Menn på fødestua - ønske, rettighet eller plikt?

[bluebird]

Er det bare jeg som er så forbanna sær at jeg foretrekker å føde alene?

Nei. Nå har ikke jeg barn eller umiddelbare planer om barn i nærmeste fremtid, men den dagen det skjer så kan jeg godt forestille meg at jeg foretrekker det samme som deg, Retz.

Greit nok å ha faren med som psykisk støtte, men akkurat når barnet skal ut så tror jeg at jeg helst ville vært "alene". Nå har jeg jo ikke peiling på hvordan en fødsel foregår, men jeg ser for meg at det ikke nødvendigvis er et hyggelig syn.

[mellom]

IKKe i mine villeste fantasier kunne det falt meg innå drømt om det engang manji.

[Gjest Anonymous]

en far som ikke en gang stiller opp på fødestua fortjener ingen rettigheter som far..

plikt.. ja for søren!! det er da like mye mannens ansvar.. barnet altså.. så selv om han ikke er "nødvendig" for fødselen, så er det en fars plikt å stille opp..

ærlig talt!

[Gjest Anonymous]

For noen (hans slekt) er det en større bragd å ha vært MED på en fødsel enn å ha født... Faktisk en så stor bragd at man kan leve på den resten av livet uten å delta i noe mere - når det gjelder barnet altså.

[Gjest Hilde K S]

Synes det er greit å ha han der før det begynner å gjøre jævlig vondt. Under hovedshowet har det vært meg revnende likegyldig hvor han har vært....

Godt å ha han der etterpå også da ! :D

For øvrig kan jeg godt forstå de menn som ikke vil være med på dette. Blod og drit, hærregud, man kan jo få traumer av mindre enn å være med på en fødsel.

Selv hadde jeg ALDRI ville vært med og sett på en fødsel. Hvordan skulle jeg da kunne presset mannen til det om han ikke hadde lyst ?

Vi har hatt dramatiske fødsler, så da sistemann skulle se dagens lys sa jeg til mannen at dersom han ville måtte han bare gå ut mens det verste stod på.

Her må det legges til at jeg har en koagulasjonsdefekt som gjør at jeg blør en to tre liter etter fødslene. Ikke noe særlig å være med på.

I tillegg har morkaken sittet fast, så det har vært et sant styr.

Og han gikk ut fra fødestuen like etter at minsten var født. Tok med seg babyen og satte seg på gangen !

[Retz]

Vi skal ikke lenger tilbake enn 30-40 år fra far var uønska på fødestua. Ikke først og fremst av mor, men av jordmødre og leger.

Gradvis skjedde det en oppmykning på dette feltet, og oppfatningen endret seg. Far kunne være med. Hvis han hadde lyst. Og selvsagt hvis mor ønsket å ha ham der. Fedrene hadde fått adgang til det aller helligste. Disse modige menn med de skjelvende knær.

I de gravide hjemmene ble det i økende grad diskutert om far skulle være med på fødselen, eller om han skulle vandre rastløst rundt i sjukehuskorridorene. Eller holde seg helt borte. Etterhvert ble det ikke lenger et spørsmål om far kan være til stede. Den gjengse oppfatningen gikk over til at far bør være tilstede under fødselen, både for sin egen del og for å gi mor mental og praktisk støtte. De menn som fremdeles valgte korridor-alternativet ble i mindretall.

Hvor er vi i dag? Har bør gått over til skal, eller er det fremdeles et snev av reell valgfrihet rundt dette spørsmålet? Med reell valgfrihet mener jeg valg foretatt på egne premisser, og på bakgrunn av relevant informasjon om hva som skjer under en fødsel. Blir temaet overhodet diskutert i heimen, eller tar de fleste par det for gitt at far skal være med? Fordi det "skal være sånn". For å sette det på spissen; Kan et par risikere å komme i den situasjonen at mor ønsker far like langt bort fra fødestua som far ønsker selv?

Dere som er/har vært innom et eller flere graviditetsfora på nettet, er dette et tema som blir diskutert? Av og til? Ofte? :nysgjerrig:

[Gjest Anonymous]

Enig med Hilde KS.Han må gjerne være der før og etter, men under selve greia tror jeg foretrekker og være alene.

Hadde med en meget godt venninne sist og det var helt toppers , men var så dopa at det meste cirket toppers akkurat der og da :D .

Jeg synes det er litt rar at vi forventer dette av mennene våre jeg.

