Gå til innhold

Hjem fra far- i et ELENDIG humør


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Anonymous
Det eneste jeg vet er at han har det "veldig bra" hos pappa.

Det betyr null tannpuss, null skikkelig mat og være oppe så lenge han vil med alle de nye tingene han har tigget til seg i løpet av dagen.

Jeg har prøvd å ta det opp med far, at det kanskje hadde vært lurt med litt mer konstruktiv oppdragelse, men jeg kunne like gjerne snakka til veggen.

Altså, underliggende kritikk i at han slipper unna en masse ting hos pappa som gjør at han blir sur og lei når han kommer hjem til faste bestemte regler og rutiner. Pappa får skylden.

Barna opplever å bli kasteball mellom to hjem fordi mor og far har gått i fra hverandre. Da må vi som foreldre bare akseptere at humøret hos ungene svinger, når de til stadighet blir flyttet hit og dit. Om det var vi voksne som måtte reise hit og dit når andre ville det, så hadde vi blitt ustabile i humøret vi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke om det er noe råd..men jeg vet i hvertfall at sånn var jeg også. I et jævlig humør når jeg kom hjem til mamma fra pappa på søndag kveld. Jeg kunne hatt en så bra helg som helst og var virkelig glad for å skulle hjem igjen også, men så bare ble jeg sånn..PYTON med en gang jeg kom innenfor døren hjemme igjen..vet som sagt ikke hvorfor. Kan jo ha noe med at man synes det er sårt å være litt her og der, selv om man trives begge steder..

....eller nettopp fordi man trives begge steder

:Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herregud' date=' Gjest, kjøss deg bak.[/quote']

Det var da voldsomt :-?

Syns ikke det var noe galt med "gjest's" svar her jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da siterer jeg meg selv ettersom ingen ser ut til å ha sett at jeg har erfaringer fra begge sider..

Vi har også hatt det sånn - men mest andre veien!

Samboeren har ei jente på tre år og en periode slet mora forferdelig med at jenta var sint og umulig når hun kom hjem fra oss. Ikke så hyggelig akkurat når jeg vet at hun hadde hatt det fint og bra.

I vårt tilfelle er det også ulike grenser hos mor og hos oss - vi er strengere og har mye klarere grenser enn det er hjemme så det kan jo være en reaksjon på det.

Jeg har også et barn som har vært frem og tilbake til far og meg - her var det igjen jeg som hadde strengest grenser, men hun var stort sett bare litt "utofor" når hun kom hjem derfra og det ordna seg på en dag.

Jeg tror at unger har en reaksjon på bytte av omgivelser som kan gjøre seg utlag i sinne, trass e.l. og at dette rett og slett er en måte å bearbeide miljøskiftet på...

Suz :kul:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har strengere regler her enn hjemme hos stesønns mor. men når han kommer hit så lemper vi også på reglene nettopp fordi det ikke skal være "så strengt og kjedelig" å komme til pappa.

men så var det våre egne (felles)barn, da. de får jo også løsere tøyler mens halvbror er her. dette takler de med frustrasjon da de ikke kjenner igjen grensene.

vanskelig.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men så var det våre egne (felles)barn' date=' da. de får jo også løsere tøyler mens halvbror er her. dette takler de med frustrasjon da de ikke kjenner igjen grensene.[/quote']

Hvordan forklarer du det overfor dine egne barn? Vil ikke avstanden mellom dem og særkullsbarnet bare bli større når de forskjellsbehandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror litt på den miljøforandringsteorien.

Er selv stemor, og har hørt at stedatter er helt umulig når hun kommer hjem. Roper, skriker og griner, helt håpløs i følge mor. Far ser også dette når han leverer barnet. Hvorfor? Hakke peiling, men jeg vet at stedatter har hatt det bra når hun har vært her. Hun får skikkelig mat, og blir behandlet som alle andre her. Men jeg tror det kan ligge noe i at ikke alt er likt? Vi tror vi er strengere enn mor, og har konsekvente "regler" som gjelder alle.

Men det er kanskje lettere og la slike følelser rase hos mor, som man naturlig nok er mer trygg på, enn far som man ser en gang i uka og hver andre helg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayamor

Her er vi i situasjonen:

MINE-DINE-(snart...)VÅRE BARN...

Som så mange andre...

Gutten min som går i 2 klasse er gretten etter helgebesøk hos pappa.

Men han har kost seg glugg i hjel...

Chips, sjokolade, hotdog til middag, brus, sent oppe, masse playstation, dvd etc...

Har snakket med faren om det, men han orker ikke engasjere gutten pga egne problemer.

Har forklart gutten at det er ikke bra for ham at han har det på samme måte hos mamma fordi da vil magen vokse og han kan ikke løpe like fort... :wink:

Han har godtatt det.

