Kunne du blitt sammen med en uføretrygdet?

[AnonymBruker]

Som stort sett er velfungerende, men har sine dårlige dager av og til.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Vil gjerne høre om det å være uføretrygdet er mer eller mindre "no-go" når det gjelder å finne seg en partner.

[Gjest Consensio]

Tror nok de aller fleste her inne ville sagt nei pga økonomien, men det blir spennende å se....

[Hvitdrøm]

I utgangspunktet er det umulig å svare ja og/eller nei på dette spørsmålet, uten utdypninger. Jeg vil si at det avhenger av min livssituasjon og hva som gjorde at vedkommende var uføretrygdet. Per i dag er jobb og studier noe som prioriteres over alt. Jeg vil tro at en person som var uføretrygdet ville syntes det var vanskelig å få så lite oppmerksomhet som det til tider kan bli. Forloveden min har samme prioriteringer, så da blir det til at vi gir hverandre rom til å prioritere karriere.

Livssituasjon har jo også noe å si. Som ung og med alle muligheter, kan det være at jeg ønsker å gjøre mye en person som er uføretrygdet ikke har mulighet til. (Det avhenger av psykiske og fysiske begrensninger). Selv har jeg alltid levd etter det prinsippet at jeg ønsker å gjøre så mye som mulig, sånn at jeg kan etablere meg i trettiårene og slippe følelsen av at det er noe jeg burde gjort.

[NovaFlare]

Selvsagt kunne jeg det Men det kommer jo an på hvorfor personen er ufør da. Jeg har en eks som var ufør. En uføretrygdet person har fast inntekt, så det spiller ingen rolle for meg. Er jeg forelsket spiller penger liten rolle, så fremt personen kan forsørge seg selv.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg vil ha en person med en stabil økonomi, med en hverdag fyllt med sine egne opplevelser på jobb. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med en som ikke hadde muligheten til å gå på jobb, jeg har selv hatt venner hvor samboer har vært sykemeldt og det er lett at det blir slik at den som ikke jobber sitter og venter på den andre store deler av tiden.

Jeg trenger en som har sin egen hverdag, som kan forstå mitt mas på jobben og komme med råd fordi personen selv opplever det samme.

Men så klart økonomi er og en stor grunn, men ikke den aller største da kjemien mellom oss er viktigst, og jeg tror helt ærlig at jeg ikke ville fungert sammen med en som ikke var ute i vanlig jobb selv.

[AnonymBruker]

AB, en uføretrygdet har jo en veldig stabil økonomi da...

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en uføretrygdet og han har veldig stabil økonomi, vet nøyaktig hva som kommer inn når. Han er intelligent, god samtalepartner,flink med barn, handyman, god i senga, stor pikk osv.

[AnonymBruker]

AB, en uføretrygdet har jo en veldig stabil økonomi da...

Joa, men jeg vil gjerne ha en kjæreste som kan få lønnsforhøyelse, endringer i stilling etc, slik som jeg og kan. For meg og min samboer er det hvertfall en naturlig del av jobblivet å bli forfremmet og få lønnsforhøyelse.

[Gjest Jepp]

Ja,om jeg ble forelska i en/ei som var u.f.t. så. Så klart.

[Gjest Consensio]

Litt morsomt å lese svarene her.

Jeg er uføre og mannen min jobber. Jeg kan, selv om jeg nå går hjemme, forstå hans mas på jobben..har jo tross alt vært i jobb en gang jeg også. Jeg kan forstå, komme med råd (har vært gjennom en del forskjellige jobber så har litt erfaring) eller hjelpe til på andre områder.

Jeg ser ikke hvorfor man skulle få mindre oppmerksomhet selv om man er uføre. Jeg og mannen min liker å gjøre ting sammen, det hadde jo ikke endret seg om jeg hadde vært i jobb.

Jeg har fortsatt "min" hverdag, med mine hobbyer, dyrene mine, vennene mine, avtaler hos lege, behandlinger osv osv.

Vi gir hverandre med andre ord rom, han har sine interesser, jeg har mine også har vi noen sammen.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg vil ha en person med en stabil økonomi, med en hverdag fyllt med sine egne opplevelser på jobb. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med en som ikke hadde muligheten til å gå på jobb, jeg har selv hatt venner hvor samboer har vært sykemeldt og det er lett at det blir slik at den som ikke jobber sitter og venter på den andre store deler av tiden.

Jeg trenger en som har sin egen hverdag, som kan forstå mitt mas på jobben og komme med råd fordi personen selv opplever det samme.

