Særeie på huset vi flytter inn i

[Wolf]

Hvorfor ikke lese innlegget før du svarer?

Det var jo ikke aktuelt å pusse opp, skrev hun.

Beklager så meget, leste bare første innlegget, så ikke det andre innlegget.

[Gjest Blondie65]

Jeg har selv særeie av samme grunn. Og mye av grunnen er jo at jeg skal slippe å betale min mann ut dersom vi går fra hverandre. Jeg skal ikke risikere å miste huset som er bygget av min arv fordi jeg etter x antall år kanskje må betale min mann ut av prosjektet. Da er det bedre at partneren kjøper en egen bolig som han eller hun kan leie ut og siden hente ut gevinst ved event salg.

At man velger særeie er ikke ensbetydende med at et forhold ikke kan fungere - jeg er helt sjokkert av alle de uvitende innleggene her i denne tråden.

Jeg har ingenting i mot særeie og andre skriftlige avtaler som avklarer i klartekst hvordan de økonomiske forhold mellom samboere og ektefeller skal være.

Det er imidlertid flere måter å løse dette på.

Hvis selve boligen er arven (f.eks. at man arver foreldrenes hus eller lignende) er det bare særeie på hele boligen som kan sikre at huset forblir i familien.

Hvis arv i form av kontanter blir brukt til å kjøpe en andel av et hus burde det være mulig å ha særeie i en større andel enn partneren. Hos ektefeller er uansett dette ikke et problem da (dokumentert) arv automatisk blir den enkeltes særeie.

Det merkelige blir slik som i trådstarters tilfelle at fordi han har en forestilling om at han vil bli gjeldfri fort så skal ikke hun få lov å eie en del av boligen. Det finnes en haug med løsninger rundt dette temaet også - f.eks. at hun låner til sin andel av han og betaler ned i form av et fast antall år.

[Elensire]

Jeg hadde aldri "kjøpt" noe med en fyr som det der TS. Han går inn for å sikre seg mest mulig, og driter rett og slett i deg i prosessen. Da vi kjøpte sammen var det en selvfølge at vi skulle eie sammen. Hvis det ikke funker oss i mellom en gang senere så selger vi og deler profitten. jeg hadde ikke lagt et øre i oppussing på et hus han skal eie alene. Da får han styre med det selv! det finnes ikke et snev av rettferdighet i måten han holder på. Sier litt om hvilken fremtid han tenker at forholdet har. Jeg hadde nok sagt at jeg ikke hadde flyttet sammen med han så lenge han hadde den tankegangen.

Ikke legg et øre i "huset hans" TS. Han skal ikke vinne på at han er i et forhold når han skyver deg unna på den måten!

[AnonymBruker]

Hadde det vært en jente som ville ha selveie så hadde ingen reagert.

[Muscae]

Ts her.

Dette er ingen tulle tråd for å få det på det rene.

Vi har snakket sammen i flere omganger. Ikke krangel, men snakk - på en voksen måte. Han vil nedbetale på kort tid (5- max 7 år) siden han har økonomi til det. Skulle jeg blitt med måtte jeg gjort det slik de fleste gjør det - på rundt 20 år. Vi deler på 'AS familien' slik som lisens, strøm osv. Oppussingen tar han selv og er inneforstått med det nå. Jeg får være med å bestemme, og han betaler.

Jeg handler mesteparten av det som skal være inne i huset som møbler så har jeg en følelse av at mye av det er mitt alikavel har jeg nå bestemt meg for. Jeg skal spare på høyrente, lik sum som jeg ville satt av til hus.. ihvertfall nesten. Så får vi se om jeg kan skyte det inn i huset når den tid kommer. Han vil at jeg skal ha god økonomi til meg og mitt siden han er borte mye i jobben, så jeg ikke vil misstrives med dårlig økonomi og ensomhet. Og mente at høyrente sparing var en god idè. Slik trenger jeg ikke lån, og han trenger ikke føle at han er avhengig av at lånetiden på huset er mye mere enn han ønsker pga meg og vet han får ned med sin økonomi..

