Burde jeg ha dårlig samvittighet?

[Gjest Lola]

Jeg velger å spørre dere med mer livserfaring om dette er dårlig gjort av meg:

Jeg var sammen med en fyr i 3 år. For ca. 14 måneder siden, etter fire forferdelige, FORFERDELIGE måneder der jeg levde på nåler og merket at noe var galt, uten at jeg fikk noe svar når jeg spurte om dette, fortalte han meg at han nylig hadde truffet og forelsket seg i ei på jobben. De hadde ikke hatt et fysisk forhold, men han la i vei om hvor forelsket de var, og at de hadde diskutert vårt forhold og MEG, og det hele fremstod som om hun og han visste at han kom til å gjøre det slutt, lenge før jeg i det hele tatt fikk noen hint. Dette var utrolig sårt for meg, han var min beste venn og den kjæresten jeg hadde vært i forhold med lengst, og jeg syntes det var utrolig vanskelig å ta innover meg at han hadde gått bak ryggen min på den måten. Jeg tror faktisk, sørgelig nok, at jeg hadde foretrukket at han hadde hatt sex med ei tilfeldig dame på byen, enn at han systematisk gikk bak ryggen min og hadde et følelsesmessig forhold til ei annen. Uansett, det ble selvfølgelig slutt, og jeg var ganske forvirret og fortapt en stund, men litt etter litt gav dette seg, og jeg kom fullstendig over ham ganske raskt, egentlig. Ble altså meget overrasket over dette selv. Ok, beklager, dette ble en avsporing. Uansett, etter at det ble slutt, var jeg ganske forbannet på ham for måten han gjorde ting på,og jeg slettet ham fra livet mitt, i form av facebook, telefon, msn, twitter, alt dette. De få gangene jeg så ham, overså jeg ham, og jeg har ikke snakket med ham siden. Dette skyldes rett og slett at jeg ikke har noe å si til ham. Jeg synes at han behandlet meg på en utrolig dårlig måte, jeg gikk gjennom mye dritt pga ham før det ble slutt, og jeg har rett og slett ikke lyst til å ha noe med ham å gjøre. Jeg ønsker ikke å hilse på ham når jeg ser ham, fordi jeg ikke vil at han skal tro at jeg synes det han gjorde var greit, eller at jeg nå åpner for kontakt. Jeg er ikke bitter, jeg har ingen følelser for ham lenger, jeg ønsker bare ikke å ha noe med ham å gjøre. Jeg lurer på om dette er dårlig gjort av meg? At jeg ignorerer ham og at jeg ikke ønsker kontakt med ham? Jeg innser at dette kanskje er en litt rar problemstilling, men jeg har fått hint fra felles bekjente om at det er "rart" at vi aldri snakker med hverandre. Jeg takker for deres innspill

[Glynis]

Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Jeg hadde syntes at det var rarere om du snakket med ham.

Skjønner godt at det er noe du ikke vil!

[Gjest Gjest]

Absolutt ikke, jeg har ikke snakket med min eks på mange år, vil ikke ha noe med henne å gjøre i det hele tatt. Selv om hun gjorde et forsøk på å opprettholde kontakt for et par år siden. Jeg avviste alle venneforespørsler på Face osv.

Hvorfor sløse bort tiden på spilt melk?

[Gjest Gjest]

Dårlig samvittighet over å ikke ville snakke/ha noe å gjøre med eksen???

Kjære ts, håper du selv innser at du er helt på viddene her! Hadde dere hatt felles barn ville det selvsagt vært rart å ikke holde kontakten, men dere skal tross alt videre i livet begge to. For noen er det naturlig å holde kontakten pga venner/fritidsaktiviteter og andre ting man har felles, men etter hvert fortsetter man jo på sin egen vei.

Du sier du er over han og ikke har følelser, men jeg aner kanskje litt sårhet her enda? Skjønner du føler deg dårlig behandlet av han. Det kan jo sette dype spor hos selv den tøffeste! Bare husk at ting tar tid. Ingen andre enn deg kan bestemme lengden på "sorgperioden" etter bruddet.

Så kutt ut den dårlige samvittigheten! Du skylder verken han eller andre noen forklaring på hvorfor du ikke vil holde kontakten!

[Gjest realista]

Dårig samvittighet? Du skal ha honør!

[Sofiemor]

Jeg syns du er fantastisk faktisk! Ikke mange damer som hadde klart å være så "likegyldig". Jeg heier på deg;)

[Gjest livet går videre]

Nei, det siste du skal ha ift. dette er å ha dårlig samvittighet. Selv har jeg konsekvent brutt kontakten med de jentene jeg har vært seriøst forelsket, nettopp fordi jeg ønsket å komme meg videre. Da står slike jenter i veien. Selvfølgelig gjelder dette jenter jeg har vært forelsket i hvor det har gått skeis. Og det gjelder vel egentlig alle jenter jeg har vært ordentlig forelsket i hittil.

Sist gang det skjedde var da jeg etter lang tids pine bestemte meg for å fortelle henne at jeg hadde følelser for henne som gikk utover de vennskapelige. Hun svarte da at hun hadde forelsket seg i en annen og bla bla bla. Hun håpet at vi kunne fortsette å være venner. Der og da skjønte jeg at jeg ikke kunne fortsette kontakten med henne, og at jeg måtte komme meg videre i livet. Så jeg skrev et avskjedsbrev til henne. Fikk aldri noe svar på det, men jeg var så klar som jeg kunne være, så jeg tror hun forsto det. Jeg har verken sett henne eller hørt noe fra henne etter det. Og det er egentlig til det beste.