Jeg har virkelig rota det til nå

[AnonymBruker]

Dette blir langt...

For noen uker siden lå jeg med en kollega i fylla. Vi jobber på samme avdeling, og tre dager i uka er vi på samme "team" og jobber tett sammen. De andre to dagene er jeg på feltarbeid, og ikke på kontoret så da slipper vi å sees.

Et par dager etter vi hadde sex var det jobbtur. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å være med, har skikkelig flyskrekk, men etter en lengre prat med sjefen bestemte jeg meg for å utfordre skrekken og bli med likevel. Jeg ringte ham, og han sa han synes det var vanskelig om jeg ble med, og at han hadde forberedt seg på noen dager fra hverandre før vi måtte møtes på jobb etter det som skjedde. Han sa han ikke angret på noe, og at han (som faktisk var edru den kvelden) visste hva han gjorde. Han var redd for å få følelser, siden jeg hadde sagt til ham (noe jeg ikke husker helt klart, jeg var temmelig full) den kvelden at jeg ikke var ute etter noe forhold, ikke hadde følelser, og at dette var bare for gøy.

Endte etter mye frem og tilbake med at jeg sa at flyskrekk er kjipt og at jeg skulle bli hjemme. Angrer skikkelig på det nå, de andre har jo hatt det så gøy på tur! Føler meg nesten litt utenfor på jobb nå, alle prater jo bare om hvor bra den turen var.

Vi møttes hjemme hos ham dagen etter at han kom hjem, og da sa han at alt gikk bra og det var ikke noe stress og jeg trengte ikke å bekymre meg for at jeg hadde såret ham eller noe. Eneste var at han tenkte det var lurt om vi ikke gjentok det som skjedde. Hele tiden mens han pratet stirret han ned i gulvet og virket utrolig usikker og ukomfortabel. Jeg følte virkelig ikke at han var ærlig, og jeg sa flere ganger at det er kjempeviktig at han er det, hvis det ikke skal bli ubehagelig på jobb.

En uke senere var det stor kvartalsfest på jobben (med alle avdelingene fra resten av landet), og jeg sa dagen før til ham at jeg ikke var sikker på om jeg ville komme, siden ting hadde vært litt rart mellom oss siden han kom hjem. Han sa at han angret på at han hadde sagt han ikke ville jeg skulle bli med på tur, og at jeg "fikk ikke lov" å sroppe festen på grunn av han. Jeg sa jeg synes alt var rart og ukomfortabelt, og at jeg hadde begynt å lure på om jeg hadde følelser likevel. Han sa han også føler noe, men han er usikker på om det er frykt for å miste vennskapet eller om det er sterkt nok til å gå videre som noe annet. Jeg ble ganske lei meg da han sa at vennskapet kanskje sto i fare, og han ga meg en kjempeklem og sa at vi måtte møtes til en kaffe dagen etter og prate mer.

Neste dag møttes vi, og det var egentlig veldig fint. Prata om andre ting enn hva som hadde skjedd, og jeg kjente hvor utrolig glad jeg egentlig er i ham. Som en venn. Det eneste som var rart var da han spurte meg om dresscode på festen; jeg sa at det kanskje var meningen at det skulle være litt pyntet og at jeg skulle ha på en kjole. Han så lenge på meg og spurte om han skulle matche med dress eller om det var nok med jeans og dressjakke. Jeg sa at "hvis du går i dress kommer jeg til å slite med konsentrasjonen " og da gliste han og svarte "det blir dress!"

Før festen dro jeg til en salong for å få fiksa både hår og sminke, og kjøpte meg en ny kjole, nye sko og alt. Så ganske bra ut, synes jeg selv. Da vi møttes der borte bråstoppet han, stirret på meg, rygget ut av rommet, kom tilbake etter fem minutter og sa at jeg var finest av alle.

