sykemelding "pga" jobb

[Gjest anonym atm]

Hei.

For 1,5 uke siden da jeg kom på jobb, slo hele systemet seg i vranglås. Kaldsvette, vondt i magen, hodepine.. En ganske stor stress/angstfølelse. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjorde ikke det. Jeg dro hjem og brukte to dager på å klare ta telefonen til legen min.

Legen min hadde ikke time før uken etter og de henviste meg til legevakten. Da jeg omsider kom meg på legevakten sykemeldte de meg til jeg hadde legetime hos fastlegen.

I går kom jeg meg til fastlegen og og fikk så ørene flagret.

Legen sa blant annet:

Jeg kan ikke hjelpe deg. Du må komme deg på jobb og fikse opp i dette selv. Jobb 8-16 og drit i det du ikke får til. Hvis du ikke drar på jobb neste mandag, mister du muligheten til forsikringer som gjeld og liv. Arbeidsgiver kommer til å ansette noen andre som får jobben din. 13-dagers sykefravær er en HALV FERIE! Og slik fortsatte han i det uendelige. Han sykemeldte meg ut uken, uten noen form for oppfølgingstime og fjåset med at han kunne jo gi meg piller for deprisjon eller soveproblemer, men det ville jo ikke hjelpe. Han kunne heller ikke henvise meg videre til en psykolog.

Jeg begynte selvsagt å gråte, og fikk aldri lov til å si noe om hvordan jeg egentlig har det. Legen må ha trodd at jeg kom til han fordi jeg jobber formye. Jeg var jo ikke der for å få en ekstra ferie, men for og få hjelp til å takle hverdagen igjen. Hans alternativ var ny jobb eller å snakke med sjefen. Jeg skal nok ha meg en ny jobb ganske raskt, men før jeg gjør det må jeg bli "normal" igjen. Jeg kan jo ikke komme nedbrutt til en ny arbeidsgiver!

Mitt problem er at jeg jobber for mye MENS jeg er på jobb og får aldri fullført noe, og har gjort det så lenge nå at det går inn på meg som person. (Dette vet sjefen min..)

Jeg har nesten ikke klart å være sosial siden før jul. Jeg tørr ikke svare jobbtelefoner fordi jeg forventer at noen roper til meg. Jeg klarer nesten ikke lese e-post fra kunder fordi jeg forventer at noen er sinte på meg, fordi noen andre ikke har gjort jobben. Tanken på jobb gjør meg uvel og trist.

Trist fordi jeg ikke vil ha det slik og jeg vil bli meg selv igjen. Jeg elsker jo å jobbe og jeg har en veldig god karriere. Problemet mitt er at "alt jeg tar i blir til bæsj"-syndromet har gjort det til at jeg ikke føler at jeg duger til noe akkurat nå og det kjennes ut som om jeg har lurt noen til å tro at jeg kan jobben min. Jeg griner av alt og er ganske nede. I tillegg til dette forsøker jeg å fungere normalt sammen med deltidsdatteren min og kjæresten. Jeg er sur og irritabel og vil helst være i fred og slik kan jeg ikke ha det.

Hva gjør jeg nå? Sjansen for at jeg blir skikkelig dårlig hvis jeg går tilbake på jobb på mandag er stor. Legen vil jo ikke se meg og jeg er litt rådvill...

Kanskje jeg bare skal ta meg i nakken og gå på jobb som normale mennesker og bare erkjenne at man får ha det jævlig med seg selv en periode...

[Tullepia]

Hei.

For 1,5 uke siden da jeg kom på jobb, slo hele systemet seg i vranglås. Kaldsvette, vondt i magen, hodepine.. En ganske stor stress/angstfølelse. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjorde ikke det. Jeg dro hjem og brukte to dager på å klare ta telefonen til legen min.

Legen min hadde ikke time før uken etter og de henviste meg til legevakten. Da jeg omsider kom meg på legevakten sykemeldte de meg til jeg hadde legetime hos fastlegen.

I går kom jeg meg til fastlegen og og fikk så ørene flagret.

