norges feige gribbe presse

[hulaboer]

FrP viser nå sitt sanne ansikt. De kaller seg lov-og-orden partiet men beviser nå at dette kun gjelder alle anonyme "de der ute", alltid "innvandrere" og ikke minst "ulovlige kriminelle asylsøkere". Sine egne derimot, skal beskyttes, dekkes over og skjermes. Toppledelsen i partiet har altså i halvannet år vært kjent med at Birkedal har forgrepet seg på en ung gutt, ingen burde vite bedre enn "lov-og-orden-partiet" hva man bør gjøre/hvordan man bør reagere når slikt faenskap blir kjent, og erkjent.

Med andre ord: Frp-politikere er skyldige til det motsatte er bevist?

At man er for lov og orden betyr ikke at man dømmer folk utenfor domstolene, vet du.

Du velger jo samme taktikk som FrP, de nagler pressen, du nagler meg. Pressen har flere samfunnsoppgaver, ikke minst avdekke uakseptabel atferd. Offentlige personer må finne seg at de lever under et noe annet medietrøkk enn "folk flest".

Så hvor ble det av krigstypene da en AP-politiker ble tatt for barneporno? Du "glemte" visst å svare på dette.

Endret 27. mars 2011 av hulaboer

[Gjest Kari-Kari]

Tore Tønne mottok kamuflert honorar, og tok selvmord (AP)

Manuela Ramin Osmundsen fikk tyn for instilling til nytt barneombud - og måtte trekke seg (AP)

Victor Normann kjøpte flygel for fellesskapets midler (H)

Saera Kahn brukte stortingstelefonen til å ringe spådamer, og trakk seg (AP)

Åslaug Haga leide ut stabbur uten tillatelse, og trakk seg (SP)

Liv Signe Navarsete og Magnhild Kleppa mottok bling fra Røkke (SP)

Rita Ormbostad baktalte MGP-Stella på Facebook (H)

Gerd Liv Valla mobbet Ingunn Yssen (LO)

Enkelte av disse sakene har blitt større enn andre. Det som kjennetegner de som har blitt størst er at de det gjelder ikke med en gang har lagt alle fakta på bordet.

Mye slitsom mediedekning kan unngås ved å si følgende: Vi/jeg gjorde en feil. Vi beklager på det sterkeste. Vi skal nå gå gjennom alle rutiner, slik at slike feil ikke skal gjenta seg. En slik tilnærming gir journalistene mye mindre å skrive om, enn dersom de mistenker at noen vet mer enn de sier. En av de sakene som virkelig tok av i så måte er saken rundt Manuela Ramin Osmundsen fra Arbeiderpartiet.

De fleste aviser er opptatt av, ja nettop - å selge aviser. Da er det ingenting som er bedre enn å ta noen i løgn, og lage juicy avsløringer som folk har lyst til å lese om. Ingen redaktør vil med viten og vilje hysje ned en sak - uavhengig av partitilhørighet - dersom saken vil selge aviser.

[Gjest Blondie65]

Kari-Kari: takk for glimrende eksemplifisering.