Men så klart økonomi er og en stor grunn, men ikke den aller største da kjemien mellom oss er viktigst, og jeg tror helt ærlig at jeg ikke ville fungert sammen med en som ikke var ute i vanlig jobb selv.

En person som har 100% uføretrygd kan likevel tjene inntil 1G (78000 kr) i året.

Selv om en er ufør, må en jo også sørge for å ha ting å gjøre, hobbier, interesser. Så det at en ikke er travelt opptatt med jobb og studier, så kan en likevel være en selvstendig og interessant person, med et eget liv.

[AnonymBruker]

Kanskje det kommer an på hvor i livet man er?

Er man ung, vil man gjerne ha en som har samme muligheter som seg selv? Og når man blir eldre, og har kommet inn i et spor, er etablert med utdanning og jobb på plass, så spiller det kanskje ikke så stor rolle om partneren er uføretrygdet?

[DBM]

Jeg hadde vært skeptisk, men det er ikke så enkelt at man bare kan si at man ikke vil ha en som er trygdet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært skeptisk, men det er ikke så enkelt at man bare kan si at man ikke vil ha en som er trygdet.

Hva ville du f.eks vært skeptisk til?

[AnonymBruker]

Det hadde nok vært avhengig av funksjonsnivå og innstilling. Jeg hadde ikke klart å være med noen som ikke orket annet enn hjemmeliv og hele tiden snakket sykdom og legebesøk, mens en som hadde overskudd til å få nye impulser, utvikle seg og hadde en aktiv innstilling til livet kunne jeg vurdert. Men økonomiaspektet er definitivt vanskelig å overse. Jeg gleder meg til en romsligere økonomi ettersom jeg går opp i lønn, og jeg tror det vil være trist å se at partneren har anstrengt økonomi uten at det noensinne vil endre seg.

[AnonymBruker]

Velfungerende, men uføretrygdet? Enten så fungerer man bra eller så gjør man ikke det. Fungerer man bra bør man kunne jobbe. Jeg ville ikke inngått et forhold til noen som er permanent uføretrygdet, men skulle partneren bli det hadde jeg ikke forlatt ham.

[DBM]

Først og fremst årsaken til at personen er trygdet. Er det fysiske, eller mentale årsaker til at hun er det?

Jeg ville ikke vært sammen med noen som er uføretrygdet av mentale årsaker, jeg har vært borti nok jenter hvor det mentale er en big issue.

Er hun uføretrygdet på grunn av skrantende fysisk helse så kommer det an på hvor store begrensninger det setter på hva vi kan finne på sammen. Økonomien er antagelig det minste problemet.

[AnonymBruker]

Joa, men jeg vil gjerne ha en kjæreste som kan få lønnsforhøyelse, endringer i stilling etc, slik som jeg og kan. For meg og min samboer er det hvertfall en naturlig del av jobblivet å bli forfremmet og få lønnsforhøyelse.

jøss,får håpe han holder seg frisk da. Stakkars mann den dagen han blir et offer i en eller annen statistikk.

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er helt opp til personen som ved de fleste tilfeller. Mange som er uføre har en "stakkars meg" innstilling og lar alt for mye hvile på andres skuldrer, mens andre lar skyen hvile på en psykologs skuldre og er sterk ovenfor andre.

Selv er jeg vel ikke langt fra kategorien uføre selv, men jeg og samboer har et bra forhold fordi jeg nekter å la mine problemer gå utover han. Mine legebesøk er min "jobb". Jeg forteller om de gode opplevelsene fra legetimene istedet for det tunge. Det er tungt nok å være med en syk person.

Det finnes selvsagt noen dager som er ekstra tunge, men det går for begge parter. Man skal ikke være for sterk heller.

Dette ble vel kanskje noe kladdete sagt men pytt. For å svare på spørsmålet, ja jeg kunne vært med en uføre person. Jeg hadde derimot ikke valgt å gå inn i et forhold om han sitter i rullestol eller andre store fysiske hinder. Det er rett og slett fordi jeg har planer om å flytte på landet med en liten gård, og da trenger jeg den hjelpen jeg kan få til vedlikehold. Hadde mannen min endt i en rullestol hadde det vært noe annet. Ikke hadde jeg gått inn i et forhold hvor jeg måtte ha vært hobbypsykolog heller.

[Djungelvrål]

Nei...fordi jeg har fordommer. Tenker at mange uføretrygdede kan jobbe, om ikke 100 % så kanskje 10-20-30 %. 2 timer om dagen, 4 timer om dagen? Hvis man er oppegående finnes det vel et eller annet man kan jobbe med?