Han var skikkelig rar rundt meg hele kvelden, nesten som han ble flau over å se på meg, og han snakket aldri direkte til meg mens det var andre til stede. Vi satt for oss selv en liten stund, og da var kjemien topp, men med en gang det kom noen andre inn i rommet skvatt han unna og begynte å prate febrilsk om været. I løpet av kvelden ble jeg sittende og prate mye med en av avdelingslederne for utenriks, siden jeg har vært interessert i å jobbe utenlands fra neste vinter/vår. Han og jeg har snakket masse det siste halvåret om at jeg vil søke utenlands, og han har sagt rett ut at han synes det er kjempetrist. Jeg dro fra festen ganske tidlig, dels fordi stemningen var så anstrengt og dels fordi jeg begynte å bli ganske forkjøla. Neste dag traff jeg ham tilfeldig i byen, men han skulle hente lillebroren på bussstasjonen, så hadde ikke tid til å prate. Han spurte om han kunne ringe meg dagen etter. Jeg sa "du trenger ikke å spørre om sånt, du kan jo bare ringe meg når du vil - det vet du jo" og da virket han veldig stresset og sa "jeg lover å ringe, jeg må løpe men jeg lover å ringe" og jeg flirte og sa "ring når du føler for det, du" og vinka og gikk.

Men han ringte aldri. Nå har det gått en uke, og vi har ikke sett hverandre. Jeg har vært syk og hjemme fra jobb siden onsdag, og tirsdag (da vi normalt skulle jobbet sammen) var han syk. Han var helt frisk, og på jobb, både mandag og onsdag, så jeg er nesten redd han har feiket syk for å unngå meg.

På mandag skal vi begge på jobb sammen, og jeg gruer meg skikkelig. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham. Jeg sendte ham en melding på mandag og spurte om det var noe spesielt han ville prate om, og at han bare måtte ringe, men fikk ikke noe svar.

Er så usikker på hva jeg vil også. En del av meg vil bare sende søknad om å flyttes til en av utenlandsavdelingene allerede fra høsten, mens en annen del føler at jeg vil finne ut hva dette kunne blitt. Men det er jo umulig når han ikke vil se meg. Han kan jo ikke unngå meg for alltid heller. Og hva skal jeg gjøre da, når det eneste han sier er at det går bra og at han ikke blir såra og alt blir som før hvis vi bare later som ingenting? Det blir jo ikke sånn!

[AnonymBruker]

Må bare legge til at den jobbturen var frivillig, alternativet var å ha en uke fri hjemme, så det var ikke noe faglig eller sånt som jeg gikk glipp av, og sjefen ble ikke sur eller noe sånt.

[Gjest Gjest]

Han er forelsket i deg, og du virker interessert i ham.

[AnonymBruker]

Han er forelsket i deg, og du virker interessert i ham.

Er det vanlig å unngå noen man er forelsket i? Og samtidig hevde at alt går greit og at man bare vil berge vennskapet (noe man strengt talt ikke gjør når man unngår den man vil ha et vennskap med)?

Gutter er rare dyr...

[Gjest anonymus]

forstår situasjonen, og angående jobben utenlands kan du jo tenke litt over hvilket valg du vil få mest ut av. snakk med mannen, og få ting på rett kjøl slik at du ikke får en anstrengt og ukomfortabel stemning det er en ting som er godt å få unna.

og ja - det er normalt å unngå den man er forelska i. kommer jo helt ann på personen. hvis man er usikker, er det såklart lettest å løpe litt unna med halen mellom beina. det er slik vi mennesker handler i forskjellige situasjoner, er det ikke?

dette kommer til å løse seg, tenk godt gjennom hva du gjør i forhold til han, snakk med han og følg drømmene dine ta en ting av gangen og still deg selv spørsmålet; hva vil du aller mest?

[AnonymBruker]

forstår situasjonen, og angående jobben utenlands kan du jo tenke litt over hvilket valg du vil få mest ut av. snakk med mannen, og få ting på rett kjøl slik at du ikke får en anstrengt og ukomfortabel stemning det er en ting som er godt å få unna.

og ja - det er normalt å unngå den man er forelska i. kommer jo helt ann på personen. hvis man er usikker, er det såklart lettest å løpe litt unna med halen mellom beina. det er slik vi mennesker handler i forskjellige situasjoner, er det ikke?

dette kommer til å løse seg, tenk godt gjennom hva du gjør i forhold til han, snakk med han og følg drømmene dine ta en ting av gangen og still deg selv spørsmålet; hva vil du aller mest?