Etterhvert skal jeg betale inn et beløp på en konto som han må betale meg ut dersom jeg flytter. Dette skal vi til advokat med å få pantsatt avtalepapirer på dette.

Selv om jeg har god økonomi, så har han 5 ganger så mye mer enn meg.

Særeie, fordi dette også er endel penger han har arvet faktisk..

Tror dette vil gå bra. Vi har gjort omtrent alt som dere tipser over her.

Dersom du skal kjøpe deg inn i huset etterhvert, hvilke avtaler har dere gjort om dette? Sørg for å få det skriftlig ned på papiret! Aner ikke hva et oppussingsobjekt ligger på i pris der dere bor, men si det koster ca to mill i dag. Om 7 år er han ferdig å betale på sitt lån, huset er helt nyoppusset og gjeldsfritt for ham. Da har verdien kanskje doblet seg. Vi aner jo ikke hvordan boligmarkedet i området ser ut da. Skal du kjøpe deg inn med halvparten av boligens verdi, eller med halvparten av kjøpesummen? Om du betaler med halve kjøpesummen, dvs i eksempelet en mill, hva skal han gjøre med de pengene? Dere har kanskje fått et par felles barn, og AS Familien har felles økonomi. Så skal mamma betale pappa en million kroner (eller mer, de fleste hus koster jo mer enn to mill i dag, var bare ment som et eksempel), som han kan bruke på det han vil... Det skurrer i mine ører...

Eller skal han bruke pengene på mer oppussing, garasje, hytte eller feriebolig i syden? Som han eier, og du har fri tilgang på, så du kommer dypere i "gjeld" til ham?

[Betty77]

Kjekt om tråden blir ordentlig lest før det svares.

Blir vel naturlig å betale en 'husleie' om man kan kallet det det. Vil isåfall bli noe sånt som en hvis del av hanns renteutgifter ville vel kanskje vert naturlig. Avdraget er på huset, og det er hans.

Oppussing og alle utgifter på huset står for hanns lommebok sies det jo.

Han bør betale til dopapir og slikt som ikke har verdi han også. Så du ikke kaster mye penger i do for å sette det litt på kanten.

Skal du kjøpe egen leilighet, leie ut et rom til ei venninde å dra til kjæresten på besøk?? Om man hadde vert 20 år ja kanskje. Hadde ihvertfall ikke blitt naturlig for meg. Da har jeg heller spart inn på høyrente konto og evt brukt på en leilighet jeg kan evt leie ut senere.

Endret 4. april 2011 av Betty77

[Gjest Passing by]

Kjekt om tråden blir ordentlig lest før det svares.

Blir vel naturlig å betale en 'husleie' om man kan kallet det det. Vil isåfall bli noe sånt som en hvis del av hanns renteutgifter ville vel kanskje vert naturlig. Avdraget er på huset, og det er hans.

Oppussing og alle utgifter på huset står for hanns lommebok sies det jo.

Renten er på grunn av lånet hans til det huset som er hans, hvorfor betale noen av hans renteutgifter? Da kunne hun jo fått kjøpt seg inn og tatt opp eget lån og betale på egne renter og fått satt det på selvangivelsen sin. Men når man bor i et hus så betaler man jo for vann, kloakk og for søppelhenting, det kan ligge i husleien? Og så deler man på alle de andre faste tingene som strøm, telefon, aviser, mat og evt barneutstyr.

Han finansier huset med lån og arvede midler, hvis hun hadde fått kjøpt seg inn så kanskje han hadde sluppet noe av lånet og hatt særeie på den andelen som ble kjøpt med arven?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du ikke skal få være medeier i huset. Det er naturlig at to som satser på hverandre kjøper felles bolig sammen, spesielt hvis begge ønsker å eie felles bolig. Eierandel og nedbetalingsplan kan tilpasses individuelt. Hvis den ene har veldig mye mer penger enn den andre, og har behov for å investere disse bør han/hun se seg om etter andre investeringsobjekt.

