Skravletråd for november/desember barn 2011

[Trulte:-)]

OT;

Hvordan går det med babyvekta deres? Forsvinner det?

Jeg følte meg såååå tjukk da jeg skulle på babysvømming. Hatet synet i meg selv i bikini! Men da jeg så de andre jentene - som hadde eldre barn enn meg, så innså jeg at det ikke stod så galt til med meg likevel :-) Alle hadde jo litt ekstra, heldigvis!! Og ikke minst; jeg innså hvor heldig jeg var som ikke fikk noen strekkmerker! Var mange som hadde mye av det.

Hvor mange kilo har dere igjen før dere er tilbake "til normalen"?

Jeg la på meg mye - 25 kilo i svangerskapet! Nå har jeg ca 6 kilo igjen før jeg er tilbake til der jeg var... Har ikke trent noen ting. Spiser som vanlig, prøver bare å være litt forsiktig med godteri og kaker. (hører med til historien at jeg ble gravid rett etter en eksamensperiode med lite trening, og at jeg hadde et par kilo ekstra allerede da..)

Så dette går jo veien :-) Kanskje er bikinisesongen reddet likevel!

[Gjest frøken am]

Åh...jaaaaja da venter jeg til blødningen er over!

Mammanett skriver at fullamming er perfekt prevensjon, men jeg må si jeg er skeptisk...

[Knøtteliten]

Jeg har i alle fall IKKE tenkt å ha fullamming som prevansjon. Jeg bli svimmel bare ved tanken på to tette, så det kan bare ikke skje.. Jeg har en tommelfingerregel når det gjelder neste unge, og det er at storebror skal være ferdig med bleie og klare endel småting selv, som f.eks å kle på seg (om ikke alt, så i alle fall noe). Altså passer det ikke så bra med en ny en riktig enda

Jeg vet forresten av ei som hadde 2 unger og var ferdig med barn. Og plutselig satt spira med 3.mann..fullammingen hadde ikke beskyttet likevel, gitt! Og ikke nok med det..de var "dumme" nok til å gå på samme fullamme-smellen en gang til: når 3.mann var 3 mnd satt forskyne meg 4.mann i livmora og godgjorde seg Resultat: 2 barn mer enn planlagt pga fullamming som prevansjon

Når det gjelder vekta mi så vet jeg ikke...har nemmelig ikke vekt i huset vi

Men jeg tror jeg har gått ned tilbake til utgangspunktet. La på meg 13 kg. Vi var i et møte med banken 10 dager etter fødsel, og saksbehandleren vår ble sånn: da hun fikk høre vi hadde en sønn på 10 dager - for hun trodde nesten ikke på at jeg nettopp hadde født Magen gikk veldig raskt sammen da, var flat igjen etter 1-2 uker. Og jeg fikk gudsjelov ingen strekkmerker underveis Magen er ikke like fast som før da.. Magemusklene mine eksisterer ikke lengre! Også har jeg denne pigmentstreken loddrett nedover magen. Så jeg føler meg ikke optimal enda, sånn sett. Er ikke vandt til å kunne trykke fingeren laaangt inn i mageskinnet uten å støte på en eneste muskel, så sånn sett føler jeg meg litt deigete og slapsete

[Teriyaki]

Jeg la på meg 24 kg. Nå to måneder etter fødsel, har jeg tre kg igjen. Men det er kun vektmessig. Hadde mye muskelmasse før, som nå er borte, så når jeg når startvekten min, så har jeg uansett høyere fettprosent enn før graviditet, så her har jeg begynt treningen ja. Har nettopp begynt å trene da, så de 21 kg jeg har gått ned, har jeg mistet uten å gjøre noe for det, i tillegg til at jeg ikke har vært så veldig sunn

Jeg vet om mange som har blitt gravid selv om de har fullammet. Det er vel som all annen prevensjon; Ingen prevensjon er helt sikker!

