Hva får deg til å gråte?

[Gjest Mona]

Alt for tiden :/

[Pittelita]

Tar lett til tårer.

Det kan være alt fra reklamer til fine sanger, filmklipp på youtube eller tvprogrammer.

Kan f.eks ikke se på Norske Talenter uten at tårene kommer.

Blir rørt i bryllup, barndåper o.s.v.

Dette er en av grunnene til at jeg lagde minnebøker til barna til konfirmasjonene deres, hadde jeg skulle holdt tale så hadde jeg stortutet før jeg var halvveis.

[AnonymBruker]

Jeg gråter av å se på unge mødre, jordmødrene el.. Men ikke fordi jeg synes det er så fantastisk. Har hatt en abort, så reagerer utrolig lett på babygreier...

Ellers gråter jeg lettere når jeg er sliten. Om sambo glefser litt til meg da (sansynligvis fordi jeg var surkette først), blir jeg på gråten med en gang.

Har aldri hatt noen større krangler med han, men om den dagen kommer, kommer jeg til å gråte meg ihjel. Håper den ikke kommer

[kroppen]

Noen ganger kan jeg begynne å gråte av ingenting, da jeg har hatt en tung og slitsom dag.

Mens andre dager er det ingenting som kan få meg til å gråte.

Som f.eks i dag har jeg hatt en veldig slitsom dag på jobben og føler at alt er negativt så sitter med tårer i øynene hele tiden, og hvis jeg setter på en litt trist sang vil tårene trille som en foss nedover kinnene.

[Gjest SelvesteTerese]

Jeg vil kalle meg selv en EKSTREMT overfølsom person

Jeg gråter for det meste for å si det sånn. Krangler, sanger, konflikter, mensen, rotete leilighet, triste filmer, stress...

jeg er håpløs

[lovedrug]

Dyr som pines og Brianna saken F.eks.

Blir så sint at jeg begynner og riste å grine.!

Stygge mennesker som piner forsvarsløse vesener:/

[Gjest Rampunge]

Sist jeg gråt var når jeg fikk vite at de hadde funnet tre år gamle Holger i live, etter 24 timer alene i skogen!

[AnonymBruker]

Skal en del til for å få meg til å grine. Det å ikke bli trodd på er nok det verste. Da blir liksom alt håpløst så begynner jeg å grine til slutt (etter mye krangling som rege). Ellers grein jeg for noen måneder siden. Første dag på krykker etter en ulykke. Alt var så ekstremt vanskelig i forhold til det det pleier å være, pluss at jeg hadde ikke fått tak i smertestillende ennå. Griner når jeg blir uventet dumpa av den jeg elsker, og når folk går bort. Ellers griner jeg aldri. Skulle egentlig ønske jeg var litt mer følelsesladd.

[Anglofil]

Jeg er ganske følsom, og jeg begynner alltid å gråte når jeg krangler, selv om jeg er illsint, og det irriterer meg noe så helt vanvittig! Utover det så tar jeg meg lett nær av kommentarer som går på utseende og kropp, eventuelt hvis jeg føler jeg presterer det dårlig. Jeg har alltid vært ganske hard mot meg selv, spesielt når det gjelder karakterer og lignende. Jeg er også lettrørt hvis jeg ser en trist film.

Mvh Yvonne

[Gjest Exempel]

Hei hei:-) Jeg er ikke en veldig følsom person, men jeg tårene trillte endel når jeg fikk vite at min far hadde kreft. Dette er snart 2 år siden. Først fikk vi vite at han var syk, så jeg og mine søsken besøkte han nesten hver dag på sykehuset. Etter litt over 1 måned, var vi på vei til sykehuset for å besøke han ( vi hadde hele tiden fått beskjed av legene at han ikke kom til å klare seg mot sykdommen ) 10 minutter fra sykehuset ringer de fra sykehuset og mamma snakker med dem.. Hun får tårer i øynene og begynner å gå fortere idet vi kommer frem lå han helt stille i sengen, det så ut som han sov, men det gjorde han ikke. Denne dagen faller alt sammen, etter noen dager er det begravelse og alle greiene der også står vi igjenn. Jeg savner ham og bare minner kan få tårene til å trille:-/ Jeg har vært med en sorgruppe på skolen og diverse andre ting. Uff.. Jeg får vell skrive at jeg har vært inne på tankene med selvskading og selvmord men dette har aldri vært praktiser ennå. Jeg har en flott familie, både nær og ikke så nær, flotte venner og skal begynne for fult på livet nå. Jeg kommer nok ikke til å forlate de. Da har jeg bare 2 ting igjenn å si: RIP pappa og all creds til Sunniva avdeling på sykehuset i Bergen som gjorde det værste sykehus oppholde bedre.

Joakim 16 år.

[Polymorph]

Jeg gråter kjempelett. Er egentlig litt flaut hvor lite som skal til! Hvertfall hvis jeg er premenstruell, da bare tyter tårene ut av ingen grunn!

[AnonymBruker]

Jeg griner ofte av flinke folk, feks barn på Norske talenter. Og av folk som blir mobbet, feks hvis jeg ser en film der det er et mobbeoffer. Rørende filmøyeblikk.

Dyr som har det vondt er det verste jeg vet, klarer ikke se det:(

Griner når jeg blir sint, feks urettferdig behandlet. Begynner å grine i fortvilelse av og til. Feks en dag jeg stresset livet av meg for å rekke skolen, så var det ingen der da jeg kom for planen var endra.

Får jeg kjeft griner jeg.

Sist jeg grein var når jeg var på en hard tur der jeg ble helt umattet. Begynte å grine av utmattelse rett og slett.

Regner meg som medium følsom.

[AnonymBruker]

Jeg er følsom, men ikke overfølsom. Jeg er derimot ganske nærtagende, og da skal det ikke mye til før jeg overanalyserer utsagnene og finner 54897592 negative tolkninger, selv om det ikke nødvendigvis var ment vondt..