forlover kommer ikke i bryllupet!

[Anglofil]

Takk Blondie, det var det jeg ville frem til. Det greit å prioritere oppussing og bolig, men da får man la være å ta på seg forloveroppgaver om man ikke kan gjennomføre dem, med mindre det er særskilte grunner til at man plutselig ikke kan.

Mvh Yvonne

[kissmequick]

Mange ting kan ha skjedd, venninna mi fikk for eksempel en heftig baksmell på skatten akkurat, kan det ha vært noe sånt?

Man er jo litt sårbar økonomisk når man akkurat har kjøpt leilighet..

[Auri]

Å være forlover er den nest viktigste oppgaven i et bryllup (den viktigste har selvfølgelig brudeparet ) , og selv om forloverjobben egentlig kun består av å signere på et papir, så skjønner jeg veldig, veldig godt at TS blir skuffet... Min forlover bodde i England når vi giftet oss, og jeg spurte ham over et år i forveien, slik at han kunne se ann skoleplanen sin så tidlig som mulig for å evt. kunne si ifra om han ikke kunne (vi giftet oss i begynnelsen av september). Om han hadde måttet si at han ikke kunne, hadde det selvfølgelig vært helt greit, men da hadde jeg forventet lenger tid enn 1 måneds varsel. Men han sa jo da også ja med forbehold om at det kun gikk hvs det passet med skoleplanen hans, noe jeg syntes var helt OK!

[Gjest Blubberella]

Jeg skjønner ikke helt poenget med å spørre om noe sånt på et diskusjonsforum. Vi vet jo egentlig veldig lite om den faktiske situasjonen, og trådstarter roter jo litt med tidspunktene for når forloveren fikk forespørselen og når leiligheten hennes ble kjøpt. Hvis forloveren sa ja før jul og trodde hun skulle få råd til å reise utifra økonomien akkurat da, er det jo en ærlig sak og ikke noe frekt avtalebrudd hvis ting forandrer seg en måned før bryllupet og hun må si nei. Hvis hun ikke visste om uforutsette utgifter før en måned før bryllupet er det litt vanskelig å si ifra før.

Hvis derimot forloveren sa ja etter leilighetskjøp og visste sånn ca hvor mye som kom til å gå til leiligheten, burde hun ha bestemt seg og sagt ifra litt før. Det er fremdeles ikke frekt å trekke seg, siden det er fullt lovlig å trekke seg om man ønsker det, men man bør si ifra tidligere enn en måned i forveien.

Uansett synes jeg det er veldig mye snakk om hvor frekt alt er, både å ha bryllup i utlandet og å ombestemme seg etter å ha sagt ja til å være forlover. Det er litt typisk dameting å legge altfor mye følelser i ting. Det er lov å si nei eller ombestemme seg, uansett grunn. Selvfølgelig bør man si ifra i høvelig god tid såfremt man vet om det god tid i forveien, men av og til skjer det plutselig uforutsette ting. Så lenge forloveren sa ifra så fort hun visste at hun ikke hadde råd likevel, gjorde hun ikke noe galt. Kan hun ikke, uansett grunn, må det skaffes en annen forlover.

TS: jeg tror du burde snakke med venninna di istedet for å legge ut problemstillingen til vilt fremmede her på KG. Kun du og venninna di vet hvorfor ting er som de er, og bare dere kan løse problemet. Vi på KG må jo gjette og tolke vilt og vil neppe hjelpe særlig på å løse en sak som er i mellom deg og venninna di.

[AnonymBruker]

Hvorfor henger folk seg sånn opp i at det er i utlandet?!

Det er tross alt bare 4 timer med fly. Det er både dyrere og mer tidkrevende og komme seg rundt her til lands. Om man IKKE bor i Oslo og kan få en 349,- flybillett til dit bryllupet er, eller at bryllupet blir holdt i Oslo, så koster det faktisk mange tusen å reise i norge, og det tar vanvittig lang tid om man skal ta noe annet enn fly!

Og det å bo på hotell i Norge er svindyrt, selv for det mest crappy hotellet. Man får 3 netter på Mallorca for prisen for 1 her i Norge.

Det er også veldig vanlig med TILREISENDE i bryllup. Så om man har det på samfunnshuset på hjemstedet sitt, så må folk vitterlig nok komme seg dit. De må også ha et sted og bo, og ikke minst noe å spise, som også vitterlig er svinedyrt her i landet.

TS har også informert oss alle om at store deler av gjestene reiser ikke fra Norge, men fra nettopp UTLANDET, Det Store Skumle Utlandet, som det virker som mange her ikke synes noe om.

Ingen er tvungen til å komme, man er bedt, som gjest, og det er valgfritt om man vil komme, dette gjelder også like mye bryllup holdt i Norge som i UTLANDET.

[AnonymBruker]

Nå er vel det meste repetert nok ganger her el?!

