barnebidrag til barn som har flyttet hjemmefra

[mari]

Har prøvd å finne informasjon om dette på nettet, men jeg har vel ikke funnet riktig søkeord

Min kjæreste har en datter som han betaler barnebidrag for. Jenta er 17 år og har flyttet hjemmefra og mitt spørsmål er, skal han betale barnebidraget til moren eller til datteren? Vi vet at hun ikke får disse pengene av moren, mens vi syns hun fortjener de pengene da de skal gå til hennes livsopphold og ikke til moren.

Håper noen kan hjelpe meg å finne denne informasjonen så vi evnt. kan betale rett til datteren (hun får noen penger utenom av oss også, så hun klarer seg jo, men det ville gjort ting veldig mye lettere for henne.)

[Dubbedingsen]

Barnebidraget skal gå til barnet ikke til mor, så det dere kan gjøre er å ringe nav og si at barnet er flyttet for seg selv og hvordan dere skal gå frem for at hun får bidraget. Går bidraget gjenom nav så ordner de skifte av kontonummer etc. Betaler direkte til mor er det jo bare å sette dette inn på datterens kontonummer. Reagerer mor på dette kan dere be henne om lovhenvissning etc. til at hun har krav på dette. Jeg tro famillievernkontoret også vet mye om dette.

[Dubbedingsen]

Ble visst dobbelposting

Endret 28. mars 2011 av Dubbedingsen

[Gjest Gjest]

Mener nok barnemor er part i saken til barnet er 18 år, først da kam det gå direkte til barnet uten BM samtykke.

Men mener bidraget kan gå direkte til barnet om dere avtaler med BM. Ville ha laget juridisk avtale som var bindene med BM, der bidraget går til barnet.Vil hun ikke la hele bidraget gå til barnet, kan deler av det gå.

Barnelova.

§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Endra med lov 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 51 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 67. Fostringstilskot.

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.

Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.

Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.

Endra med lover 17 feb 1989 nr. 2 (med verknad for fostringstilskot for tidsrom etter 30 juni 1989), 19 juni 1992 nr. 63, 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 52 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

Endra med lov 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 53 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

[Dubbedingsen]

Mener nok barnemor er part i saken til barnet er 18 år, først da kam det gå direkte til barnet uten BM samtykke.

Men mener bidraget kan gå direkte til barnet om dere avtaler med BM. Ville ha laget juridisk avtale som var bindene med BM, der bidraget går til barnet.Vil hun ikke la hele bidraget gå til barnet, kan deler av det gå.

Barnelova.

§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Endra med lov 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 51 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 67. Fostringstilskot.

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.

Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.

Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.

Endra med lover 17 feb 1989 nr. 2 (med verknad for fostringstilskot for tidsrom etter 30 juni 1989), 19 juni 1992 nr. 63, 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 52 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

Endra med lov 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 53 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

Men her er barnet flyttet hjemefra og bor ikke lenger hos sin mor.

[Gjest Gjest]

Men her er barnet flyttet hjemefra og bor ikke lenger hos sin mor.

Det stemmer bare indirekte, regner med adressen i folkeregister ikke er endret på en 17 åring. Hun bor på hybel regner jeg med.

Skulle adressen folkeregister være endret ,er hun fortsatt ikke myndig og trenger foresatt, foresatt er part i saken til en blir myndig.

[AnonymBruker]

Har prøvd å finne informasjon om dette på nettet, men jeg har vel ikke funnet riktig søkeord

Min kjæreste har en datter som han betaler barnebidrag for. Jenta er 17 år og har flyttet hjemmefra og mitt spørsmål er, skal han betale barnebidraget til moren eller til datteren? Vi vet at hun ikke får disse pengene av moren, mens vi syns hun fortjener de pengene da de skal gå til hennes livsopphold og ikke til moren.

Håper noen kan hjelpe meg å finne denne informasjonen så vi evnt. kan betale rett til datteren (hun får noen penger utenom av oss også, så hun klarer seg jo, men det ville gjort ting veldig mye lettere for henne.)

flytter du hjemmefra før 18 så har du krav på bidrag på vel 8000, det har NAV bestemt. Så nå kan foreldrene flås

[barnehagetanten]

Har også lest et eksempel på en over 18 år som valgte å bo med kjæresten sin i en leilighet de leide, og da måtte foreldrene ut med over 8000,- i mnd i støtte til henne. Dette til tross for at datteren og kjæresten kunne bodd gratis i kjellerleilighet i huset til kjærestens foreldre:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037436

[Elensire]

Da samboeren min måtte flytte hjemmefra da han var 16 gikk barnebidraget faren tidligere hadde betalt moren, direkte til samboeren min. I og med at han ikke lenger bodde hjemme så skulle ikke bidraget gå til mor. Så slik jeg har skjønt det så er det helt riktig at dere skal betale datteren hans direkte TS. Jeg ville gjort, som en annen rådet dere til, og oppsøkt nav og forhørt dere om formalitetene rundt det hele. Barnebidraget skal jo gå barnet til gode, ikke mor

[Gjest madeleine]

hva med meg? Jeg flyttet for meg selv da jeg var 16, pappa betalte minstebidrag til mamma fram til jeg var 18, jeg har aldri sett noe til de pengene.

Men nå er jeg 21 år, jeg har vel ikke rett til tilbakebetaling for barnebidraget nå?

urettferdig... det kunne vært så mye lettere.