Legen sa blant annet:

Jeg kan ikke hjelpe deg. Du må komme deg på jobb og fikse opp i dette selv. Jobb 8-16 og drit i det du ikke får til. Hvis du ikke drar på jobb neste mandag, mister du muligheten til forsikringer som gjeld og liv. Arbeidsgiver kommer til å ansette noen andre som får jobben din. 13-dagers sykefravær er en HALV FERIE! Og slik fortsatte han i det uendelige. Han sykemeldte meg ut uken, uten noen form for oppfølgingstime og fjåset med at han kunne jo gi meg piller for deprisjon eller soveproblemer, men det ville jo ikke hjelpe. Han kunne heller ikke henvise meg videre til en psykolog.

Jeg begynte selvsagt å gråte, og fikk aldri lov til å si noe om hvordan jeg egentlig har det. Legen må ha trodd at jeg kom til han fordi jeg jobber formye. Jeg var jo ikke der for å få en ekstra ferie, men for og få hjelp til å takle hverdagen igjen. Hans alternativ var ny jobb eller å snakke med sjefen. Jeg skal nok ha meg en ny jobb ganske raskt, men før jeg gjør det må jeg bli "normal" igjen. Jeg kan jo ikke komme nedbrutt til en ny arbeidsgiver!

Mitt problem er at jeg jobber for mye MENS jeg er på jobb og får aldri fullført noe, og har gjort det så lenge nå at det går inn på meg som person. (Dette vet sjefen min..)

Jeg har nesten ikke klart å være sosial siden før jul. Jeg tørr ikke svare jobbtelefoner fordi jeg forventer at noen roper til meg. Jeg klarer nesten ikke lese e-post fra kunder fordi jeg forventer at noen er sinte på meg, fordi noen andre ikke har gjort jobben. Tanken på jobb gjør meg uvel og trist.

Trist fordi jeg ikke vil ha det slik og jeg vil bli meg selv igjen. Jeg elsker jo å jobbe og jeg har en veldig god karriere. Problemet mitt er at "alt jeg tar i blir til bæsj"-syndromet har gjort det til at jeg ikke føler at jeg duger til noe akkurat nå og det kjennes ut som om jeg har lurt noen til å tro at jeg kan jobben min. Jeg griner av alt og er ganske nede. I tillegg til dette forsøker jeg å fungere normalt sammen med deltidsdatteren min og kjæresten. Jeg er sur og irritabel og vil helst være i fred og slik kan jeg ikke ha det.

Hva gjør jeg nå? Sjansen for at jeg blir skikkelig dårlig hvis jeg går tilbake på jobb på mandag er stor. Legen vil jo ikke se meg og jeg er litt rådvill...

Kanskje jeg bare skal ta meg i nakken og gå på jobb som normale mennesker og bare erkjenne at man får ha det jævlig med seg selv en periode...

Høres ut som om legen din har store kommunikasjonsproblemer og ikke har særlig menneskekunnskap. Skift fastlege og forklar hva du sliter med til den nye legen.

Alle har det vanskelig i perioder, og du bør ta tak i tankemønsteret ditt. Det er jo ikke slik at alle er ute etter å ta deg eller er sure på deg. Husk at ingen kan bite hodet av deg gjennom telefonen. Litt hjelp fra lege/psykolog eller en person du har tillit til som du kan snakke med kan være nødvendig. Snakk også med arbeidsgiver slik at dere kan få tilrettelagt arbeidet mer. Kanskje du kan få tilbud om veiledning, slik at du klarer å håndtere arbeidsbyrden? Du har sikkert noe å lære når det gjelder stressmestring. Ikke vær redd for å søke hjelp!

[Gjest Waka]

Du bør umiddelbart bytte fastlege og si at at du vil ha hastetime i morgen!

Samtidig, hvis du orker, kan du klage inn denne fastlegen din som overhode ikke burde vært lege! Det er vel til helsetilsynet man sender slike klager.

[#Mj#]

har vært gjennom noe lignende selv, og legen tok det ikke alvorlig i det hele tatt. heldigvis hadde jeg andre jeg kunne snakke med, som hjalp mye.

jeg hadde absolutt fått en time hos en annen lege!

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i helsevesenet og vet mitt om "udugelige" leger.

Du må bare bytte fort som rakkern og få deg hastetime hos den nye.

Ikke skyld på deg selv, for dette handler ikke om deg men om legen din. Helt åpenbart hadde han en svært dårlig dag/uke/liv og klarte ikke holde maska lengre. Menneskelig men svært, svært uprofesjonelt!!