[AnonymBruker]

Problemet er jo ikke at han krever særeie på huset, men at han er mann. Dette er den eneste grunnen til at kommentarene her støtter TS. Hadde TS vært en mann med ei dame som hadde krevd særeie så hadde dama vært rimelig og TS hadde ikke hatt noen grunn til å klage.

[AnonymBruker]

Hadde det vært en jente som ville ha selveie så hadde ingen reagert.

Nettopp. Kvinner skal ha, skal ha, skal ha - hele tida.

[AnonymBruker]

Saken her er vel at jeg ønsker å investere i framtiden vår sammen med han, men jeg får ikke lov. Hvorfor skulle jeg kjøpe annen bolig og fikse den, leie ut, få verdi økning på min innvestering - når jeg heller kunne gjort det på som i hovedsak kunne blitt 'vårt' og ikke hans..Dette er vel en del av hva det å bygge en framtid -sammen- handler om. Og ikke hver for oss. Hvorfor er det egentlig så vanskelig? Uansett mann eller kvinne. Han får gjøre hva han vil med sine egne midler, men bolig er vel en del av det som par investerer i sammen uansett delingsbrøk - for DERES framtid. Ikke som sikkerhet hvis parforholdet skulle ta slutt.

[Gjest Harriet]

Saken her er vel at jeg ønsker å investere i framtiden vår sammen med han, men jeg får ikke lov. Hvorfor skulle jeg kjøpe annen bolig og fikse den, leie ut, få verdi økning på min innvestering - når jeg heller kunne gjort det på som i hovedsak kunne blitt 'vårt' og ikke hans..Dette er vel en del av hva det å bygge en framtid -sammen- handler om. Og ikke hver for oss. Hvorfor er det egentlig så vanskelig? Uansett mann eller kvinne. Han får gjøre hva han vil med sine egne midler, men bolig er vel en del av det som par investerer i sammen uansett delingsbrøk - for DERES framtid. Ikke som sikkerhet hvis parforholdet skulle ta slutt.

Å bygge en framtid sammen er ikke et hus, en bolig. Det er følelser og fellesskap. Til tross for at jeg har særeie på huset vårt så har vi et langt og godt ekteskap bak oss. Fellesskapet vårt består heldigvis av noe mer solid og ekte enn et hus.

Idag er det ikke sånn at et par bygger hus og blir boende der resten av livet. Vi når stadig nye milepæler som fører til nye behov. Vi har hatt flere boliger gjennom årene sammen. Da barna var små bygde vi det første huset, så solgte vi (jeg) det da ungene ble voksne. Nå bor vi i en flunkende ny bolig med livsløpsstandard og kommer til å bli her noen år før vi finner oss en leilighet el. Kanskje vi flytter til utlandet eller på hytta store deler av året når vi blir pensjonister. For vi skal bli pensjonister sammen - selvom vi ikke eier et hus sammen

For oss er huset som penger i banken. Penger som kommer til å gå videre til våre barn når vi ikke er mer. Men et hus har ingenting med kjærlighet å gjøre. Idag går mer enn halvparten av alle ekteskap i stykker - da er det faktisk litt lurt å tenke litt lenger enn livets lyserøde dager. Hverdagen kommer enten man er gifte eller samboere, enten man eier hus sammen eller hvert sitt hus .. Ting er litt enklere hvis man på forhånd har litt ordnede forhold omkring økonomien - og i det minste legger det lyserøde sløret bort før man i det hele tatt begynner å diskutere økonomi.

[Gjest Lille-pus]

Å bygge en framtid sammen er ikke et hus, en bolig. Det er følelser og fellesskap. Til tross for at jeg har særeie på huset vårt så har vi et langt og godt ekteskap bak oss. Fellesskapet vårt består heldigvis av noe mer solid og ekte enn et hus.

