Menn på fødestua - ønske, rettighet eller plikt?

[Gjest agurk]

Faren til sønnen min satt bare helt stille i en stol og den ene gangen han prøvde å lee på seg ble jeg arg som en okse. heldigvis var han for skrekkslagen til å gjøre noe ut av seg. Men det er jo ikke sånn jeg ønsker å ha det. jeg vil ha en aktiv fødselshjelper! Nå når jeg skal fø igjen men en ny mann så blir det jo spennede, Det er min andre fødsel men hans første. Vil han da sitte der som ett brød å ikke vite hva han skal gjøre. Skal jeg fortsaatt ikke få en aktib hjelper,eller kommer han til og være helt super? Ganske spennede. Kan forstå de som vil ha med noen som har født før, for da får du kanskje den hjelpen du trenger. men vil man blotte seg så totalt for en venninne??

Tror jeg må ha både mannen og moren min der jeg..

[Gjest Anonymous]

Kvinnene må åpne seg opp for mannen og lære han de fleste av livets realiteter....VI må lære oss knepene for å få han til å hjelpe oss. Vi kan ikke forvente noenting, vi må lære han opp, oppdra han, blotte oss helt.

Man blir ihvertfall ikke noen bedre far av å ha vært med under fødselen.

[Gjest Anonymous]

Det er da ikke snakk om at hele familien skal bli med da! Det er snakk om barnets FAR!

Kunne godt født hjemme jeg, men det er desverre strenge regler for hvem som "får lov" og "ikke lov". Og jeg kunne godt hatt med meg pappa for eksempel, om han hadde hatt lyst. (men det tviler jeg faktisk på)

Vi føler oss ikke syke når vi føder, vi har smerter, vel, for dem som ikke har prøvd, det er en utrolig opplevelse å se/føle kroppen gjøre det den er skapt for! MEN, vil du tilbake til da den fødende sendte bud på "jordmora" som bodde i neste sogn? Hvor mor og barn kanskje kunne dø i barselseng? Synes det er fint at vi har et såpass ok tilbud til fødende i dag(men det har potensiale til å bli mye bedre)

Virkelig synd at noen ikke ønsker å ta del i noe så fantastisk som det første åndedraget til sitt nyfødte barn! Ja, det er hardt i sneiene, det er det, men det er så utrolig verd det!

Hva om det går galt? Hva om det går så galt at mor og barn dør, og far sitter på puben sammen med venner? Eller sitter på gangen? Vet du, det tror jeg aldri at jeg selv hadde kunnet tilgi meg....

[Augustine]

Akkurat en fødsel er totalt utleverende for den som føder. Dersom hun ikke vil ha med seg han inn på fødestuen så får han stå utenfor. Men hun bør jo tenke nøye igjennom dette på forhånd og ikke bruke det som et pressmiddel eller en maktdemonstrasjon. Men dette er vel bare aktuelt dersom det ikke er noe parforhold.

Det mener jeg som har født to barn - med pappaen tilstede. Men han stod etter mitt ønske bak meg (bokstavelig talt) og var passiv under fødselen. Hans viktigste funksjon var å dele opplevelsen i etterkant. At jeg etterpå har hatt han å snakke om fødselen med. Det binder oss sterkere sammen.

[Gjest sexysadie]

Trokke dere kan ta med dere hvem dere vil..... Jeg  f eks hadde ikke giddet å bli med, og jeg kjenner mange andre...

Det er for ekkelt rett og slett.....

Waco

Tror ikke du hadde blitt spurt heller.....

[Gjest lenej]

jeg forbeholder meg retten til selv å velge hvem som skal være med meg gjennom en fødsel. Det er vondt, slitsom og tungt. Far får versegod stille opp og ordne alle ptaktiske tiong som bag, spørsmål til personalet osv... jeg har mer enn nok å holde på med for meg selv... om han har så veldig lyst eller ikke til å være med bryr meg mindre!!!! Ærlig talt, det er jeg som har vondt, ikke han!!!Om han sliter med blod, blir sulten eller trøtt er meg revnede likegyldig!! Vær der, hjelp meg ( høygravid og i fødsel... ikke særlig mobil og lettbent...) og ikke klag!!!

[Cupcake]

Jeg vil ha min kjære med inn i fødestuen når vi skal ha barn. Det er helt greit for han, bare han slipper å se på at ungen kommer ut. Han vil holde seg oppe ved hodet mitt, og det forstår jeg godt.