knust etter brudd med samboer...

[AnonymBruker]

Ja, da sitter jeg her da.

Trodde aldri dette kom til å skje. min sjelevenn skal ikke lengre være min sjelevenn. han er ute av livet mitt. Det er så vanvittig tungt. Jeg vil bare gråte hele tiden. Alle planene man hadde lagt for framtiden, alle de gode minnene.

Bruddet var vi enige om. Selv om vi elsker hverandre høyt var det helt fundamentale ting ved forholdet som ikke stemte. vi vokste fra hverandre, ble mer og mer selvstendig. greide ikke sette nok pris på hverandre i hverdagen. Slet hverandre ut...

Men nå virker hele bruddet helt bortkastet. Jeg savner han jo sånn!

Hvor lang tid tar det ca før man fungerer noenlunde i hverdagen?

Jeg er så trøtt av å holde tårene i sjakk..

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på hvor lang tid det tar, men ønsker deg lykke til videre og en stor klem. Husk å holde deg frisk, (trene, spise sunt, prøve å sove til vanlig tid, ikke drukne sorgene i alkohol osv) slik at du gir deg selv overskudd istedetfor å la mørke tanker sitte i kroppen lenger enn nødvendig.

[I Grosny]

For meg kom sorgen i bølger og stormkast, som ble gradvis svakere og svakere, sjeldnere og sjeldnere. Uke nr. 2 var ikke så vond som uke nr. 1. Jeg fungerte relativt normalt ganske snart, men var veldig ustabil.

Jeg ønsker deg det gode!

Endret 23. mars 2011 av I Grosny

[AnonymBruker]

8 mnd senere for meg, og jeg sørger enda. Sørger over han som gikk, som ikke elsket meg mer. Det er så utrolig vondt. Han lever livet, reiser, jobber, treffer andre. Jeg treffer bare vennene mine, er ikke klar for noe mannebein på lenge enda. Utrolig vondt når man var sammen så lenge som vi var.

[Gjest En Som]

Brukte ett sted mellom to og tre år.

[I Grosny]

8 mnd senere for meg, og jeg sørger enda. Sørger over han som gikk, som ikke elsket meg mer. Det er så utrolig vondt. Han lever livet, reiser, jobber, treffer andre. Jeg treffer bare vennene mine, er ikke klar for noe mannebein på lenge enda. Utrolig vondt når man var sammen så lenge som vi var.

Nå, snart 3 år etter, har jeg det veldig bra med min nye kjære. Men det gjør fortsatt litt vondt å tenke på hun som sitter igjen alene. Hun valgte det selv. Men angret senere.

[AnonymBruker]

Uff, jeg er så redd for å angre på det senere. Jeg angrer jo allerede nå, men sier til meg selv at det er sjokket og sorgen som gjør det. Er bare et par dager siden.

Dere som har slitt så lenge.. 8 mnd og 2-3 år... Var det dere som slo opp? eller var det ufrivillig brudd fra deres side?

[Remagen2]

Heisann

Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Jeg og min samboer gikk fra hverandre for 6 mnd siden.

Vi var vel også enige i at det måtte gå den veien.

Vi hadde forskjellige drømmer og lite tid til hverandre.

Grunnen til at det gikk den veien var nok fordi han ikke hadde de samme følelsene for meg lenger.

Jeg gråt i flere dager og uker..

Trodde aldri jeg skulle komme til et punkt hvor jeg følte glede igjen.

Alle vennene mine og familien min støttet meg.

Det du må gjøre er å passe på at du ikke stenger deg selv inne.

Snakk ut om det til ei venninne eller to.

Jeg tenker fortsatt på min eks, og kan fint få en klump i halsen når jeg tenker tilbake på de fine stundene vi hadde.

Det er tungt, jeg savner han mye.

Alle har forskjellig tempo på å bli "kvitt" sorgen.

Jeg har ikke blitt kvitt min enda, men den er på god vei...

Ønsker deg lykke til. Og du vil kjenne at det blir lettere og lettere for hver uke/mnd

[AnonymBruker]

Ja, da sitter jeg her da.

Trodde aldri dette kom til å skje. min sjelevenn skal ikke lengre være min sjelevenn. han er ute av livet mitt. Det er så vanvittig tungt. Jeg vil bare gråte hele tiden. Alle planene man hadde lagt for framtiden, alle de gode minnene.

Bruddet var vi enige om. Selv om vi elsker hverandre høyt var det helt fundamentale ting ved forholdet som ikke stemte. vi vokste fra hverandre, ble mer og mer selvstendig. greide ikke sette nok pris på hverandre i hverdagen. Slet hverandre ut...

