alle smertene og brekningene ? Og alt som skjer i den situasjonen ?

Har begge blitt enige om å få barn sammen, så ER det noe begge bør være med på.

Å tvinge noen som ikke vil, kommer nok ikke jeg til å gjøre om jeg blir i den situasjonen, men jeg synes man bør prøve før man proklamerer at man svimer av momentant.....

Damen her har faktisk den hardeste oppgaven, og jeg synes den som slipper å være igjennom det fysisk, bør prøve å vise litt hensyn til dette.

Selvfølgelig er det lov til å si " dette orker jeg ikke" eller å ta en pause, men jeg tror jeg hadde blitt veldig skuffet personlig om barenfaren kastet inn hånkleet.

[manji]

hva mener du med gå utover? Er du lei deg nå?

Om jeg er lei meg nå? Spør du virkelig om jeg ble lei meg?

Håndterer du ikke konfrontasjonen? Vinn, vinn, vinn?

(... geez ...)

Den krasse tonen min gjenspeiler ikke tonen til mannen min om han evt. hadde sagt at han hadde problemer med det. Den gjenspeiler mer en harme over menn(esker) som gråter over en mistet knapp når noen har brukket foten

Dette var det jeg reagerte på. Du valgte ordet 'harme', jeg valgte 'prege'. M.a.o, mindre toleranse ovenfor menn i gitte situasjoner fordi du har opplevd ekser som har gitt dårlig inntrykk.

Du snakker ihedrig om at fokuset skal ligge på rett plass, som om det bare skulle ligge på en (les; en) plass. Sånne dager er av ytterst stor betydning for begge parters liv. Og selv om mye av æren skal gå til kvinnene, så gjelder det å huske den andre parten også.

Dessuten virker det på meg som om du mener at det er en byrde å være gravid. En byrde påført av mannen, og alt er da hannes feil.

[manji]

Akkurat som damen som ligger og trykker og er i "labour" (=jobb / arbeid) har det så utrolig flott ? Akkurat som de nyter det som skjer og alle smertene og brekningene ? Og alt som skjer i den situasjonen ?

Det er hardt arbeid. Jeg har aldri sagt annet heller.

[mellom]

Dessuten virker det på meg som om du mener at det er en byrde å være gravid. En byrde påført av mannen' date=' og alt er da hannes feil.[/quote']

Javel. Hvor i all verden sier jeg noe som ligner på noe i nærheten av det? Byrde? Graviditet? Mannens feil? Finner det ikke selv, det måtte du i så fall ha lest mellom de linjene jeg aldri skrev.

Vinne? Hva da? Helt seriøst - hvis det går utover noen, så kan det ikke være noen andre enn deg - vi er uenige ja, men hvordan går min harme utover noen? Ved at jeg diskuterer med deg og bruker ordet harme?

Skjønner ikke hvor du vil. Har vel ikke mer lyst til å vinne enn det du har. Men kan hende har du det? Uansett så møtes vi uansett garantert ikke i noen fødestue noen gang. Så da vinner vel begge.

[manji]

Javel. Hvor i all verden sier jeg noe som ligner på noe i nærheten av det? Byrde? Graviditet? Mannens feil? Finner det ikke selv, det måtte du i så fall ha lest mellom de linjene jeg aldri skrev.

Etter å ha lest innleggene dine, så var dette, inntrykket jeg fikk.

Du burde, selv om alt ikke er ordrett sitert, forstå tolkningen.

(... les; burde ... )

hvis det går utover noen, så kan det ikke være noen andre enn deg

Hvordan går dette utover meg?

Er aldri som om jeg ville latt deg bært mitt barn.

[manji]

slettet...

trykte quote istedefor endre.

[Diva]

Må bare si en ting til :

Akkurat som damen som ligger og trykker og er i "labour" (=jobb / arbeid) har det så utrolig flott ? Akkurat som de nyter det som skjer og alle smertene og brekningene ? Og alt som skjer i den situasjonen ?

Har begge blitt enige om å få barn sammen, så ER det noe begge bør være med på.

Å tvinge noen som ikke vil, kommer nok ikke jeg til å gjøre om jeg blir i den situasjonen, men jeg synes man bør prøve før man proklamerer at man svimer av momentant.....

Damen her har faktisk den hardeste oppgaven, og jeg synes den som slipper å være igjennom det fysisk, bør prøve å vise litt hensyn til dette.

Selvfølgelig er det lov til å si " dette orker jeg ikke" eller å ta en pause, men jeg tror jeg hadde blitt veldig skuffet personlig om barenfaren kastet inn hånkleet.

Dette var også meg.

Det skjønte dere sikkert..

Manji,- hvorfor tror du folk mener at mannen påfører en byrde og at vi mener det er mannens feil at man blir gravid ? Hvor står det hen ?

Skjønner hva du mener, men jeg tror virkelig ikke noen av kvinnsene her har det synet.

Det er BEGGES "feil"... Og begge må ta konsekvensene av det!

[Nala]

Ja, jeg forventer at mannen skal være med under fødsel. Og da snakker jeg om MIN mann. Hva som forventes i andre par får bli opp til dem. Nå har heldigvis dette aldri vært noe tema hos oss. Han ønsket å være med, og han var til enormt god støtte da lillejenta kom til verden.

Jeg har stor respekt for at fødsel kan være vanskelig for enkelte menn. Men som andre sier, de burde i det minste prøve, såfremst kvinnen vil ha dem der da. Jeg synes likevel ikke så veldig synd i mennene som synes det å være med på fødsel er vanskelig, det er ekkelt osv, for tenk på hva kvinnen går igjennom. Nei, etter min mening er man to om å lage barn, da bør man også være to om å sette barnet til verden.

Og helt til slutt, argumentet enkelte menn bruker om at det blir vanskelig å ha et normalt sexliv etter å ha vært med på fødsel, det synes jeg er fjas. Sorry