[Kanutten]

Jeg synes det er en selvfølge at man betaler for forlovere, når brudepar bestemmer seg for å sette bryllupet sitt langt fra der forlover bor. Være seg i utlandet eller ikke. Så lenge brudeparet bestemmer diverse ekstra utgifter ( kjole, hår,utland osv) til det å være forlover, bør de jo selvfølgelig betale dette. . .

3300.- hadde for meg vært mye penger, og skulle jeg hatt med mannen og omtrent doblet det beløpet, så skal det ikke så mye omveltning til før noe skjærer seg, og vi ikke har råd til å reise på slike bryllup.

Noen her sier at en sånn sum har alle råd til, men faktisk så er det ikke alle som har råd til det.

[¤Pernille¤]

En oppussing kan fort bli dyrere enn man hadde sett for seg.

Det kommer gjerne uforutsette utgifter, for eksempel hadde ikke mine foreldre regnet med moms da de hadde rørleggere/elektrikere/snekre osv nå nylig, det ble en overraskelse på regningen.

Er jo ikke sikkert det stemmer i dette tilfellet, men jeg sier bare at det er fult mulig at hun trodde hun hadde råd når hun sa ja, og fikk en nedtur økonomisk senere.

[¤Pernille¤]

Med det sakt, så føler jeg veldig med deg, og skjønner at situasjonen er dritkjip.

Jeg ville rådet deg til å enten satset på å prøve å hjelpe henne med betalingen (det ville jeg gjort), eller funnet en ny forlover.

Tviler på at det er noen hjelp i å diskutere dette, i hvert fall hvis du vil unngå krangling!

Lykke til

Endret 4. april 2011 av ¤Pernille¤

[Anglofil]

Jeg synes det er en selvfølge at man betaler for forlovere, når brudepar bestemmer seg for å sette bryllupet sitt langt fra der forlover bor. Være seg i utlandet eller ikke. Så lenge brudeparet bestemmer diverse ekstra utgifter ( kjole, hår,utland osv) til det å være forlover, bør de jo selvfølgelig betale dette. . .

3300.- hadde for meg vært mye penger, og skulle jeg hatt med mannen og omtrent doblet det beløpet, så skal det ikke så mye omveltning til før noe skjærer seg, og vi ikke har råd til å reise på slike bryllup.

Noen her sier at en sånn sum har alle råd til, men faktisk så er det ikke alle som har råd til det.

Jeg synes ikke det er en selvfølge at man skal betale alt for forloveren. Og stengt tatt: man kan si nei om man ikke kan eller har råd. Jeg hadde hatt full forståelse for det ihvertfall. Forloveren til samboeren min bor på sørlandet og må reise et stykke for å komme til vårt bryllup, men vi har ikke råd til å betale hans reise. Derimot hadde vi selvsagt skjønt det hvis han takket nei pga kostnadene. Han vil få en oppmerksomhet som takk for at han er villig til å være forlover, men jeg synes det er feil at brudeparet skal betale alt for forloverne bare fordi de er det.

Mvh Yvonne

[Kanutten]

Jeg sier ikke at brudeparet skal betale ALT for forloverne, men jeg sier at jeg synes det er en selvfølge at de gjør det når de legger visse føringer på kostnadene. Som f.eks at forloveren skal ha grønn kjole og forloveren ikke kommer til å bruke denne igjen, eller bestemmer at forloveren skal ha oppsatt hår. . . Eller som i dette tilfelle velger å ha bryllupet i et annet land, som gir merkostnader på 4000,. for forloveren i tillegg til gave, klær og andre ting dette medfører.

Jeg synes det er mye forlangt at forloveren må bruke flere tusen kroner for at hun skal være forlover. Det er tross alt brudeparet som gjør at det blir så dyrt. Det er heller ikke verdens høydepunkt for så mange andre. Selv om det er koselig at bestevenninnen skal gifte seg.

Edit: Legger til at hvis det er viktig for bruden at venninnen er forlover, så burde det vel vært så viktig at de hadde lagt dette inn i budsjettet i planleggingen av utenlandsbryllupet.

Endret 4. april 2011 av Kanutten

[fruBeist]

Min første tanke er at venninna nettopp er blitt gravid og ikke vil fortelle det enda. Og at bryllupet til TS fortsatt er lenge før det er gått 12 uker inn i svangerskapet.

Om det er riktig å holde tett om en eventuell graviditet i dette tilfellet kan jo diskuteres...

[Gjest Blondie65]

Jeg sier ikke at brudeparet skal betale ALT for forloverne, men jeg sier at jeg synes det er en selvfølge at de gjør det når de legger visse føringer på kostnadene. Som f.eks at forloveren skal ha grønn kjole og forloveren ikke kommer til å bruke denne igjen, eller bestemmer at forloveren skal ha oppsatt hår. . . Eller som i dette tilfelle velger å ha bryllupet i et annet land, som gir merkostnader på 4000,. for forloveren i tillegg til gave, klær og andre ting dette medfører.