[silverdoe]

Eg la ikkje på meg under svangerskapet, så eg er 11 kg lettare no enn før eg vart gravid Mista ca 10 kg i løpet av veka etter fødsel, og har holdt meg stabilt der Håper å miste liiiitt til i løpet av amminga (Skal ikkje slanke meg såklart, men det som forsvinn naturleg tek eg imot med takk! )

[Trulte:-)]

Dette kan kanskje noen av dere svare på;

I går hadde vi sex.. og i går glemte jeg minipille. (typisk!!) La ikke merke til det før nå! (et døgn for sent). Bør jeg ta en angrepille? Hvor "strengt" er pille-glemming på cerazette? Har aldri gått på minipille før, men tar det nå pga amming. Så jeg er litt usikker.. :-)

[Teriyaki]

Dette kan kanskje noen av dere svare på;

I går hadde vi sex.. og i går glemte jeg minipille. (typisk!!) La ikke merke til det før nå! (et døgn for sent). Bør jeg ta en angrepille? Hvor "strengt" er pille-glemming på cerazette? Har aldri gått på minipille før, men tar det nå pga amming. Så jeg er litt usikker.. :-)

Det er strengere enn vanlige p-piller i alle fall..Men hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke tatt angrepille, for sjansen er så utrolig liten. En ting er at amming minsker sjansen for eggløsning, en annen er jo at du går på prevensjon, så selv om du glemte en pille, så er likevell sjansen minsket for å bli gravid. OG så skal det jo en del til for at det er akkurat nå du eventuelt skulle hatt eggløsning dersom du allerede var "i gang" med det. Ikke minst, hvis du mot alle odds skulle hatt eggløsning nå, og beskyttelsen ble ødelagt av glemt pille, så er det kun 25 prosent sjanse for at spiren sitter.. :gjeiper:

Men de sier jo bedre føre var enn ettersnart. Mener at minipillen bare har fire timer slingringsmonn på når på døgnet man tar det hver dag, mens p-piller har 12. Så det er jo stor forskjell.

Men jeg er altså av typen som hadde tatt sjansen i og med at det er så lite sannsylighet.

[Gjest frøken am]

Nå har frøkna vært våken fra halv fem, og mora hennes har sover fire timer.

Pappaen slipper all nattevåk fordi han er den som drar på jobb, men jeg må si jeg er usikker på hva som er riktig her.

Siden hun ble født har jeg måtte ta ansvar for en del, for huet hans er alle andre plasser. Han spacer ut og er ikke til stede.

Og jeg kjenner det er for mye. Altfor mye.

Akkurat nå har jeg lyst til å flytte ut, da kan jeg tenke bare på henne og meg, det er mer stress å skulle ta vare på babyen OG være den som smører kjedene til forholdet...

Jeg trenger nok mer støtte og bekreftelse enn han kan gi for øyeblikket, og jeg kjenner hjertet mitt bare er fullstendig knust...

Jeg elsker mannen min, men akkurat nå strekker han overhodet ikke til der han virkelig trengs.

Og jeg er redd for babyen min, jeg får ikke nok søvn og mat, og når hun skriker fordi hun har luft i magen har jeg bare lyst å gå...

Trengte å få luftet det ut litt

Vanskelige tider, kjenner jeg

Endret 18. januar 2012 av frøken am

[lolita90]

Nå har frøkna vært våken fra halv fem, og mora hennes har sover fire timer.

Pappaen slipper all nattevåk fordi han er den som drar på jobb, men jeg må si jeg er usikker på hva som er riktig her.

Siden hun ble født har jeg måtte ta ansvar for en del, for huet hans er alle andre plasser. Han spacer ut og er ikke til stede.

Og jeg kjenner det er for mye. Altfor mye.

Akkurat nå har jeg lyst til å flytte ut, da kan jeg tenke bare på henne og meg, det er mer stress å skulle ta vare på babyen OG være den som smører kjedene til forholdet...

Jeg trenger nok mer støtte og bekreftelse enn han kan gi for øyeblikket, og jeg kjenner hjertet mitt bare er fullstendig knust...

Jeg elsker mannen min, men akkurat nå strekker han overhodet ikke til der han virkelig trengs.

Og jeg er redd for babyen min, jeg får ikke nok søvn og mat, og når hun skriker fordi hun har luft i magen har jeg bare lyst å gå...

Trengte å få luftet det ut litt

Vanskelige tider, kjenner jeg

Kan ikke helt si jeg forstår hvordan det er for deg, men her hjelper heller ikke samboern til så mye som han burde.

Har du snakket med han om det? La han få vite hvordan du har det og kom frem til en god ordning for dere, la han ta seg av jenta deres når han kommer fra jobb så du får litt søvn f.eks.

Kanskje du har familie i nærheten som kan komme å hjelpe deg litt så du får sovet litt?

[Teriyaki]

Nå har frøkna vært våken fra halv fem, og mora hennes har sover fire timer.

Pappaen slipper all nattevåk fordi han er den som drar på jobb, men jeg må si jeg er usikker på hva som er riktig her.