Men nå virker hele bruddet helt bortkastet. Jeg savner han jo sånn!

Hvor lang tid tar det ca før man fungerer noenlunde i hverdagen?

Jeg er så trøtt av å holde tårene i sjakk..

Jeg vet hvor vondt du har det. Jeg har vært der selv, og det er helt uvirkelig og uutholdelig. Men hold ut - det går over, selv om det garantert ikke virker sånn nå. For meg tok det to år sånn cirka, og nå tre år etter, kan jeg si med hånden på hjertet at jeg har kommet helt over ham, og at jeg er glad for at vi ikke er sammen lenger. Veien hit har imidlertid vært fryktelig tung og lang. Håper det går fortere for deg.

[AnonymBruker]

[Sign]

Tror det er veldig inviduelt hvor lang tid det tar å komme seg etter et brudd, men føler veldig med deg akkurat nu. Det er smertefullt når et forhold tar slutt, å innse at framtiden ikke ble som man trodde. Det gjør så vondt at man ikke helt skjønner hvordan man skal overleve. Men all erfaring viser at det gjør man... Ved å ta en time avgangen, en dag av gangen, en uke... Det blir bedre, selv om man ikke tror det når man står midt oppi det.

På en måte er du heldig (ikke misforstå meg), men du gjennomgår tydeligvis et brudd hvor dere var enige om at det var det rette. Selv om du har det vondt nå så har du antakelig mange fine minner fra tiden sammen som du etterhvert vil sette pris på å ta fram.

For min egen del er det snart 1 1/2 år siden jeg fant ut at min samboer hadde en elskerinne. Det var vondt å bli sviktet og det var vondt å komme over både kjærlighetssorgen, sviket, ydmykelsen etc. Jeg er over han rent "kjærlighetsmessig" (det tok nesten 1 år), men jeg er ennå forbannet på sviket og måten han behandlet meg på.

Noe av det verste nå er følelse av at våre 16 år sammen og vårt samliv ikke var verd en dritt. Jeg klarer ennå ikke å tenke tilbake på alle årene og minnene med glede, jeg forsøker å glemme alt vi hadde og det eneste av minner jeg ikke har kastet er bilder som jeg har pakket bort og som barna etterhvert kan få. Ellers har jeg kastet alt som minner om han; ringen og andre smykker + alt annet han gav meg er gått i søpla. Ennå angrer jeg ikke på det - bortsett fra barna skulle jeg ønske jeg aldri hadde møtt han.

Så om ikke annet; vær glad dere skilles som nogenlunde venner og ta tiden til hjelp. Alt ordner seg til slutt!

Endret 24. mars 2011 av Sign

[Cata]

Time will show... Har aldri vært samboer men kan skilte med to forhold. Da det første havarerte trodde jeg aldri jeg ville bli bra igjen. Det gikk fra "nesten helt topp" til nullogniks på 2 uker. Jeg sørget i nesten 3 år.

Nå er jeg ganske nydumpet igjen etter et forhold som har vart i et par år. Kjenner på at sorgen kommer og går, men er ganske sikker på at jeg vil bli "frisk" mye raskere denne gangen, ettersom jeg i dette forholdet hadde enkelte ting jeg også var mindre fornøyd med. Det er enklere når man selv ser at ikke alt var fryd og gammen, selv om det var den annen part som sa stopp og takk og farvel.

[Gjest pelle]

Hvorfor blir dere kvinner så hjerteknust når dere gjør det slutt med sambo? Der er jo nesten alltid kvinner som gjør det slutt!!

[Cata]

Hvorfor blir dere kvinner så hjerteknust når dere gjør det slutt med sambo? Der er jo nesten alltid kvinner som gjør det slutt!!

Fanken! Hvorfor må jeg alltid være unntaket

[Remagen2]

Samme sier jeg Cata.

[Gjest Gjest]

Jeg har en kamerat som ble forlatt for 4 år siden. Han gikk helt i kjelleren og det tok iallefall et par-tre år før han ble "normal" igjen. Problemet er at han har forandret seg totalt som person (personligheten altså). Det er akkurat som om all innmaten har forsvunnet og det er bare skallet igjen. Han har mistet totalt gnisten. Før var han glad, spontan, sprudlende, optimistisk. Nå snakker han med en skjelvende stemme. Mumler og snakker fort. Eier ikke korttidshukommelse og er bitter/sint på kvinner generelt. Er også blitt mer lut i holdningen og virker til å være mye mer nervøs og rastløs.

[Wonders]

mange sier det tar halve tiden dere var sammen.

Ett år blir 6 måneder osv