Jeg synes det er mye forlangt at forloveren må bruke flere tusen kroner for at hun skal være forlover. Det er tross alt brudeparet som gjør at det blir så dyrt. Det er heller ikke verdens høydepunkt for så mange andre. Selv om det er koselig at bestevenninnen skal gifte seg.

Edit: Legger til at hvis det er viktig for bruden at venninnen er forlover, så burde det vel vært så viktig at de hadde lagt dette inn i budsjettet i planleggingen av utenlandsbryllupet.

Men er det ikke litt merkelig at forloveren sier ja da når hun ikke har råd?

Og som nevnt av trådstarter og flere andre: hadde bryllupet vært holdt her hjemme hadde det likevel tilkommet reisekostnader og overnattingskostnader som raskt nærmer seg samme sum siden slekt og venner bor et annet sted enn brudeparet.

Nå er ikke jeg uenig i at velger man dyre løsninger for sine gjester må man være med å sponse eller regne med at få kommer. Samtidig har den alminnelige høfligheten forsvunnet: man sier ikke ja for så å trekke seg en måned før bryllupet. Da FINNER MAN en løsning - eller man sier nei fra dag 1.

[Gjest Blondie65]

3300.- hadde for meg vært mye penger, og skulle jeg hatt med mannen og omtrent doblet det beløpet, så skal det ikke så mye omveltning til før noe skjærer seg, og vi ikke har råd til å reise på slike bryllup.

Noen her sier at en sånn sum har alle råd til, men faktisk så er det ikke alle som har råd til det.

Hva er galt med å si nei-takk da?

[Muffin]

Min første tanke er at venninna nettopp er blitt gravid og ikke vil fortelle det enda. Og at bryllupet til TS fortsatt er lenge før det er gått 12 uker inn i svangerskapet.

Om det er riktig å holde tett om en eventuell graviditet i dette tilfellet kan jo diskuteres...

...og når man er gravid så kan man ikke...reise? Gå i kjole? Være forlover?

[AnonymBruker]

Min første tanke er at venninna nettopp er blitt gravid og ikke vil fortelle det enda. Og at bryllupet til TS fortsatt er lenge før det er gått 12 uker inn i svangerskapet.

Om det er riktig å holde tett om en eventuell graviditet i dette tilfellet kan jo diskuteres...

Og her lar man fantasien få fritt utløp, ser jeg! I kjent KG-stil!

[AnonymBruker]

Jeg måtte reise utlands som forlover.. Visste ikke om alt på forhånd.. Men ble mange tusen kroner på reise..å halvannet tusen på noe spa og hårsveis jeg måtte ha.. Jeg synes det var veldigdyrt.. for en fattig student.. Men jeg kom selvfølgelig.. Jeg hadde sagt ja, å visste flere månder i forveien om fly og bo utgifter. Endte også med at bo og matutgifter ble mye høyere enn jeg ble informert om, det ble jeg selvfølgelig skuffa over.. Men når hun begynte å forvente de og de klærne til flere tusen sa jeg nei. Kjøpte heller andre klær. Å tenkte at hvis det var så viktig med akkurat de klærne fikk hun selv tilby seg å spleise. Men poenget er, jeg var forlover selv om det kosta meg mye penger, jeg egentlig ikke hadde, sleit skikkelig for å få tak i penger.. Å hadde jeg skullet si nei pga økonomi, så hadde jeg da gjort det med en gang jeg fikk vite om utgiftene.. Ikke lenge etter.. Er skikkelig dårlig gjort å ikke si noe før mot slutten, rett før.. Skikkelig.. Synes du skal si det til henne, å forklare tankene dine nå, være helt åpen..Så får hun heller reagere...

[Gjest Fikira]

Hva er galt med å si nei-takk da?

Kanskje hun mente hun hadde råd når han sa ja? Så forandrer ting seg, som de ofte gjør i dette livet, og så har man ikke råd mer? =D

[Gjest Blondie65]

Kanskje hun mente hun hadde råd når han sa ja? Så forandrer ting seg, som de ofte gjør i dette livet, og så har man ikke råd mer? =D

Kanskje du skulle sett på hva jeg svarte på? I det tilfellet visste man at dette hadde man ikke råd til. Da sier man nei takk.

[Vilali]

Jeg ville ha valgt en annen venninne....

Vi giftet oss i utlandet med kun forlovere med partnere med. Vi betalte flyreise, hotell og bryllupsmiddag for de. Så; 4 mnd etterpå hadde vi familie og vennefest, men da kunne dessverre ikke mannens forlover være med. Men det var greit for oss, selve vielsen hadde han jo vært med på