Idag er det ikke sånn at et par bygger hus og blir boende der resten av livet. Vi når stadig nye milepæler som fører til nye behov. Vi har hatt flere boliger gjennom årene sammen. Da barna var små bygde vi det første huset, så solgte vi (jeg) det da ungene ble voksne. Nå bor vi i en flunkende ny bolig med livsløpsstandard og kommer til å bli her noen år før vi finner oss en leilighet el. Kanskje vi flytter til utlandet eller på hytta store deler av året når vi blir pensjonister. For vi skal bli pensjonister sammen - selvom vi ikke eier et hus sammen

For oss er huset som penger i banken. Penger som kommer til å gå videre til våre barn når vi ikke er mer. Men et hus har ingenting med kjærlighet å gjøre. Idag går mer enn halvparten av alle ekteskap i stykker - da er det faktisk litt lurt å tenke litt lenger enn livets lyserøde dager. Hverdagen kommer enten man er gifte eller samboere, enten man eier hus sammen eller hvert sitt hus .. Ting er litt enklere hvis man på forhånd har litt ordnede forhold omkring økonomien - og i det minste legger det lyserøde sløret bort før man i det hele tatt begynner å diskutere økonomi.

Takk, Harriet, tusen takk

[I Grosny]

Å flytte inn til noen som har hus fra før, gratis eller med husleie, er jo helt greit. Det skjer overalt. Baksiden er at den innflyttende får litt følelsen av å være gjest.

Men å kjøpe noe nytt eller å bygge nytt som felles bolig, der part b ikke skal få delta, selv om hun vil, det synes jeg er helt på trynet.

Da hadde det faktisk vært bedre om de fant ett mindre hus der begge kunne delta, og at han investerte resten ett annet sted. F. eks i utleiebolig, hytte eller gull. Eller noe helt annet.

Når man flytter sammen slik vil jo et felles eierskap faktisk føre til at begge føler det som sitt hjem. Å bli avvist i et slikt "redeprosjekt" synes jeg er en stygg sak.

Det handler om følelsen av å delta, av å være hjemme eller av å være "på besøk".

Er man på besøk, så er det greit å ha noe eget, derfor forslaget om at TS skulle kjøpe seg en treroms og dele med ei venninne, slik at hun har noe eget å trekke seg tilbake til, og slik at hun er inne på boligmarkedet selv også.

[Gjest gurimalla]

Å bygge en framtid sammen er ikke et hus, en bolig. Det er følelser og fellesskap. Til tross for at jeg har særeie på huset vårt så har vi et langt og godt ekteskap bak oss. Fellesskapet vårt består heldigvis av noe mer solid og ekte enn et hus.

Jeg synes denne uttalelsen er litt arrogant. Selv om det for mannen din ikke har noen betydning at han ikke er medeier i huset betyr ikke det at huset betyr mer enn forholdet for de som faktisk ønsker å være medeier i felles bolig. Jeg synes det er smålig av mannen å ikke forstå at hun har lyst til å være med. Hvis mannen til ts har masse penger kan han vel investere i noe annet (da er han forberedt på en regnværsdag). TS har vel også behov for å forberede seg på dagene som ikke er lyserøde og da er vel investering i egen bolig den aller beste investeringen!

[Gjest riotgrrrl]

Jeg blir litt forvirret av innlegget ditt, TS (sikter til startinnlegget, har ikke lest hele tråden). Særeie er noe som er spesielt for ektefeller, og finnes ikke hos samboere. Har dere planer om å gifte dere? Hvis ikke er det faktisk ikke behov for særeie - eier samboeren din huset, så eier han det, og du kan ikke ta det fra ham (dog er "husmorsameie" er et unntak). Jeg vil anbefale dere å opprette samboerkontrakt og eventuelt testament. Disse kan faktisk utformes slik at ved brudd tar hver sitt, mens ved død arver dere hverandre. Er ikke det trygghet nok, så vet ikke jeg! Rent personlig ville jeg som samboer opprettet samboerkontrakt og eventuelt testament, mens ved ekteskap kommer jeg til å ta særeie på det jeg eier - og vil fortsette å eie ved et eventuelt brudd. Kanskje jeg har studert for mye jus, kanskje romantikken er borte, ikke vet jeg

