Dagbok - Tears.of.the.Sun

[Tears.of.the.Sun]

Hadde det ikke vært fint å kunne samle alle de umulige, rare tenkene på et sted? Så kan man en gang litt senere, på et annet tidspunkt og et annet sted, klikke seg selv tilbake å lese alle de rare, merksnodige ting man en gang undret så meget på

Jeg er ei ung sjel som brenner for mitt. Det er ikke mye, men spør du meg om psykologi, poesi, hunder, mat, skjønnhet og samliv - ja da spisser jeg ørene og lytter før jeg etterhvert svarer. Det er mine interesser.

Jeg er nok ingen mesterkokk eller mester i trening, men jeg elsker å lage sunn, god mat (med noen utskjeielser innimellom), og så elsker jeg å trene kroppen fast og fin. Her kan jeg samle/ dele de oppskriftene og triksene som jeg finner nyttig for meg! Kanskje de også finnes nyttig for deg?

Nå er klokken ganske nøyaktig elleve på kveld, og jeg kjenner at øyelokkene siger litt sammen. En ny mandag venter meg igjen, denne gang fylt av tusen ting som skal gjøres og fem tusen andre ting som skulle vært gjort. Dermed sier jeg takk og farvel for denne gang, men håper at dette første innlegget er en ok start. Det første innlegget er jo aldri det beste uansett..

God natt

[Tears.of.the.Sun]

For aller første gang så har jeg satt meg ned på å se "Ungkaren" på FEM. Dette programmet hvor èn ungkar skal velge mellom uttallige håpefulle kvinner, hvor det avsluttende målet er å finne kjærligheten. Jeg blir både sjokkert og litt komisk opprørt av hele greia. Er det ekte, eller er det fake?

Jeg skjønner at det fins så utrolig mange kvinner og menn der ute som leter etter kjærligheten. Og selvfølgelig gjør de det, kjærligheten er jo det viktigste av alt (?).. Men, det er måten de gjør det på. Å faktisk sette seg selv i en situasjon hvor man står på vippepinnen hver eneste uke. Enten blir man eller så blir man ikke. Det er ikke som vanlig dating. I dette virkelige livet hvor man møter en person man syns er interessant og blir kjent deretter. I sitt eget tempo, og på egne villkår. Her er hele kjærligheten icenesatt. Alt det som skjer viser til en slags falskhet hvor det på en måte er påtvunget å faktisk føle noen ting. Man skal alltid ha ord å si til kamera. Og nettopp det kameraet - hvordan er det mulig å bli forelsket når en kameramann følger etter overalt!?

Jeg skjønner ikke settingen... mindre så skjønner jeg hvordan det er mulig å huske de fantastiske øyeblikkene med den ene personen man har falt for, når det fins femti andre kvinner som krever samme mengde oppmerksomhet og annerkjennelse. Jeg føler at det er direkte mobbing å delta i et sånt program. De mobber kvinnene som ikke blir valgt, de mobber den stakkars fyren som må såre noen hver eneste uke og som knuser drømmer som om det er eggeskall. De mobber kjærligheten! Dette programmet gir meg en slags avsmak på kjærlighet. Jeg elsker min samboer og kjærste, men ingen er så jævla fantastisk som dette programmet prøver å fremstille. Her skal alt og alle være perfekte. De møtes hver kveld i ballkjoler og høyhælte sko. Alle har påsmurt seg brede smil og skal vise seg fra sin beste side bare for å sikre at de kan være på TV et par dager ekstra. Jeg skjønner ikke hvordan så mange vakre kvinner kan utsette seg selv for den smerten det må være å bli sendt hjem fra et program hvor de har avslørt sitt sanne jeg, og vist verden hva de er. Uten godkjennelse, uten noen ting.

Kjærligheten skal være spontan. Det skal være en slags følelse som utvilkler seg. En VALGFRIHET som gir oss sjansen til å velge den personen vi ønsker å tilbringe livet sammen med. Ikke den personen som er på samme sted i livet som oss selv. Kjærligheten blir fremstilt som et eventyr. Problemene i et forhold er jo ikke i eventyr studenene, det er jo gjennom de vanskelige tidene at det er viktig å være klar på hva som egentlig skal gjøres. Dette programmets fremstilling av kjærligheten burde handlet mer om det brutale, vanskelige, ikke det lette, eventyret som alle forhold innehar litt av fra tid til annen. Vis at kjærligheten byr på sterke følelser som lykke, men også sterke følelser som sorg. Vis meg hvordan et iscenesatt stykke "Ungkaren" kan påvirke et annet menneske i det hele tatt... Jeg er ikke overbevist.

[Xaphan]

Amen! Vi ser jo også at det er sjeldent at de som treffes gjennom ungkaren holder sammen lenge.

[Tears.of.the.Sun]

Takk for det flotte innspill

I dag vil jeg gjerne detikere et innlegg til min kjæreste som er veldig langt unna. Hvis han var her nå så ville jeg fortalt han hvor utrolig mye jeg setter pris på hans nærvær og omsorg. Det føles som at vi har vært sammen lenge nå, egentlig har vi ikke det, men når man kjenner en person på alle nivåer så kan det kjennes ut som at forholdet har vært et liv langt. Det er litt spesielt å være så ung og å møte sin sjelevenn og drømmemann uten å ha forhåndsbestilt en kjæreste eller livspartner.

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle møte en så fantastisk person på et såpass kaotisk og håpløst tidspunkt. Men det er vel sånn det fungerer - at man møter det beste når livet er på det verste? Jeg hørt at de sterkeste bånd knyttes i de vanskeligste stunder, og det stemmer vel egentlig ganske bra.

Jeg skulle ønske at ord ikke ble fattige når man skulle vise sin kjærlighet. Selv om at kjærligheten gir oss oppturer og nedturer, er det viktigste at vi står sammen. Jeg takker for at du er den som holder oss sammen. Det er litt flaut og si det, men jeg er ikke personen som holder båndet hardt. Jeg er ikke den som gir meg i diskusjoner, og jeg vet at jeg noen ganger legger opp til kamp. Jeg vet at jeg er såpass kvinnfolk at jeg kan irritere vettet av deg med å gjøre rare umulige ting som du ikke skjønner bæret av. Jeg er utrolig lei for det, men noen ganger vet jeg selv at jeg gjør ting jeg ikke burde, men man gjør det man føler for å holde ting levende. Hvis det ikke hadde vært for deg, hadde jeg nok vært singel hele livet. Jeg VET at jeg ikke er lett å leve med. Jeg er kanskje ikke vanskeligere enn kvinnfolk generelt, men vi kan ikke klandres for å være fra en annen planet

En fantastisk person som gjør meg til en bedre person. Jeg tror det fungerer litt på den måten. At man utfyller hverandre. Kanskje det er sånn, at en sjebne eller en slags Amor figur lagde personer i par, men skilte dem fra hverandre for dem å finne. Så passer man som hånd i hanske, sånn at alle ujevnheter, gode og dårlige egenskaper utfyller hverandre. Jeg er komplisert og vanskelig, du er enkel, men intelligent og vet hva som er det riktige å si og å gjøre.

Til min partner i livet og min beste venn.