Dere som får panikk-angst

[AnonymBruker]

Hei

Er det noen her som får panikkangst av andre ting enn folkehav, frykt for oppmerksomhet osv?

Jeg sliter med at jeg kan få det hvis jeg er syk f.eks influensa der feber slår en ut og det verker i kroppen og man er så sliten så sliten. Jeg kan også få det når jeg har migrene, da jeg blir desperat og sliten av smerten. I tillegg kan jeg få det hvis jeg stresser og vet at noen venter på MEG, at jeg må få gjort noe før andre kan få gjort det de skal videre f.eks. I tillegg hvis det skjer en ulykke, som jeg kanskje ikke engang ser. F.eks å være nær en bilulykke uten å se skadene. Samme med sår og slikt på meg selv får jeg det.

Hva beregnes dette som? Det er jo ikke noe som hemmer meg i hverdagen, men jeg lurer litt på hva som ligger bak det. Jeg har jo på følelsen av at det kommer mest av det å være sliten i kropp og hode, samt mye følelser på en gang. Kalles det kun angst?

Noen som har noe mer informasjon om denne typen panikkangst?

[AnonymBruker]

Og hvordan arter denne panikkangsten seg?

[AnonymBruker]

Ts her

Starter med at jeg kjenner pusten går først seinere i veldig tunge drag langt nedi lungene og at jeg får sånn "pipelyder" .. Så går det mer over i intens rask pusting, og så begynner jeg som regel å gråte som en foss og med lyd og bæljer utover, og fortsetter med blanding av kortpust og denne pipe-pusten. Noen ganger er gråt etterfulgt av sterk latter, altså bytter fra sterk gråt til sterk latter og tilbake slik frem og tilbake.

Ikke en følelse av at jeg skal dø, som jeg leser ofte i forbindelse med angst. Det prikker i øya, blir svimmel og jeg tenker at jeg ikke vil besvime, men er aldri redd for å skulle dø.

[Rainbow]

Jeg har angst, som ble utløst av at jeg ble utbrent. Den kan nå komme hvis det forventes noe av meg, at jeg feks må stå opp tidlig og rekke noe, fordi det minner kroppen på at jeg pleide å stå opp tidlig og gå på jobb. (Har vært ute av stand til å jobbe pga utbrenthet i halvannet år). Det er forskjellig hvordan det arter seg, men alt fra en ekkel, murrende panikkfølelse i magen (noe jeg hadde i minst et halvt år før jeg skjønte jeg var utbrent), til hyperventilering, kjempedårlig mage og følelsen av at jeg skal bli kvalt, spy og besvime samtidig.

Jeg pleier å omtale dette som angstanfall, men det er blitt bedre etter at jeg slutta å jobbe.

Det å være stressa og ha migrene skjønner jeg godt at gir deg angst. Det kan være noe så lite som en flyktig tanke som utløser det hos meg. Kan lese noe, tenke på noe som har skjedd før, som minner kroppen om noe jeg ikke engang får med meg selv før angsten kommer som en bølge. Jeg klarer stort sett å skjerpe meg nok til å tenke at dette dør jeg ikke av, og jeg skal klare å puste normalt, men det er jo veldig ekkelt.

Så jeg vil tro du får det fordi kroppen husker ulike ting og løser ubehaget/minnet med angst. I tillegg er du/man veldig disponert og mottakelig når man er sliten eller syk, for da har man ikke stengslene oppe like godt som når man er uthvilt og frisk.

[Sofiemor]

Det er nok ikke panikkangst du har. Mange som får panikkangst for første gang, blir ofte kjørt til sykehuset i hui og hast. Det kan minne om hjerteinfarkt, for det kommer som regel en sterk akutt brystsmerte. Og man får følelsen av å ikke få puste, får gjerne prikkinger i armer og bein, og en voldsom dødsangst + andre symptomer..

Endret 27. mars 2011 av Sofiemor

[AnonymBruker]

Akutt brystsmerter får jeg ikke og kan ikke huske om jeg hadde. Det skjedde første gang for 15 år siden, og da var det ganske ille og det var heldigvis en sykepleier på stedet da. Nummen, døsen, prikking, en følelse av pust-problemer er jo selvsagt, men jeg vet jo at jeg ikke skal dø, da jeg har hatt det så mange ganger at jeg klarer å tenke at dette er ikke farlig, jeg trenger bare hjelp til å roe meg. De som har sett meg når det skjer har blitt veldig skremt og sa de ikke har sett lignende før, så jeg lurer jo på hva dette er da hvis du sier det ikke er panikkangst.. noe må det jo være.

Hva tror du det er hvis det ikke er panikkangst?