Nå får jeg sikkert kjeft, men så vakkert er det ikke . Klart det er fantastisk at barnet blir født og ikke misforstå meg, selve ungen er jo naturligvis fantastisk, men selve fødselen, nei det er ikke mye vakkert. Skjønner godt at mange menn hjelst ville slippe selve fødselen. Har snakket med en del menn som sier at det ikke er nydelig og fantastisk, lukten er helt forferdelig, de får kjeft og uansett hvor de gnir eller hva de sier er det feil......

[Gjest Pjusk]

Jeg har født to barn og min mann har frivillig vært tilstede begge ganger. Han har synes det har vært tøft, men selvfølgelig skjønt at det nok har vært tøffere for meg.

Min mann er på ingen måte en som kosesnakker eller er sååå veldig empatisk, men han var til utrolig støtte for meg under fødselene.

Hvis en mann absolutt IKKE kan tenke seg å være tilstede, burde han likevel prøve. Klarer han det fortsatt ikke, bør han få slippe - uten å få kjeft.

Ellers er jeg enig med Mellom og uenig i Manjis slutniger/konklusjoner.

[Diva]

Det er vel ikke så mange som påstår at mennene SKAL være med, fordi det er "vakkert" ? Eller, så kan det jo hende jeg har oversett noe...

Skjønner godt at menn finner det ubehagelig og ekkelt. Og det ER mye gørr og guffe, og det er jo ikke en "koselig stund" i allefall.

Men det er det jo ikke for kvinnen heller ?

Jeg var med på fødselen da en venninne av meg ikke ville ha med moren ( mannen var utenlands ) og jeg fikk med mange aspekter av fødsel. Unntatt personlig erfaring seff...

Jeg personlig synes det var flott å være med, og å være en støtte for venninnen min da hun trengte det mest. Hvorfor skjønner ikke enkelte menn at de trengs på den måten ?

Når jeg engang (?) føder så vil jeg ha med min kjæe hele tiden. Om han skulle protestere eller føle seg uvel, må han selvfølgelig slippe. Herregud. Men ser helst at man tar den kneika sammen. Og det er fordi det er en hendelse som har "krevd" to personer og man er sammen om det.

Dessuten så er det helt utrolig mirakuløst å se en liten en komme til verden og trekke sine første pust :D Det må vel bety ganske mye ?

Ikke snakker jeg om at det er "vakkert" i allefall og at DET er argumentet for at menn bør være med.

[Gjest Anonymous]

Men der er jo ikke å legge skjul på at vi kvinner at mange meninger og hvordan ting skal og burde være-

Man burde føde naturlig

Mannen bør være til stede

Man SKAL amme etc

og hvis man velger og gjøre ting på en annen måte- ja da ruller øynene og det blir påpekt at "nei det er klart alle velger selv" MEN...........

[Cawarra]

Jeg har ikke lest gjennom hele tråden, bare hovedinnlegget, og det som først faller meg inn er "Hvorfor skal det ikke være en plikt at far stiller opp på fødestua (hvis mor vil ha ham der)?". Jeg synes menn bør stille opp såpass, han er "medskyldig" i situasjonen og det er vel ikke akkurat han som har det verst under fødselen. Det at han synes det er litt vemmelig å se blod eller hva det nå enn er som skremmer ham, er et tynt argument. Kvinnen kan ikke velge å ikke være med på fødselen, så hvorfor skal mannen, som faktisk ikke opplever smerten og slitet, pyse unna?

[Retz]

Men der er jo ikke å legge skjul på at vi kvinner at mange meninger og hvordan ting skal og burde være-

Man burde føde naturlig

Mannen bør være til stede

Man SKAL amme etc

og hvis man velger og gjøre ting på en annen måte- ja da ruller øynene og det blir påpekt at "nei det er klart alle velger selv" MEN...........

Nettopp, GA!

Så lenge man har øynene åpne for - og ikke nødvendigvis velger - andre alternativer, befinner man seg tross alt i en situasjon hvor det er mulig å ta stilling til spørsmålet. Det er når mennesker, pga press, normer, uskrevne regler etc, slutter å se muligheter at friheten til å velge forsvinner.

Jeg ble forresten litt overraska over at du og Hilde KS (var det flere?) også er av dem som foretrekker å føde uten barnefaren til stede. Har riktignok et par venninner som er av samme oppfatning, men da min vennekrets neppe er representativ for gjennomsnittet, så forteller ikke dette noe om hva som er den mest vanlige holdninga til temaet.

Øhh, dere er noenlunde..*host*..normale? Ja?