Siden hun ble født har jeg måtte ta ansvar for en del, for huet hans er alle andre plasser. Han spacer ut og er ikke til stede.

Og jeg kjenner det er for mye. Altfor mye.

Akkurat nå har jeg lyst til å flytte ut, da kan jeg tenke bare på henne og meg, det er mer stress å skulle ta vare på babyen OG være den som smører kjedene til forholdet...

Jeg trenger nok mer støtte og bekreftelse enn han kan gi for øyeblikket, og jeg kjenner hjertet mitt bare er fullstendig knust...

Jeg elsker mannen min, men akkurat nå strekker han overhodet ikke til der han virkelig trengs.

Og jeg er redd for babyen min, jeg får ikke nok søvn og mat, og når hun skriker fordi hun har luft i magen har jeg bare lyst å gå...

Trengte å få luftet det ut litt

Vanskelige tider, kjenner jeg

Uff, det er så kjipt når det blir sånn. Hjelper han ikke til i det hele tatt? Man skulle jo tro han var klar over hvordan det er å få baby, i og med at han har en sønn fra før av..

I alle fall, om du ikke allerede har prøvd, så må du snakke med han, og da gjelder det å si klart i fra. Med menn hjelper det sjeldent med hinting og sukkersnakk, bare si rett ut at han er nødt å hjelpe mer til heretter, hvis ikke har ikke forholdet noen framtid, for dette sliter deg ut. Så kan dere for eksempel bli enige om at når lillemor har magevondt på kvelden, så tar dere annen hver time med byssing. Så må du jo se an hvordan det er på natten. Hvis det er timesvis med gråting, så må han hjelpe til på natten også. Hvis det bare er litt, så bør han få sove siden han skal på jobb. Men det er ikke sånn at han skal få sove for envher pris.

Det er ikke rettferidig at du skal gå rundt og føle deg som en zombie fordi du er så utkjørt, mens han bare er småsliten etter en dag på jobb. Så her må du selv kjenne etter hva som må til.

Dersom han ikke tar ting til etteretning, så ta han med til helsesøster. Samboeren min har faktisk vært flinkere etter at vi var der. Hun sa ikke at jeg hadde sagt at jeg følte at jeg ble avlastet for lite, hun bare spurte han ut om hvordan vi gjorde ting når O hadde magevondt, om han passet på å avlaste meg og slikt. Siden samboer ikke satt der og løy, så kom det jo fram at han kanskje hjalp meg for lite, og slik fikk vi en liten dialog på det.

Og dersom han ikke trår til og fortsetter å legge alt på deg, så er det kanskje til det beste å prøve å flytte ut for en periode, hvis det er det som føles best for deg. Jeg tenker man skal jobbe hardt for å redde forholdet når man har fått barn, men det finnes grenser. Man kommer til et punkt hvor det er best for alle parter at man skiller lag. Og dersom det er det som skjer, så blir det nok å gå helt fint, selv om det så klart blir hardt.

Forresten, vet ikke om din helsestasjon tilbyr det, men her hos oss har det kommet sånn samlivskurs for foreldre som har fått barn. Det er et kurs som går mye på det å samarbeide og få hverdagen til å gå bra, og da uten særlig med konflikter. Det skal vi på! Kanskje noe for dere også, dersom de har det der du bor?

Endret 18. januar 2012 av Teriyaki

[Knøtteliten]

Nå har frøkna vært våken fra halv fem, og mora hennes har sover fire timer.

Pappaen slipper all nattevåk fordi han er den som drar på jobb, men jeg må si jeg er usikker på hva som er riktig her.

Siden hun ble født har jeg måtte ta ansvar for en del, for huet hans er alle andre plasser. Han spacer ut og er ikke til stede.

Og jeg kjenner det er for mye. Altfor mye.

Akkurat nå har jeg lyst til å flytte ut, da kan jeg tenke bare på henne og meg, det er mer stress å skulle ta vare på babyen OG være den som smører kjedene til forholdet...

Jeg trenger nok mer støtte og bekreftelse enn han kan gi for øyeblikket, og jeg kjenner hjertet mitt bare er fullstendig knust...

Jeg elsker mannen min, men akkurat nå strekker han overhodet ikke til der han virkelig trengs.

Og jeg er redd for babyen min, jeg får ikke nok søvn og mat, og når hun skriker fordi hun har luft i magen har jeg bare lyst å gå...