[Lizzee]

Samboerfella

[Lizzee]

Jeg blir litt forvirret av innlegget ditt, TS (sikter til startinnlegget, har ikke lest hele tråden). Særeie er noe som er spesielt for ektefeller, og finnes ikke hos samboere. Har dere planer om å gifte dere? Hvis ikke er det faktisk ikke behov for særeie - eier samboeren din huset, så eier han det, og du kan ikke ta det fra ham (dog er "husmorsameie" er et unntak). Jeg vil anbefale dere å opprette samboerkontrakt og eventuelt testament. Disse kan faktisk utformes slik at ved brudd tar hver sitt, mens ved død arver dere hverandre. Er ikke det trygghet nok, så vet ikke jeg! Rent personlig ville jeg som samboer opprettet samboerkontrakt og eventuelt testament, mens ved ekteskap kommer jeg til å ta særeie på det jeg eier - og vil fortsette å eie ved et eventuelt brudd. Kanskje jeg har studert for mye jus, kanskje romantikken er borte, ikke vet jeg

At man kan utforme kontrakter er riktig og viktig. Men i TS sitt tilfelle er vel problemet at samboeren hennes vil kjøpe og eie hus alene, mens TS vil være med å eie det som skal være et felles hjem. Her blir det på en måte ingenting å lage kontrakter om.... Samboeren skal ha huset og TS kan få lov til å stå for kosen...

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forvirret av innlegget ditt, TS (sikter til startinnlegget, har ikke lest hele tråden). Særeie er noe som er spesielt for ektefeller, og finnes ikke hos samboere. Har dere planer om å gifte dere? Hvis ikke er det faktisk ikke behov for særeie - eier samboeren din huset, så eier han det, og du kan ikke ta det fra ham (dog er "husmorsameie" er et unntak). Jeg vil anbefale dere å opprette samboerkontrakt og eventuelt testament. Disse kan faktisk utformes slik at ved brudd tar hver sitt, mens ved død arver dere hverandre. Er ikke det trygghet nok, så vet ikke jeg! Rent personlig ville jeg som samboer opprettet samboerkontrakt og eventuelt testament, mens ved ekteskap kommer jeg til å ta særeie på det jeg eier - og vil fortsette å eie ved et eventuelt brudd. Kanskje jeg har studert for mye jus, kanskje romantikken er borte, ikke vet jeg

TS her.

Har skrevet senere i tråden at vi skal ha samboer kontrakt. Gjerne les deg gjennom så ser du hva jeg beskriver at vi har funnet ut, så slipper jeg å nevne flere ganger.

Ikke alt er rosenrødt for kjærester/samboere/gifte, uansett så er dette som I GROSNY beskriver veldig konkret for min situasjon. Jeg ønsker å være med på denne dealen, men får ikke! Kanskje skulle vi gifte oss engang, men .. så har vi denne saken da.

Setter veldig stor pris på alle svar på mitt innlegg.

Lettere for meg å argumentere videre i denne situasjonen hvor jeg egentlig føler meg helt satt ut. Vi som hadde et trygt, stabilt, bekymringsløst forhold..så dette..er liksom alt for lett å bare skrive at jeg skal stikke også, men...ikke akkurat noe sovepille om dagen dette...

[I Grosny]

Hun burde også betale husleie. Hun skal da ikke bo der gratis!

Hvis jeg hadde tjent 1.5 mill, og dama mi 300 000, så ville jeg nektet å ta imot husleie.

Men dersom inntektene hadde vært sånn ca i samme liga, så hadde jeg sagt ja takk til husleie.

Gubben i denne historien tjener 5 ganger dameinntekten.