Er du gjerrig?

[Gjest Spinell]

Jeg vil vel kalle meg selv nøktern. Av saker som skal vare lenge (møbler, inventar osv), så kjøper vi ting som vil lønne seg over tid. Det vil f.eks si verken overprisede designersofaer eller den billigste hos Jysk, men noe midt i mellom.

Av mat og forbruksmateriell til hverdagen er jeg en prisjeger, og kjøper mer enn gjerne First Price hvis jeg har erfart at disse produktene kan måle seg med merkevarer.

Vi inviterer gjerne gjester, og serverer god og ordentlig mat (ikke salat med RSP, som noen i gjerrigknarktråden hadde opplevd...). Vi tar ikke med oss halve potetgullposer hjem dersom det er igjen rester etter at vi har vært borte (også fra gjerrigknarktråden).

Vi er heller ikke knipete når vi handler gaver, med mindre jeg sammenlikner meg med de som skryter her inne av hvor dyre bryllupsgaver de handler til vennene sine.

Endret 24. mars 2011 av Spinell

[AnonymBruker]

Jeg er nøysom. Men det må jeg være med min økonomi. Jeg lever av en lav inntekt, som skal dekke alle utgiftene mine. Slik har jeg hatt det lenge, og da sier det seg selv at jeg må være forsiktig med pengebruken.

Jeg bruker lite penger både på meg selv og andre. Har ikke råd rett og slett. Men jeg må innrømme det at, om jeg hadde hatt mer å rutte med, så hadde jeg nok likevel ikke strødd rundt meg med gaver til andre. Synes det er for mye gavefokus hele tiden. Det forventes nesten at man skal ha med seg en gave hvor enn man går. Har lagt merke til at noen kjøper med blomster eller gaver til verten/vertinnen når de skal gå på besøk. Denne trenden har jeg aldri forstått meg på.

[I Grosny]

Anser du deg selv som gjerrig? Eller noen i din nærmeste familie/vennekrets? Hvor går grensen mellom gjerrig og nøktern/fornuftig? Definer hva du legger i begrepet, gjerne med eksempler.

Jeg er raus, men blakk. Det betyr kanskje gjerrig.

Endret 24. mars 2011 av I Grosny

[Gjest Uglefot]

Jeg er raus mot de som ikke forventer å få noe men gjerrige mot de som forventer å få noe.

[kaprifolen]

Godt sagt, Uglefot!

[lille-lure]

Jeg er ikke gjerrig, men jeg spanderer ikke, eller låne folk penger lengere. Jeg tjener bedre enn mine venner da de er studenter enda. Og har merket gang på gang at de sier jeg skal få tilbake, men hører eller ser aldri noe. Noen som glemmer at det ikke er gratis å ha leilighet og slike ting. Jeg forventer ikke å få tilbake, men koselig om noen spanderer en lunsj osv. tilbake.

[Amélie E.]

Jeg pleier å si at jeg er gjerrig (sparsom) men ikke grådig (om det er hverdagsforbruk det er snakk om). Er derimot raus med de tingene jeg virkelig vil ha og der man får noe igjen for å være raus :-)

[AnonymBruker]

Anser du deg selv som gjerrig? Eller noen i din nærmeste familie/vennekrets? Hvor går grensen mellom gjerrig og nøktern/fornuftig? Definer hva du legger i begrepet, gjerne med eksempler.

En kamerat kom tilbake,og hentet tomflaskene fra festen dagen før.

[AnonymBruker]

Finnes ikke gjerrig. Jeg har gitt bort ca halvparten av det jeg har tjent siden 1991.

Er ikke interessert i penger og aner ikke hvor mye jeg har på kontoen eller hva kontonummeret måtte være.

[Gjest imli]

Finnes ikke gjerrig. Jeg har gitt bort ca halvparten av det jeg har tjent siden 1991.