[Retz]

Jeg har ikke lest gjennom hele tråden' date=' bare hovedinnlegget, og det som først faller meg inn er "Hvorfor skal det ikke være en plikt at far stiller opp på fødestua (hvis mor vil ha ham der)?". Jeg synes menn bør stille opp såpass, han er "medskyldig" i situasjonen og det er vel ikke akkurat han som har det verst under fødselen. Det at han synes det er litt vemmelig å se blod eller hva det nå enn er som skremmer ham, er et tynt argument. Kvinnen kan ikke velge å ikke være med på fødselen, så hvorfor skal mannen, som faktisk ikke opplever smerten og slitet, pyse unna?[/quote']

Min personlige mening er jeg ikke ønsker ordene "bør" og "skal" som ingredienser i ekteskapet mitt. Enkelt og greit.

[Gjest Anonymous]

Min personlige mening er jeg ikke ønsker ordene "bør" og "skal" som ingredienser i ekteskapet mitt. Enkelt og greit.

ordene bør og skal hører hjemme i alle forhold.. også et ekteskap.. det er snakk om forventninger vi har til hverandre og det å stille opp på en bra nok måte overfor hverandre..

har du ingen oppfatninger om hva du mener din mann bør gjøre?? (tviler!!)

[Retz]

ordene bør og skal hører hjemme i alle forhold.. også et ekteskap.. det er snakk om forventninger vi har til hverandre og det å stille opp på en bra nok måte overfor hverandre..

har du ingen oppfatninger om hva du mener din mann bør gjøre?? (tviler!!)

Joda, jeg har forventninger. Både forventninger basert på mitt kjennskap til ham, og mer urealistiske forventninger som ikke har særlig forankring i den virkeligheten jeg lever i. Dersom han velger å innfri mine forventninger, så ønsker jeg at han skal gjøre det ut fra egne valg, og ikke som et resultat av press fra min side. Dette gjelder selvsagt begge parter.

Nå er dette synet bare en liten del av min, tja, hva skal jeg kalle det.. livsfilosofi, kanskje(?), og jeg skjønner at det kan virke noe merkelig når det er tatt ut av en større sammenheng.

[Ursula]

Med dette som utgangspunkt spør jeg videre:

Er det mannens plikt å være til stede under fødselen?

Jeg syns han bør stille opp som støtte for kvinnen som skal føde hans barn, ja.

Hva om han ikke ønsker det?

Om han ikke tror han takler det er det èn ting, om han ikke gidder, er det en annen ting.

På den annen side, så kunne vel kvinnen gjerne vært foruten en vond fødsel hun også, men hun har fint lite valg.

Hva om kvinnen ikke ønsker hans tilstedeværelse?

Om barnefaren svært gjerne vil være tilstede når hans barn blir født, syns jeg kvinnen bør tillate dette.

Hvem skal det tas hensyn til?

Det er et felles barn det er snakk om, man er to om å lage et barn og det er vel naturlig at man er der begge to når barnet kommer til verden også.

[Arwen]

Har ikke orket å lese gjennom alle innleggene, så det kan hende jeg gjentar noe som andre har skrevet her.

Arwen: Men hva med hans ønsker? Hva om han ikke vil?

Ikke vil hva da? Han trenger ikke være med inn i fødestuen (som jeg skrev i første innlegeet mitt), men det er da virkelig like mye hans barn som mitt, derfor forventer jeg at han sitter på venterommet hvis han ikke ønsker å være med inn. Ikke mye forlangt synes jeg egentlig. Litt må man da ha lov til å kreve også.

[Gjest Anonymous]

Litt må man da ha lov til å kreve også.

og jeg mener i den sammenhengen man har rett til å kreve at han er med på det hele..

[Sheba]

Og helt til slutt' date=' argumentet enkelte menn bruker om at det blir vanskelig å ha et normalt sexliv etter å ha vært med på fødsel, det synes jeg er fjas. Sorry [/quote']

Ja, du må jo bare få lov til å synes at det er noe fjas, men for de som faktisk får kjempeproblemer med dette etterpå er det langt fra noe fjas, tro du meg. (jeg har ingen barn selv, men kjenner flere hvor dette desverre ble en helt utilsiktet bivirkning - en temmelig alvorlig sådan også, og de har det absolutt ikke bra ).

Hvis jeg får barn så skal han definitivt få velge selv, og når det står på som værst tror jeg ikke at jeg vil ha han der uansett. Tvinges skal han ihvertfall ikke...men å sitte på gangen og vente, det kommer han nok ikke unna...

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg får barn så skal han definitivt få velge selv' date=' og når det står på som værst tror jeg ikke at jeg vil ha han der uansett. [/quote']

Hvem skal gi deg vann/isbiter, som jeg lover deg du MÅ ha, de to sekundene du får pause mellom de aller siste og intense riene. Det har i hvert fall ikke jordmora tid til å gi deg!