Men klart at når verden butter i mot vil han flytte til pappa.

Men når faren en sjelden gang sier nei - vil han til mamma...

Heldigvis prater vi sammen og er klar over vår lille lurendreier... :lol:

Samboers barn får nok gjøre mer her enn hos mamma.

Men det skulle bare mangle når vi har dem en helg i måneden pga stor avstand geografisk mellom oss...

MEN de får ikke usunn mat og godteri.

Men de er nok lenger oppe enn hos mor...

Men her skal de jo ikke på skolen dagen etter heller da...

De får påvirke hva de vil ha til middag (men da skikkelig middag...)

Vi må bare "godta" at dette er en av ulempene med splittede hjem...

Kommuniser best mulig er vel det beste i enhver situasjon hvor barn

kan sette foreldre opp mot hverandre - bevisst eller ubevisst... :wink:

Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror enkelt å greit at sønnen din er helt fra seg fordi han må forholde seg til 2 sett regler og det gjør ham utrygg.

Da blir det gråting og alt det som du beskriver.

Ingenting trenger å være negativt hos foreldrene ,men ungen takler det ikke.

Forskjellen fra å være hos mamma og så hos pappa gjør ham forvirret.

Det som pappa ikke reagerer på reagerer mamma på og omvendt.

Det er ikke alle barn som takler omveltningene.

Tror nok at alle unger trenger grenser og regler,men hva om det finnes slikt bare en plass og unger glemmer fort hva som gjelder hvor og blir rett og slett nervøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

det er veldig vanskelig.

store endringer blir det jo ikke, men små endringer kan virke store for en 2åring. eks (kanskje banalt, men dog) det faktum å kaste ball inne. det er ikke lov!!! resultat; jeg gjemmer ballen for en stund. når stebror er her; etter å ha sagt nei til så mange andre små ting, så må jeg nesten lukke øynene for slikt som "tross alt ikke er veldig viktig". jeg kan jo ikke bare si nei heller! (ikke at jeg gjør det, men vi har som sagt noen få, men klare regler her i huset).

nei, det blir vel bare vanskeligere og vanskeligere dette ettersom årene går og ungene blir større.

det burde kanskje være en egen lenke på dette.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne en løsning være at ungen ble hos far til mandag? Og fikk barnehagen/skolen "i mellom" oppholdene hos sine to foreldre?

Vi har ikke hatt problemer med at ungene er sure her, men mor ville hente dem så seint som mulig på søndag (for å få mest tid for seg selv), men klagde over at hun ikke fikk lagt dem med en gang de kom hjem. Ikke så rart, de skulle leke, styre osv. Men å ha dem til mandag skulle vi IKKE...

Vi har nå fått igjennom en forsøksløsning om at vi har dem til mandag, og både vi, unger og mor er mye mer fornøyd... Men, dette må så klart ikke meldes om til rette instanser, for da mister hun litt bidrag.... :roll:

Bare et forslag som kanskje gjør overgangene for ungene mindre! Hos oss nå går ungene aldri rett fra en forelder til den andre, de er alltid innom skolen/barnehagen først. Det fungerer mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror litt på den miljøforandringsteorien.

Er selv stemor, og har hørt at stedatter er helt umulig når hun kommer hjem. Roper, skriker og griner, helt håpløs i følge mor. Far ser også dette når han leverer barnet.

Har faktisk sett det jeg og.... Jenta var blid og gledet seg til mamma skulle komme og hente henne - hos oss - men i det sekundet moren kom innenfor døra hang hun plutselig på mora og gnålte/ulte/survet helt uten kontroll.

Jeg tror jeg så helt himmelfallen ut, for sånn har hun aldri oppført seg hos oss...

Suz :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kunne en løsning være at ungen ble hos far til mandag? Og fikk barnehagen/skolen "i mellom" oppholdene hos sine to foreldre?

Jeg har foreslått det, og fikk til svar

"jeg skal ha litt helg jeg også..." :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får han ikke det annehver helg eller noe da?

Jo det kan du si. Og av samme grunn vil han ikke ha ungen sin en ukedag heller. Makan..... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreslått det, og fikk til svar

"jeg skal ha litt helg jeg også..." :roll:

Hallo... :o

Fatter ikke hva som foregår i hodet på sånne, jeg...

Når det bare blir "pes" å ha sitt eget barn... Jeg er heldigvis samboer med en mann som mer enn gjerne vil ha barna sine - men han vil ikke at det KUN skal skje på mors premisser, og det støtter jeg ham 100% i. Men synes pappa'n til ditt barn burde se litt lenger enn sin egen nese og prøve ut noe som kanskje ville være bedre for ungen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...