TS igjen, takk for alle svar så langt

Jeg er virkelig usikker, altså. En del av meg kan liksom ikke vente med å komme seg vekk fra Norge, jeg har forferdelig lyst til å dra. Det er ikke bare jobb som ligger i det, men etter hvert studier også, for å komme i gang med det jeg vil jobbe med senere i livet. Jeg ønsker å jobbe et års tid først, slik at jeg kan ordne meg sted å bo og spare opp litt penger før jeg begynner på skole, og evt jobbe deltid ved siden av (fikk vite at de hadde behov for deltidsansatte også). Jeg har måttet sette mine drømmer på vent pga eksene mine i flere år, og nå vil jeg så veldig. Han vet dette veldig godt, og han er veldig opptatt av at han ikke skal være en som "ødelegger" for meg. Men jeg synes han er så defensiv - for det første skal jeg ikke søke utdanning før neste år uansett, og hvis det blir noe mellom oss vil jeg jo ikke flytte bare for å jobbe, da vil jeg heller være her med ham. På et år ser jeg for meg at vi er mer sikre på om dette er noe å satse alt på, og da kan vi heller se om han kan flytte etter i de tre årene utdanningen tar, eller om forholdet tåler avstand til jeg er ferdig på skolen.

Føles bare som at han enten ikke er interessert nok, eller at han er redd for at jeg skal velge bort noe pga ham. Siden vi er så gode venner har jeg jo fortalt ham alt om eksene mine tidligere, og hvordan det var, og han er veldig opptatt av at sånn er ikke han.

Huff, dette er så vanskelig. Gruer meg til å møte ham på jobb i morgen! Synes det er rart jeg ikke har hørt noe fra ham i det hele tatt. Tolker det bare som et tegn på at han enten ikke er interessert eller at han ikke tør kjempe for meg. Det blir en tung kamp hvis jeg må gjøre alt alene, føler jeg nå.

[AnonymBruker]

TS igjen

Det har tatt helt av nå. Han er superstresset rundt meg hele tida på jobb, og han klarer ikke å gjøre det han skal hvis jeg er i nærheten. I dag ble jeg skikkelig irritert, han skulle gjøre en helt enkel oppgave i samarbeid med meg, og han begynte å skulle bytte med noen andre på teamet, slik at de kunne ta det istedet. Det ble utrolig teit, så endte med at jeg sa jeg kunne gjøre det alene. Var ikke store greiene, liksom, tok meg kanskje fem minutter ekstra å gjøre det selv.

Merker at han blir helt rar når jeg kommer inn i rommet, han stammer, flakker med blikket og jeg la merke til at han faktisk skalv litt da jeg satte meg ved siden av ham i et teammøte i dag. Han ler nesten hysterisk av alt jeg sier som er et snev av morsomt. Greit nok, han pleide alltid å le av vitsene mine før også, men dette er noe annet.

Får ikke noe alenetid til å prate heller, det er veldig travelt på kontoret for tida. Og når vi går hjem er det alltid flere som går samtidig, og andre som skal samme vei som meg, så det er ikke bare å dra ham til side etter jobb heller, siden folk venter på å gå sammen med meg.

Fikk også spørsmål fra sjefen om jeg hadde merket noe uvennskap mellom folk på teamet, siden hun hadde spurt ham om å jobbe litt ekstra på et prosjekt, og han ville ikke si ja før han visste hvem andre som skulle jobbe på det (ikke meg). Jeg synes det er ekkelt når sjefen spør, føler hun ikke har noe med det, men hvis han begynner å droppe oppgaver osv fordi han må jobbe med meg blir det jo et problem.

Hjelp?

[AnonymBruker]

TS igjen

Det har tatt helt av nå. Han er superstresset rundt meg hele tida på jobb, og han klarer ikke å gjøre det han skal hvis jeg er i nærheten. I dag ble jeg skikkelig irritert, han skulle gjøre en helt enkel oppgave i samarbeid med meg, og han begynte å skulle bytte med noen andre på teamet, slik at de kunne ta det istedet. Det ble utrolig teit, så endte med at jeg sa jeg kunne gjøre det alene. Var ikke store greiene, liksom, tok meg kanskje fem minutter ekstra å gjøre det selv.

Merker at han blir helt rar når jeg kommer inn i rommet, han stammer, flakker med blikket og jeg la merke til at han faktisk skalv litt da jeg satte meg ved siden av ham i et teammøte i dag. Han ler nesten hysterisk av alt jeg sier som er et snev av morsomt. Greit nok, han pleide alltid å le av vitsene mine før også, men dette er noe annet.