[AnonymBruker]

hva med meg? Jeg flyttet for meg selv da jeg var 16, pappa betalte minstebidrag til mamma fram til jeg var 18, jeg har aldri sett noe til de pengene.

Men nå er jeg 21 år, jeg har vel ikke rett til tilbakebetaling for barnebidraget nå?

urettferdig... det kunne vært så mye lettere.

Du kan jo kreve mor di for pengane.

[Gjest madeleine]

Du kan jo kreve mor di for pengane.

hvordan går jeg fram da? får litt angst kjenner jeg. verken mor eller far vil ha noe med meg å gjøre fra før...

er det verdt å kontakte nav for dette?

jeg tror at siden jeg er 21 år så er for seint å klage på slike ting..

[AnonymBruker]

Seriøst? hverken far eller mor vil ha noe med deg å gjøre????

Når det gjelder TS sin sak, NAV kan vel ikke uten videre legge føringer for private bidragsavtaler?

Men også på nav's sider over spm & svar står det at først etter at barnet fyller 18 år er det selv part i saken dersom det skal søkes bidrag fordi barnet er i utdanning..

NAV - bidrag

Hvis foreldrene ikke bor sammen, må den som ikke har barnet boende hos seg, betale sin del av underholdet som bidrag.

Hvem skal betale bidrag?

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal betale barnebidrag (barnelovens § 67). Plikten til å betale bidrag varer normalt ut den måneden barnet fyller 18 år. Det kan etter søknad pålegges bidrag ut over barnets fylte 18 år dersom barnet går på videregående skole.

Om barn over 18 år

Når barnet har fylt 18 år, er det barnet selv som skal motta bidraget. Dette gjelder selv om barnet fortsatt bor hos den som tidligere var bidragsmottaker.

Barn som går på videregående skole, kan ha rett til fortsatt bidrag. Det må avtales eller søkes særskilt om dette. Barnet kan avtale bidraget direkte med den bidragspliktige

[Gjest Gjest]

Her fikk 17-åringen bidraget rett på sin egen konto. Bidraget ble betalt via Nav og det var de som ordnet det. Vær også obs på at barnetrygden også følger barnet slik at i dette tilfellet så skal det utbetales direkte til ungdommen. Ungdommen kan også via nav be om at mor også skal betale bidrag.

Du og barnet kan ta kontakt med nav og så hjelper de deg videre.

[Gjest madeleine]

det er veldig synd, men jeg klarer meg alltid!

Tusen takk for svar, godt å se at noen gidder å bruke tida si på dette... det varmer faktisk! jeg tror jeg stikker innom nav og hører med de hvordan jeg skal gjøre dette. ser at jeg skal sende inn skjemaer ifølge linken der, dette blir bra! takk igjen, akkuratt det jeg trengte nå! ;D

[mari]

Takk for mange svar!

Det blir nok til at far snakker med NAV og får ordnet det så pengene går til datteren. Vi vet ikke om hun har meldt flytting eller ikke, så det må vi finne ut av. Synes uansett det er riktig at hun får de pengene, da det jo er hun som skal underholdes, og ikke moren :-)

[Gjest william]

Bidrag går til bidragsmottaker... når barnet ikke er myndig.. desverre. Men om BM velger å gi pengene til barnet, så er det det beste.. Når barnet blir myndig, så kan barnet søke om bidrag av den ene eller begge og da motta pengene selv, så lenge hun går på en videregående skole.. Ikke høyskole.

[xinnia]

Når datteren har flyttet for seg selv- for å gå på skole, vil hun få borteboerstipend og stipend regnet ut i fra inntekt til den av forsørgeren hun bor hos.

Er barnet under 18 år, beregnes jo også både bidrag og barnetrygd med i dette.

Hva vet dere hva barnet får av mor?

[kaprifolen]

Når datteren har flyttet for seg selv- for å gå på skole, vil hun få borteboerstipend og stipend regnet ut i fra inntekt til den av forsørgeren hun bor hos.

Er barnet under 18 år, beregnes jo også både bidrag og barnetrygd med i dette.

Hva vet dere hva barnet får av mor?

Borteboerstipendet er likt uansett foreldres inntekt, mener jeg.

Nå har jeg gifte foreldre, men da jeg flyttet i en alder av 16, for å gå på skole, så fikk jeg barnetrygden inn på min konto. Mine foreldre mente at det var det mest fornuftige.

[xinnia]

Borteboerstipendet er likt uansett foreldres inntekt, mener jeg.

Nå har jeg gifte foreldre, men da jeg flyttet i en alder av 16, for å gå på skole, så fikk jeg barnetrygden inn på min konto. Mine foreldre mente at det var det mest fornuftige.

Mulig borteboer stipend er det samme- men stipendet vet jeg blir beregnet utifra folkeadressert forsørger. Har nettopp vært i gjennom dette nå, med min datter og sønnen til ett vennepar. Siden de er 2 som er gifte får deres mindre i stipend tilsammen (borteboer og stipend i ett) enn min datter, og jeg er aleneforsørger med lav inntekt.

Tror nok de aller fleste foreldre, hvertfall de som har hatt omsorg og forsørgerrollen for sine barn hjelper til så langt de klarer- selv om barna må flytte for å gå på skole, så hjelper vel alle til?

Kanskje ikke denne jenta kan ha så mye penger på konto, at hun da vil bruke alt opp på visvas? kanskje mor sparer de for henne.... verden er ikke sort/hvit.