Er ikke interessert i penger og aner ikke hvor mye jeg har på kontoen eller hva kontonummeret måtte være.

Det høyrast jo kjempefornuftig ut.

[AnonymBruker]

Vil kalle med nøysom, men ikke gjerrig.

[AnonymBruker]

Jeg vil kalle meg selv fornuftig, ikke gjerrig. Eller jeg kan være gjerrig mot mennesker som er gjerrige generelt. Har en venninne som for eks. aldri kjøper seg brus, hvis gjengen lager middag sammen. Men hun spør ALLTID oss andre om å få et glass. I sånne tilfeller blir jeg gjerrig, men jeg lar hu få et glass med irritasjon inni meg. Sånn er hun på alle områder, så ovenfor hu yter jeg ingenting ekstra for å si det sånn. Ellers så tar jeg med gave hvis noen har flyttet inn i ny leilighet, fått baby, har bursdag etc., låner bort penger om noen har dårlig råd ol. Men er ikke sånn at jeg kjøper gaver til venner uten grunn og jeg forventer å få igjen pengene jeg låner bort.

[Gjest Eugene Onegin]

nei

[AnonymBruker]

Anser du deg selv som gjerrig? Eller noen i din nærmeste familie/vennekrets? Hvor går grensen mellom gjerrig og nøktern/fornuftig? Definer hva du legger i begrepet, gjerne med eksempler.

Nei, anser ikke meg selv som gjerrig. Når jeg handler tenker jeg over hvor stort utbytte jeg vil ha av å bruke mer penger enn nødvendig på et produkt. For eksempel velger jeg billig toalettpapir, men betaler gjerne litt ekstra for mat av høyere kvalitet eller gode løpesko.

Jeg mener gjerrig er når man har penger, men ikke synes noe er verdt å betale for, man sparer på absolutt alt og det ut over ens eller familiens livskvalitet.

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser ikke på meg som gjerrig. Men jeg har et nøkternt forbruk, og det er ikke så ofte jeg spanderer o.l (men betaler tilbake om jeg har lånt, låner ut småbeløp, betaler min tur i en barrunde osv).

[Gjest Mynona83]

Tja, litt kanskje. Kommer an på hvordan det er blir definert hos hver enkelt. Jeg vil kalle meg økonomisk.

Jeg handler sjelden klær eller andre ting jeg måtte ha lyst på. Men det er ikke sånn at jeg går å ser på ting og har skikkelig lyst på, men ikke kjøper. Jeg drar rett og slett ikke på shopping. Når jeg først drar på shopping kjøper jeg alt jeg har lyst på. Men det er jo sjelden.

Jeg spanderer så og si aldri på byn. Eller, kan spandere på 1 venninne, men jeg tar aldri neste runde, altså neste glass til 6-8 stk. Liker forresten ikke å bli spandert på heller...

Jeg kjøper alt jeg har lyst på av mat. Der sparer jeg ingenting.

Og jeg får litt angstanfall hvis kontoen kommer ned i kr. 5000,-. Da går jeg inn i sparemodus og synes jeg har fryktelig dårlig råd, til tross for fyldig sparekonto for min alder.

Jeg er glad i å gi gaver. Og når jeg var på ferie i USA sist slo det meg når jeg kom hjem og pakket opp at jeg hadde jo nesten ikke kjøpt noe til meg selv. Men hadde fylt en ny koffert med ting til andre. Når jeg er ute å reiser ser jeg alltid noe som hadde vært perfekt til Anne, Kari, Ulf eller Bjørn, og da bare må jeg kjøpe det med meg.

Elsker å reise, så jeg bruker mye penger på det, men jeg er gjerrig der og. Jeg bruker lang tid på å lete etter de billigste alternativene.

Så vet ikke jeg. Er gjerrig på visse punkter, og gavmild på andre - men sånn over generelt er jeg vel ganske nøktern/økonomisk

Endret 2. april 2011 av Mynona83