Får ikke noe alenetid til å prate heller, det er veldig travelt på kontoret for tida. Og når vi går hjem er det alltid flere som går samtidig, og andre som skal samme vei som meg, så det er ikke bare å dra ham til side etter jobb heller, siden folk venter på å gå sammen med meg.

Fikk også spørsmål fra sjefen om jeg hadde merket noe uvennskap mellom folk på teamet, siden hun hadde spurt ham om å jobbe litt ekstra på et prosjekt, og han ville ikke si ja før han visste hvem andre som skulle jobbe på det (ikke meg). Jeg synes det er ekkelt når sjefen spør, føler hun ikke har noe med det, men hvis han begynner å droppe oppgaver osv fordi han må jobbe med meg blir det jo et problem.

Hjelp?

Definitivt forelsket i deg! Snakk med fyren!

[AnonymBruker]

Definitivt forelsket i deg! Snakk med fyren!

Men hvorfor sier han ikke det, når jeg står foran ham og sier at jeg tror jeg har følelser for ham? Ja, veit alt det der med at jeg skal flytte og sånn, men ingenting er spikra ennå. Jeg tenker at dersom jeg var forelska og den jeg hadde følelser for sto rett foran meg og fortalte at han hadde følelser for meg, så ville jeg kasta meg i det med hodet først, uten å tenke meg om! Mens han bare: "øøøøøøhm, jeg vet ikke helt hva jeg føler, jeg er så dårlig på å prate om sånt, vet ikke om det er sånne eller sånne følelser og du sa jo det var viktig at vi ikke ødela vennskapet. Er bare litt rart sånn i starten, men jeg synes det er helt greit og ikke noe stress for meg og ingenting er rart her altså, det er bare litt sånn akkurat i starten" osv. Ironisk nok er det jo akkurat det han gjør nå da, ødelegger vennskapet, mener jeg. Vanskelig å være venn med noen som hele tida ser etter nærmeste nødutgang hver gang jeg kommer i nærheten.

Er virkelig gutter så innvikla? Jeg vet at han er ganske uerfaren (og endel yngre enn meg), har ikke vært i noe forhold før, og heller ikke ligget med så mange, så jeg tror ikke han tok lett på det som skjedde. Men likevel virker det mest som at han helst vil være på en planet veldig langt vekk fra meg.

[Gjest luri]

Er det vanlig å unngå noen man er forelsket i? Og samtidig hevde at alt går greit og at man bare vil berge vennskapet (noe man strengt talt ikke gjør når man unngår den man vil ha et vennskap med)?

Gutter er rare dyr...

Jada, situasjonen er rar. Gutter er rare dyr

Du må bare prøve å la være å ta kontakt, så kommer han nok springene etter hvert skal du se...

[Gjest Frøken Frøken]

Gutter kan være så rare de bare vil, du er uansett ulidelig idiot,überteit og fortjener ikke hans følelser. Oppfører deg direkte skammelig gjør du!

[Gjest tronder]

Men hvorfor sier han ikke det, når jeg står foran ham og sier at jeg tror jeg har følelser for ham? Ja, veit alt det der med at jeg skal flytte og sånn, men ingenting er spikra ennå. Jeg tenker at dersom jeg var forelska og den jeg hadde følelser for sto rett foran meg og fortalte at han hadde følelser for meg, så ville jeg kasta meg i det med hodet først, uten å tenke meg om! Mens han bare: "øøøøøøhm, jeg vet ikke helt hva jeg føler, jeg er så dårlig på å prate om sånt, vet ikke om det er sånne eller sånne følelser og du sa jo det var viktig at vi ikke ødela vennskapet. Er bare litt rart sånn i starten, men jeg synes det er helt greit og ikke noe stress for meg og ingenting er rart her altså, det er bare litt sånn akkurat i starten" osv. Ironisk nok er det jo akkurat det han gjør nå da, ødelegger vennskapet, mener jeg. Vanskelig å være venn med noen som hele tida ser etter nærmeste nødutgang hver gang jeg kommer i nærheten.

Er virkelig gutter så innvikla? Jeg vet at han er ganske uerfaren (og endel yngre enn meg), har ikke vært i noe forhold før, og heller ikke ligget med så mange, så jeg tror ikke han tok lett på det som skjedde. Men likevel virker det mest som at han helst vil være på en planet veldig langt vekk fra meg.