[Sofiemor]

Akutt brystsmerter får jeg ikke og kan ikke huske om jeg hadde. Det skjedde første gang for 15 år siden, og da var det ganske ille og det var heldigvis en sykepleier på stedet da. Nummen, døsen, prikking, en følelse av pust-problemer er jo selvsagt, men jeg vet jo at jeg ikke skal dø, da jeg har hatt det så mange ganger at jeg klarer å tenke at dette er ikke farlig, jeg trenger bare hjelp til å roe meg. De som har sett meg når det skjer har blitt veldig skremt og sa de ikke har sett lignende før, så jeg lurer jo på hva dette er da hvis du sier det ikke er panikkangst.. noe må det jo være.

Hva tror du det er hvis det ikke er panikkangst?

Det høres ut som angstanfall. Mange blander "vanlige" angstanfall med panikkangst. Panikkangst føles mye mer voldsomt og skremmende for en person, enn det du skriver om. Men for all del, det er ille nok det du sliter med altså. Mener ikke å bagatellisere i det hele tatt. *trøsteklem*

[AnonymBruker]

Panikkangst kan selvfølgelig arte seg ulikt. Selv om hun ikke får sterke brystsmerter og blir kjørt til sykehus med mistanke om hjertetrøbbel, så kan hun jo ha panikkangst. Jeg synes det høres ut som det.

[AnonymBruker]

Jeg har beskrevet mine angstanfall for både lege og psykolog, og begge kaller det panikkangst. Men anfallene mine er ikke mer dramatiske enn hva ts beskriver.

[Sofiemor]

Hvis det skal kvalifiseres som panikkangst så må 4 av 13 kriterier oppfylles. Det er bare å google, så finner man det. Det er ganske stor forskjell på angst og panikkangstanfall.

Endret 27. mars 2011 av Sofiemor

[AnonymBruker]

Ok takker for infoen Sofiemor og andre. Jeg har som sagt stusset litt over dette med termen "panikkangst" da det står beskrevet med ofte en sterk frykt for døden, noe jeg ikke har, selv om det er veldig fysisk når det står på og må ofte legge meg på bakken til det roer seg, og jeg har fått grått ut alt sammen. Blir sånn krøste-gråt på en måte, og jeg har tenkt på om det er noe følelser, emosjonelle ting helst som kanskje gjør dette.

Som jeg også nevnte har jeg ikke store problemr med dette i hverdagen, og andre folk som frykter f.eks folkemengder osv har jeg jo ikke en slik frykt, er mer som en reaksjon på fysisk og psykisk stress.

Jeg vet at jeg er utrolig emosjonell person. Jeg våkner ofte av sterke drømmer (eller blir vekket av min samboer) av at jeg gråter eller skriker i søvne, og følelser kommer veldig sterkt på meg. Når jeg tenker tilbake på min barndom er det absolutt ingenting som tilsier at jeg skal ha noen underliggende problemer, og det å være følsom er jo normalt sett helt greit

Bare for å lufte tankene...

[Gjest mann31]

Jeg har beskrevet mine angstanfall for både lege og psykolog, og begge kaller det panikkangst. Men anfallene mine er ikke mer dramatiske enn hva ts beskriver.

Et anfall av panikkangst føles veldig dramatisk ut!!

[AnonymBruker]

Hvis det skal kvalifiseres som panikkangst så må 4 av 13 kriterier oppfylles. Det er bare å google, så finner man det. Det er ganske stor forskjell på angst og panikkangstanfall.

Googling gjør det enda tydeligere at dette kan se ut som panikkangst.

Jeg har heller ikke dødsangst under anfallene mine, men som ts sier, så handler det mest om at jeg gjenkjenner anfallet, og vet hva det er. Den første gangen var det verre. Mine anfall er slik at de kommer helt uten forvarsel, jeg føler ikke noe spesielt ubehag på forhånd. Det begynner med at golvet kommer mot meg og knærne svikter, alt blodet forlater hodet (oppleves først som blodtrykksfall), jeg blir svimmel og synsfeltet snevres inn. Så får jeg trykk i mage/bryst, blir kvalm og hyperventilerer. Det varer som oftest i bare et par minutter. For meg oppleves det egentlig mer fysisk enn psykisk, jeg føler meg ikke spesielt redd under anfallet. Men på bakgrunn av min situasjon ellers, har både fastlege og psykolog klassifisert dette som panikkangst.

[AnonymBruker]

Et anfall av panikkangst føles veldig dramatisk ut!!

Jeg sier at mine panikkanfall ikke er MER dramatiske enn hva ts beskriver. Jeg synes ts beskriver ganske dramatiske anfall.

Og jeg skal love deg at det føles ganske dramatisk når det står på, med en følelse av å miste kontrollen og ikke greie å puste.

Eller prøver du å si at du vet bedre enn legen og psykologen min?

[Gjest Cipheria]

Det går vel an å ha panikkanfall uten å ha panikklidelse.