Er betatt av en på jobben, men vil ikke være det.

[AnonymBruker]

Jeg har klart å bli betatt av en på jobben, men jeg vil ikke være det for det er så utrolig slitsomt å gå rundt der på jobben og ha han i hodet hele tiden og om han ser på meg, hva han tenker om meg, at jeg ser bra ut for han hele tiden, at det jeg sier er for at han skal like meg, tenke på hva han syns om hva jeg har på meg osv. Sånn som man blir når man er betatt vet dere.

Og en stor del av meg vil at han skal like meg, naturligvis. Og jeg tar meg selv i å bli "såret/småskuffa" om han ikke viser interesse til meg. Men samtidig tenker jeg "hallo?? Hva er det du driver med, det har ingen hensikt i å ville at han skulle bli interessert i deg, pluss du er sikkert for lubben og ikke så pen og ikke hans type i det hele tatt, ikke vær så sjølgod" og dessuten er det ikke noe smart å blande seg med kolleger i det hele tatt.

Noen tips om hvordan jeg kan tenke og bli ubetatt om dere skjønner?

[Tullepia]

Konsentrer deg om jobben og la følelsen av å være betatt komme og gå som den vil. Så lenge du ikke gjør noe aktivt som følge av forelskelsen vil den dø ut etterhvert. I mens kan du la følelsene som kommer være en kilde til glede. Ikke la følelsene forlede deg, men aksepter at de er der.

Det kan være hjelpsomt å finne på noe på fritida. Finn en interesse eller hobby der du er sammen med andre mennesker. Sannsynligvis finner du snart en annen mann å ha et godt øye til.

[Gjest Gjest]

Jeg har klart å bli betatt av en på jobben, men jeg vil ikke være det

Livet er aldri så godt eller så dårlig som man tror

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har klart å bli betatt av en på jobben. Noen tips om hvordan jeg kan tenke og bli ubetatt om dere skjønner?

Ikke lett, tankene kommer og går uten at vi er klare over det !

[AnonymBruker]

Og en stor del av meg vil at han skal like meg, naturligvis. Og jeg tar meg selv i å bli "såret/småskuffa" om han ikke viser interesse til meg. Men samtidig tenker jeg "hallo?? Hva er det du driver med, det har ingen hensikt i å ville at han skulle bli interessert i deg, pluss du er sikkert for lubben og ikke så pen og ikke hans type i det hele tatt, ikke vær så sjølgod" og dessuten er det ikke noe smart å blande seg med kolleger i det hele tatt.

Merker at jeg kjenner meg utrolig godt igjen i akkurat det der. Har vært betatt av en kar på jobben selv en stund, og det som holder meg tilbake er blant annet det at det ikke er noen god ide å starte opp sånne ting med kollegaer (og jeg fikk et ganske godt eksempel på hvor mye mas det kan bli blant folk når et forhold blant folk på jobben tar slutt), samt at det er utrolig vanskelig å vite hvor jeg har han.

Likevel er akkurat det å stoppe å tenke på ham utrolig vanskelig og det som ser ut til å funke for meg er å la det gå sin gang. Om jeg prøver å stoppe eller nekte meg selv å tenke på han tenker jeg nesten bare mer på han i ren trass, så det har jeg droppet. Prøver stort sett å følge med på jobben min og holde samme tonen som vi har hatt (vi har pratet litt mer, og vært ute på byen med jobben for lønnings pils og sånt og) og slutte å tenke på/bry meg om hva han skulle tenke om meg. Har jeg lyst til å se litt ekstra bra ut så gjør jeg det for meg eller fordi jeg har en dårlig dag og det hjelper litt på selvfølelsen.

Har hatt de samme tankene ang hvorvidt jeg er hans type og må innrømme at den er litt vanskeligere å takle for min del, men det kommer nok litt av at jeg gjerne tenker sånn om enhver kar jeg liker.

For min del ble hele greia nettopp litt verre etter en kommentar som jeg ikke vet helt hva han mente med (vi var begge godt brisne da det ble sagt) eller hvorvidt den var ment om meg, uansett så har det satt ting litt på hodet igjen. Ser han sannsynligvis ikke igjen før neste uke og jeg prøver å unngå å snakke med han utenom jobben siden jeg uansett ikke har noen anelse om hva jeg skal si/ender opp med å bable så jeg får vel bare se hva som skjer til uka.

Ta det en dag av gangen og titt litt på andre karer og (vel, kanskje ikke på jobben for da ender du opp med samme problem igjen ) la det gå sin gang. Om ikke noe skjer pleier det stort sett å gå over, med mindre du er som meg og til tide og utide blir dratt inn igjen (sist gang var det i alle fall ikke min feil!).