Wenche Foss er død

[Gjest Heloise]

Jeg har aldri likt henne, jeg kan ikke forklare hvorfor men den damen har gitt meg "pigger" så lenge jeg har visst om henne....

[Gjest nobilian]

At hun er død er selvsagt like trist som når enhver annen ukjent (for meg) dør, men den første tanken min var at vi nå står foran ukevis med "Wenches beste" på tv og i avisene, og det synes jeg lite om. Har aldri greid å føle noe for rikskjendiser.

[MarianneE]

Det er sjeldent jeg gråter når såkalte "kjendiser" dør, men det måtte jeg da jeg leste om henne i formiddag. Kjente faktisk at tårene kom da jeg satt på jobb. Ikke fordi det er så trist at hun døde, for vi visste jo alle at hun var veldig syk og at døden var nær - ikke minst hadde hun forsont seg med dette selv.

Men mennesket, Wenche Foss var et så fantastisk menneske. En skuespillerinne av de sjeldne, men det er mennesket, Wenche som har satt spor hos så mange av oss. Hennes engasjement for de svake i samfunnet har vært enestående. Hun var en av de første som banet vei for barn med Downs Syndrom, bla. Leste en gang at hun uttalte at hun fikk Tommeliten for at hun skulle fronte saken og snakke om det.

Hun frontet saker som var belagt med stor tabu. Og for en kvinne født på livets solside så er det beundringsverdig at hun alltid har vist så stort engasjement for samfunnets svake.

Og hennes siste hilsen var å be folk gi blomster til noen som sjeldent får blomster - det vitner om hennes store hjerte.

Jeg kunne ikke valgt bedre ord selv.

[Hoppetaujenta]

Det er noe med det, når folk jeg har visst om, og på sett og vis "kjent" hele livet, ikke er mere... Selv om det var ventet aldri så mye; når en solid vegg er borte i vårt kulturelle liv, får jeg plutselig utsikt til min egen dødelighet igjen. Alt kommer så nært som det kan før min egen tid er inne. Det blir tid for stille ettertanke.

Det virker som at hun har levd et veldig langt og omfangsrikt liv. Mere innholdsrikt enn de aller fleste kan forestille seg.

Hun har sikkert også vært et skikkelig "rivjern", med bein i nesa og alle andre steder hvor slikt er nødvendig for å komme seg igjennom livets berg og dalbane - og i det store og hele brukt livet sitt til å underholde, støtte og glede sine medmennesker på en likandes måte.

Jeg likte henne, og hun kommer til å leve videre så lenge folk husker henne. Jeg tror det kommer til å bli lenge.

[Gjest ny gjest]

Det virker på meg som om hun ble litt brukt av media når det gjaldt en del aktuelle saker. Hun var jo en fargeklatt. Det skapte underholdning.

For meg blir hun husket som en dame med en lang karriere, både på scene og film, og som kompromissløst stod opp for det hun trodde på.

R.I.P.

[Wonders]

her er tråen hennes

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=549403

[Gjest Gjest]

Snekkermester Ånund Hansen døde også i går, 97 år gammel.

Det han bygde står hvertfall igjen det neste århundret.

[bukett]

Snekkermester Ånund Hansen døde også i går, 97 år gammel.

Det han bygde står hvertfall igjen det neste århundret.

Slik utsagn synes jeg ikke noe om. Alle er ikke like, selv om noen synes det er hardt å svelge.

Hvorfor får Arne Nordheim statsbegravelse, tror du, mens Anders Berg i Dalomsvingen, levd "ærlig og redelig", som det på det folkeligste av det folkelige kalles, ikke får statsbegravelse?

Selv om det kanskje er hardt å svelge for en del sosialister, så får noen Kongens fortjenestemedalje, og andre ikke. Blant disse også narkomane og uteliggere.

Det har da vekket stor oppsikt når andre dør også: drankere, uteliggere, gatepredikanter osv. Men de må jo ha vært synlige for mange mennesker, samme hvor fattige eller rike de var.

Alle kan ikke bli offentlig omtalt hver dag.Ser du ikke at det både kan bygges praktiske konkrete bygg og med vage bygg i folks verdier/tankesett/følelser og dermed handlinger? Om mange nok påvirkes, er det samfunnsinnflytelse på sikt.

Vi snakker om ulike ting for "byggverk": mentalt/politisk og praktisk/konkret. Hvem bestemte at det ene var mye bedre enn det andre? Noen må ha planlagt huset før det ble bygd....samfunnet er bygd opp av ideér.

Endret 30. mars 2011 av bukett

[Gjest Nedfall]

Jeg kommer aldri til å glemme Rødsethsaken. Det var Wenche Foss' engasjement i den saken som fikk meg til å forstå at hun brydde seg mer enn vanlig i saker der hun ikke var direkte involvert. Hennes engasjement førte til en lovendring som gjorde det lettere å få gjenopptatt saker. Det er mange som kan takke henne for dette!

Jeg husker hvor lei meg jeg ble da jeg leste at Wenche Foss ikke trodde hun fikk oppleve nyttårsaften. Vel, damen var 93 år, og har levd et godt og rikt liv. Men å forsone seg med at man skal gå bort og å vite mens man virker veldig klar at man skal dø snart - det ble veldig sterkt.

Hvil i fred, Wenche!

Kan vel egentlig bare skrive under på dette.

Pleier stort sett ikke bry meg særlig om kjendiser som dør. Litt trist og sånn, men det er det. Har heller aldri hatt noe særlig sans for Wenche Foss som skuespiller (var kanskje litt før min tid?). Hvordan hun var som person var jeg heller ikke så interessert i.

Så jeg satt meg ikke inn i dette her før idag. Nyhetene er jo full av stoff om bisettelsen, så jeg googlet litt på henne.

Sitter med samme inntrykk av henne som du gjør, hun var ikke bare "normalt" engasjert, denne dama var hel ved! Jeg beundrer det at hun ofte gikk på tvers av konsensus, og sto last og brast ved det. Ikke noe ufarlig "facebookengasjement" der..

Hadde det eksistert flere mennesker av hennes kaliber, så hadde janteloven hatt særdeles dårlige kår her i landet.

RIP, Wenche.