Trengte å få luftet det ut litt

Vanskelige tider, kjenner jeg

Jeg skjønner følelsen din, for jeg har det litt sånn jeg også. Ikke så ille at jeg har hatt lyst til å flytte ut, men absolutt så ille at jeg har sittet å grått sammen med en gråtende baby - pga søvnmangel, utmattethet og fordi alt bare er dumt og vondt der og da og mannen "ikke skjønner noen ting" og jeg føler han er egoistisk

Nå er det sånn her da, at gutten har begynt med at han godtar omtrent bare meg - sikkert fordi jeg har matfatet. Andre (inkl. pappan) har vanskelig for å roe han, og han kan være blid og fornøyd hos meg, mens haka begynner og skjelve og gråten står i taket når han blir levert over til pappan eller noen andre. Det gjør at samboer blir litt oppgitt og han "surner" når gutten gråter. Han klarer ikke å roe han likevel liksom, så hvorfor prøve - det blir holdningen. Er ikke få ganger jeg har hørt "*sukk* han gråter jo bare hos meg jo" også har jeg fått en gråtende baby lempet over i mine armer.. Men når babyen er rolig vil han mer enn gjerne ta han! Derfor blir det jo litt sånn at når vi begge er hjemme blir det til at jeg ofte får peset med gråting, mens mannen koser seg med blid baby.

Det blir jo ofte til at jeg er én plass med babyen for å roe han da, mens samboer er en annen plass i huset - og jeg føler ikke mye på kjærestetiden akkurat da. Gutten vil heller ikke legge seg tidlig enda (alt mellom 23 og 01 før han er i søvn). Det som redder meg de gangene det er sånn, er at etter gutten har sovnet om kveldene og jeg endelig klarer å slappe av - f.eks etter jeg og mannen har lagt oss (legger oss bestandig samtidig), er han en skikkelig søtnos Da ligger vi og småprater og koser, holder rundt hverandre og jeg kjenner på hvor godt d er å få all den bekreftelsen han gir meg da. Det som jo er synd, er at den bekreftelsen (og hjelpen) ikke er fullt tilstede når det står på som værst og jeg trenger det som mest bestandig.

[Gjest frøken am]

Dere er fine

Jeg har mamma og de, og hun har tilbudt seg å ta seg en uke fri hvis jeg vil være der og hente meg inn!

Og det frister, samtidig som det er så sårt å innrømme at det skranter sånn hjemme for tiden at jeg trenger støtte andre steder enn fra sambo...

Greia er vel at han har så mye uoppgjort ned seg selv, det er så utrolig mye som ligger i veien og derfor klarer handle å ha full fokus på det som skjer her og nå - meg og datteren hans.

Hodet hans er alle andre steder.

Men han VIL. Og han prøver så kjempehardt. Han har lyst til å stille opp og ta seg av alt som trenger å sees etter, men han har null oversikt, stakkar.

I går var han så fjern at han kastet UT ullklærne hennes jeg hadde LAGT OPPI bilstolen slik at han tok med det da han hentet oss hos mammaen min...

Han kan stå en halvtime i dusjen og glemme at han er der liksom. Han sjekker ut.

Og da må jo jeg passe på ALT, ettersom han ikke husker en damn shit eller ikke får noenting med seg...

Nå har han heldigvis begynt i terapi slik at han får bearbeide en del av dritten han har opplevd, som nok er grunnen til at han har MASSE annet han tenker på og som skygger for fokus på vår tid her og nå.

Han er jo verdens beste og han elsker oss over alt på denne jord. Han gjør så godt han kan.

Det er bare så trist at det ikke er helt tilstrekkelig. Det hjelper at han vil, men bare deg i seg selv gir meg jo ikke det jeg trenger...

Det er slitsomt, Knøtteliten. Man trenger det DA.

Og han ser det gjerne i ettertid. Og blir lei seg og frustrert. Og han er jo så FANTASTISK når han faktisk er i vater!

[Niennas]

Føler veldig for å gi deg en klem, frøken am!

Det er utrolig tungt, det skjønner jeg, og det er ingen skam å be om hjelp! Her er far sykemeldt, OG vi har en kamerat boende her, i tillegg til at mine foreldre bor rett i nærheten, og LIKEVEL, med all den hjelpen, så føler jeg meg sliten og lei av og til. Det er tøft.

Jeg synes du er kjempetøff som orker å ta all nattevåk alene, det hadde ikke jeg orket.