Fyren er hodestups forelska og har ikke peiling på hva han kan gjøre for å få deg! Dessverre ser du ikke at han er forelska, men en litt uerfaren mann som oppfører seg idiotisk.

Og nei, det funker ikke å være venner når den ene er forelska i den andre. Det er kun noe som går greit oppe i hodet for kvinner når menn er forelska i kvinnen. Alltid godt med litt oppmerksomhet er det ikke?

Ta nå tak i fyren og si at du er keen på han hvis du er, og la han ta neste steget..Men påpek at du venter ikke evig. Menn er ikke innvikla, vår oppførsel er bare ikke lik kvinners oppførsel når vi er forelska

[Gjest Purple Haze]

Dette beviser bare hvor dumt det er å ha sex med noen man jobber med, uten at det ligger noe dypere bak. Du risikerer både jobb og vennskap, og jeg ville nok vært mer bekymret for det, enn hvordan du skal takle han.

Er du ikke interessert, så sier du det i klartekst. Da må dere bli enig om hvordan dere skal forholde dere profesjonelt til hverandre på jobb.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere? Lag en sex og singelliv-film basert på denne historien. Om du har lyst til å prøve et forhold med han hvorfor ikke bare hinte om det slik alle jenter gjør. Om han ikke vil ha et forhold med deg så bare lev livet videre på jobben. Forelskelse er bare en illusjon som forsvinner med tiden.

Vil du unngå han fordi du er redd han har følelser for deg? Du trenger ikke bry deg om at han er forelsket i deg. De fleste gutter har hatt kjærlighetssorg(Og ingen har dødd av sorg sålangt). Det går over til det normale med tiden.

Ang den jobbturen er du veldig naiv. Må du spørre han om lov til å tørke deg i ræven hver gang du går på do også?

[AnonymBruker]

Gutter kan være så rare de bare vil, du er uansett ulidelig idiot,überteit og fortjener ikke hans følelser. Oppfører deg direkte skammelig gjør du!

Mkei. Jeg er det fordi..?

Hvor gamle er dere? Lag en sex og singelliv-film basert på denne historien. Om du har lyst til å prøve et forhold med han hvorfor ikke bare hinte om det slik alle jenter gjør. Om han ikke vil ha et forhold med deg så bare lev livet videre på jobben. Forelskelse er bare en illusjon som forsvinner med tiden.

Vil du unngå han fordi du er redd han har følelser for deg? Du trenger ikke bry deg om at han er forelsket i deg. De fleste gutter har hatt kjærlighetssorg(Og ingen har dødd av sorg sålangt). Det går over til det normale med tiden.

Ang den jobbturen er du veldig naiv. Må du spørre han om lov til å tørke deg i ræven hver gang du går på do også?

Jaja, jeg sender ham melding hver gang jeg sitter på do, for å spørre om det er greit. Skikkelig upraktisk når jeg må på do på natta, har hendt at jeg har blitt sittende i noen timer, men bedre det enn å risikere at jeg gjør noe han ikke liker.

Jeg spurte ham ikke om lov. Vi hadde snakket innmari mye om det i forkant, pga flyskrekken min. Og da var det naturlig å ringe ham når jeg faktisk vurderte å ombestemme meg. Reaksjonen hans var jeg ikke helt forberedt på, derimot.

Snakket lenge med ham i dag etter jobb. Koselig, kjenner jeg er utrolig glad i gutten. Han hadde lyst til å finne på noe en dag, og han sa han kanskje følte det litt som at det var vanskelig å ta kontakt med meg, siden han ikke helt vet om jeg er sur på ham for noe, osv. Fikk forklart at jeg bare har vært syk, absolutt ikke sur. Meldingen jeg hadde sendt ham hadde han ikke fått (han ble så frustrert at han faktisk dobbeltsjekket mobilen sin mens jeg sto der, raringen).

Vet ikke helt jeg. Han sier han vil være venner, men valpeblikket er der konstant, og klemmene blir lange. Tror vi bare må finne på noe gøy en dag, for å få alvoret litt på avstand. Blir for mye prat og anstrengt stemning nå. Han skal ut i helga og ville jeg skulle bli med. Er fortsatt ganske slapp og småsyk, men skal vurdere formen