Blir gaaal!

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg så drittlei holdningen til samboeren min. I det siste har han svar meg surt og respektløst, uansett hva jeg sier. Problemet er at hver gang jeg prøver å ta opp noe med ham, så er det som å snakke til en vegg!!! Han tror han er feilfri, og INGENTING av det jeg sier går gjennom. Det er så sinnssykt frustrerende! Det samme skjedde nå. Jeg prøvde å ta det opp på en rolig og voksen måte; spurte hvorfor han er så sur om dagen. Og da huffer han seg og går. Så går jeg etter og spør om jeg kan få snakke med ham, og da sier han nei. Jeg sa likevel meningen min, at han ikke har respekt for meg lenger og at jeg er lei, og da ruller han med øynene og huffer seg, og oppfører seg som om jeg er stokk dum! Hvor irriterende er ikke det?? Jeg innser ofte at jeg har oppført meg dumt, og ber om unnskyldning. Jeg kan ikke huske sist han har gjort det! Hva skal jeg gjøre for å komme gjennom til ham og få ham til å se på seg selv og finne ut at han ikke er feilfri? Jeg orker ikke ha det sånn. Hvis noe plager ham med meg, så vil jeg at han skal ta det opp med meg. Man kan ikke bo sammen og gå rundt og irritere seg i skjul for all tid?!

[Gjest Gjest]

kjenner meg igjen på noen av områdene selv. uansett hva det er så er det alltid jeg som får skylda. selv når han er treig med ting er dette min feil. han er feilfri, har sosiale antenner, vet hvordan man kommuniserer..mens jeg har ingen sosial intelligens, har ingen peiling på hvordan man skal kommunisere med andre mennesker og har mange feil.. han vrir det som regel over til hans fordel. om jeg feks prøver å si at jeg ikke er sur men lei meg så får jeg bare tilbake at da kjenner jeg ikke meg selv godt nok. slitsomt.

har egentlig ingen råd til deg her men forstår hvordan du har det

[Gjest Brillekling]

Akkurat nå er jeg så drittlei holdningen til samboeren min. I det siste har han svar meg surt og respektløst, uansett hva jeg sier. Problemet er at hver gang jeg prøver å ta opp noe med ham, så er det som å snakke til en vegg!!! Han tror han er feilfri, og INGENTING av det jeg sier går gjennom. Det er så sinnssykt frustrerende! Det samme skjedde nå. Jeg prøvde å ta det opp på en rolig og voksen måte; spurte hvorfor han er så sur om dagen. Og da huffer han seg og går. Så går jeg etter og spør om jeg kan få snakke med ham, og da sier han nei. Jeg sa likevel meningen min, at han ikke har respekt for meg lenger og at jeg er lei, og da ruller han med øynene og huffer seg, og oppfører seg som om jeg er stokk dum! Hvor irriterende er ikke det?? Jeg innser ofte at jeg har oppført meg dumt, og ber om unnskyldning. Jeg kan ikke huske sist han har gjort det! Hva skal jeg gjøre for å komme gjennom til ham og få ham til å se på seg selv og finne ut at han ikke er feilfri? Jeg orker ikke ha det sånn. Hvis noe plager ham med meg, så vil jeg at han skal ta det opp med meg. Man kan ikke bo sammen og gå rundt og irritere seg i skjul for all tid?!

Det er ikke sikkert han mener han er feilfri, men han vil kanskje ikke forandre seg.

Mange, både menn og kvinner, tenker slik at vil Han/hun ha meg får Han/ hun ta meg som jeg er.

Det spørs hvordan maktbalensen er.

Jeg har det nok litt slik som deg. Jeg er økonomisk avhengig av mannen min og det vet han. Derfor har jeg nok pent å finne meg i å ta han som han er.

[AnonymBruker]

Åpne spørsmål, mine venner. ÅPNE spørsmål..

Når man spør: 'hvorfor er du så sur?' så lager man en egen statement på at han ER sur. Er man da ikke sur i utgangspunktet, så blir man det jo..

Istedet kan man heller spørre.. Hvordan går det?

Da kan det kanskje bli dialog i hjemmet..

[Betty77]

Åpne spørsmål, mine venner. ÅPNE spørsmål..

Når man spør: 'hvorfor er du så sur?' så lager man en egen statement på at han ER sur. Er man da ikke sur i utgangspunktet, så blir man det jo..

Istedet kan man heller spørre.. Hvordan går det?

Da kan det kanskje bli dialog i hjemmet..

Yepp.

Kjenner meg forsåvidt igjen.

Tar opp mars&venus boken min en sjelden gang for å friske opp litt. Den er kjekk og ha. Står mye om slike situasjoner der og hvordan man kan løse ulike konflikter i hjemmet. Ikke at det er noe fasit svar, men kjekt å lese fra andre vinkler innimellom.

Formulering er viktig. Snakk vanlig, og ta praten over en lunsj eller noe slik gjør man en hyggelig ting sammen mens man har en alvorlig prat.

Funker ihvertfall i vårt hjem.