Har desverre ingen gode råd

[silverdoe]

Tydelegvis eit velkjent problem.. Mannen min også kan bli frustrert når ungen grin på kveldstid og han berre roar seg hos meg. Det blir som Knøtteliten sa: "Ta han du, han liker ikkje meg uansett". Men for all del, mannen min er også kjempeflink til å kose med M og vere god og snill med han og han kan kose med han leeeenge. Men klarer han ikkje å trøste han, så går det nok på sjølvtilliten laus..

Eg også tek alt nattevåk, sidan mannen min jobbar. Men no er vi ganske heldige som har ein baby som stort sett søv frå 24 til 6. Kaaanskje må eg amme ein gong i 3-tida. Det EG syns er slitsomt er at mannen min snorker som eit sagbruk! Eg har vore heime hos mamma og pappa i eit par dagar no,legetime + mamma skal hjelpe med litt dåpsførebuingar, og eg må seie at det har vore deilig å sove to netter utan snorkebråk.. Eg saknar jo å sove saman med mannen min, så eg føler meg litt slem som søv mykje betre utan snorkinga hans..

[Teriyaki]

Silverdoe: Dere får søke om snorkeoperasjon! Det tok kjæresten min for et år siden, og snorkingen er borte! Det og de stadig tilbakevendende halsbetennelsene.

__

Er det bare jeg som foreløbig har en unge som roer seg like lett hos pappaen sin? :gjeiper: I alle fall nesten da. Kan vel si det slik at han roer seg godt hos pappa også, men roer seg kanskje litt fortere hos meg. Problemer her var det at når ungen har magevondt, så nytter det jo ikke å roe han før magevondten roer seg, og det er da samboeren min har blitt frustrert og gitt han til meg. Men da har jo ikke jeg klart å roe han skikkelig heller.

Håper ikke babyen min er noe mindre glad i meg av den grunn.. :gjeiper:

[lolita90]

Liam roer seg hos alle han så lenge han ikke er kjempe sulten ikke har han magevondt heller heldigvis

[Knøtteliten]

Her lurer jeg på om vi har det de kaller for økedøgn nå.. Gutten spiser og spiser og spiser..og spiser! Han trappa ganske plutselig opp, og nå i dag tømmer han plutselig begge brystene Før har han nøyd seg med ett bryst, og ytterst få ganger måttet ha av andre brystet. Tror ikke jeg har noe mindre melk nå....men blir jo usikker enn om han ikke får nok? Han begynte plutselig med å grynte/brøle og slite og dra i puppen og bli sinna da det ble tomt. Er det nå man skal holde seg hard og bare amme, også øker produksjonen, eller?? Ødelegger vel tilpassingen av produksjonen hvis man begynner å gi mme i tillegg nå sikkert..

[Niennas]

Her er det egentlig motsatt enn hva flere av deres menn føler - jeg mener nemlig at Fie roer seg enklere ned hos far enn hos meg. Jeg synes at jeg bare har henne når hun er sint, lei seg og har vondt, mens T er mye flinkere enn meg til å trøste henne. Jeg synes det er tungt og ha henne når hun har vondt, jeg vil også kose og leke med babyen vår...

Nå har jeg fått ånden over meg, og søkt barnehageplass og påmelding til babysvømming

[Smørblomst82]

Her lurer jeg på om vi har det de kaller for økedøgn nå.. Gutten spiser og spiser og spiser..og spiser! Han trappa ganske plutselig opp, og nå i dag tømmer han plutselig begge brystene Før har han nøyd seg med ett bryst, og ytterst få ganger måttet ha av andre brystet. Tror ikke jeg har noe mindre melk nå....men blir jo usikker enn om han ikke får nok? Han begynte plutselig med å grynte/brøle og slite og dra i puppen og bli sinna da det ble tomt. Er det nå man skal holde seg hard og bare amme, også øker produksjonen, eller?? Ødelegger vel tilpassingen av produksjonen hvis man begynner å gi mme i tillegg nå sikkert..

Sånn er min også. Haler og drar i puppen hvis det er tomt. Jeg tilbyr derfor det andre brystet. Hvis han roer seg etter det så har du nok melk og baby er fornøyd.

Bit tennene sammen og bare fortsette å gi begge bryst. Melkeproduksjonen vil øke:-)

[Teriyaki]

Hei var faktisk begge tomme i går kveld, fordi jeg hadde pumpet litt for mye etter den betennelsen, og alt ble frosset ned. Så måtte gi han erstatning til kvelds, men det gikk helt fint, faktisk