Vært sammen i 5 måneder, begynner å kjede meg...

[AnonymBruker]

Jeg og den nye kjæresten har altså vært sammen i 5 mnd. I starten var alt nytt, spennende, uutforsket osv, jeg syntes alt var flott og tenkte at han kanskje kunne være the one.

Selv om vi finner på ting sammen nå også har det selvfølgelig blitt annerledes. Vi tilbringer mye tid sammen hjemme, jeg har sett hans(og han mine) mindre flatterende sider, jeg føler at hverdagen innhenter oss og vi starter å ligne et ektepar som har vært gift i 20 år. Jeg begynner rett og slett å kjede meg og mine følelser begynner å bli matte. Er dette normalt? Skjer det med alle? Etter så kort tid? Eller er det et tegn på at ting ikke er ment to be kanskje? Jeg har ikke vært i så mange forhold før...så er litt usikker (jeg har disse følelsene ofte nå)

[Antoinette]

Det høres ikke bra ut å ha truffet "det stedet" etter bare 5 mnd. Jeg har 10 års jubileum med min mann neste år og vi er like forelsket ennå. Det er ikke noe bare jeg sier, det sier vi begge.

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut å ha truffet "det stedet" etter bare 5 mnd. Jeg har 10 års jubileum med min mann neste år og vi er like forelsket ennå. Det er ikke noe bare jeg sier, det sier vi begge.

Jeg tror at jeg er forelsket, men jeg er liksom ikke "excited about it" lenger.

[PS_Silli]

Samarbeid - finne på ting - middager - snakke sammen.

Sett pris på det gode - å kjede seg er helt normalt, men da må man finne på noe, ikke gi opp. Typisk i dag er jo å bare gjøre det slutt å si - "jeg skal ha det gøy det er det som er viktig"

Å være excited kommer til å komme og gå. Dra på ferie sammen. Jeg ble helt betatt igjen da :D

[Havbris]

Jeg og den nye kjæresten har altså vært sammen i 5 mnd. I starten var alt nytt, spennende, uutforsket osv, jeg syntes alt var flott og tenkte at han kanskje kunne være the one.

Selv om vi finner på ting sammen nå også har det selvfølgelig blitt annerledes. Vi tilbringer mye tid sammen hjemme, jeg har sett hans(og han mine) mindre flatterende sider, jeg føler at hverdagen innhenter oss og vi starter å ligne et ektepar som har vært gift i 20 år. Jeg begynner rett og slett å kjede meg og mine følelser begynner å bli matte. Er dette normalt? Skjer det med alle? Etter så kort tid? Eller er det et tegn på at ting ikke er ment to be kanskje? Jeg har ikke vært i så mange forhold før...så er litt usikker (jeg har disse følelsene ofte nå)

Unnskyld avsporingen - men hvordan ser et ektepar som har vært gift i 20 år ut? Vi har vært gift i 20 år og jeg tror vi har et mer spennende forhold enn det dere ser ut til å ha etter 5 mnd.

Fra fleip til alvor. 5 mnd er ikke lenge og hvis det skurrer allerede nå så burde vel det være en pekepinn om at dette kanskje ikke er noe å satse så mye på. Å kjede seg er ikke uvanlig i et forhold - men å kjede seg etter 5 mnd er vel kanskje ikke drømmen.

[PS_Silli]

Unnskyld avsporingen - men hvordan ser et ektepar som har vært gift i 20 år ut? Vi har vært gift i 20 år og jeg tror vi har et mer spennende forhold enn det dere ser ut til å ha etter 5 mnd.

Fra fleip til alvor. 5 mnd er ikke lenge og hvis det skurrer allerede nå så burde vel det være en pekepinn om at dette kanskje ikke er noe å satse så mye på. Å kjede seg er ikke uvanlig i et forhold - men å kjede seg etter 5 mnd er vel kanskje ikke drømmen.

Veldig veldig enig her, men må ikke gi seg etter første motgang heller. Men ja.. Man må jo se det for det det er så klart.

[MsLeela]

Alle forhold dabber av etter en stund. Selvfølgelig er alt nytt og spennende i begynnelsen og det er ikke annet man ønsker seg, enn å være sammen med den man er stormforelsket i. Men ting blir nok mer rutine etter en stund og følelsene går over i en annen fase.

Både med min x og min nåværende mann har jeg hatt følelse av å være nyforelsket i kanskje 1 års tid (+/-). Etter det blir man roligere og den første "rusen" dabber av. Men følelsene for personen forvinner ikke. De bare blir annerledes og minsdre intense.

Jeg tror det er litt viktig å vite at selv om den første

forelskelsen har lagt seg, så er det ikke slik at du nå ikke elsker den mannen du er sammen med. Det er en ny fase i deres forhold, hvor beggge må nå jobbe mer for forholdet, hvis dere ønsker å være sammen. Og dette gjelder absolutt alle par, før eller siden.

[Avalon]

Vi har vært sammen i 6måneder. Jeg har heller ikke den sommerfugl følelsen med mega høypuls hele tiden, og det er jeg veldig glad for. Det er bare slitsomt, jeg foretrekker å kunne slappe av når vi er sammen.

Jeg er uendelig glad i han uten å være 1000meter over bakken (hele tiden)

Vi har vel også kommet litt inn i en hverdagstrall, da vi begge jobber, jeg går på skole i tillegg og vi bor et lite stykke fra hverandre. Allikevel gleder jeg meg masse hele uka til at det skal bli helg igjen, så jeg kan få ha han for meg selv hele helgen.

[Carrot]

Hverdager er det flest av, det er de man må jobbe med å fylle med de små gledene, som å gå en tur, se en film, klatre et fjell eller ligge på en strand og bare kjenne etter hvor deilig det er å være to.. Det å alltid ha noen å prate med om alt mulig, være seg verdensproblemer, naboen eller den rare fyren foran deg i køen på super'n liksom...

Det å elske noen er like mye i hodet som i hjertet, det er å huske hva man falt for, kjenne etter hvordan minnene får en til å føle, huske hvordan det var og gjenskape det i seg selv - det er fort gjort å komme over i den hverdagen hvor man ikke lengre orker gjøre det lille ekstra, og da starter nedturen - forelskelse alene gjør ikke et forhold, det er de små tingene i hveragen som hver dag legger en ny ting til fundamentet som over tid bygger et solid forhold...

[Sunchild]

Vi har vært sammen i 3 år (og samboere omtrent siden starten), og kan iallefall si at fra min side er alt "oppi skyene" fremdeles. Selvfølgelig hender det jeg kjeder meg, men ikke på grunn av ham - snarere til tross for ham.