Er du gjerrig?

[AnonymBruker]

Anser du deg selv som gjerrig? Eller noen i din nærmeste familie/vennekrets? Hvor går grensen mellom gjerrig og nøktern/fornuftig? Definer hva du legger i begrepet, gjerne med eksempler.

[Wonders]

jeg er raus, men følger handlelisten når jeg handler mat, ser etter noe spes eller er på utkikk etter noe. Jeg er ikke gjerring når det kommer til gaver, og å bortskjemte noen nei.

Jeg er blitt bortskjemt selv og det er godt å motta det man gir. Raushet er viktig, for de ma gir til er takknemmlig, ellers funker det jo ikke.

[AnonymBruker]

Ja, veldig.

[Wonders]

åssen da, -du over meg?

Når blir du det?

Er du det mot deg selv? Andre? Forventer du å få, uten å gi da? Skjønner ikke dette helt jeg.

[AnonymBruker]

Jeg som var over deg, wonders.

Jeg kan fylle ut..

Jeg er gjerrig mot meg selv. Jeg fortjener ikke alltid nye klær eller ting, jeg fortjener ikke alltid skikkelig middag, jeg fortjener ikke alltid nødvendige artikler.

Det er noe fra barndommen, vi vokste opp i fattigdom jeg og mine søsken, hadde aldri noe spesielt uten om det aller mest nødvendige. I voksen alder har det blitt slik at jeg ikke greier å bruke penger på ting, jeg tror alltid jeg har mye mindre enn jeg har, og jeg tvinger meg selv til å spare og spare.

Med venner og familie, gaver, er jeg ikke gjerrig. Jeg kan spandere på mine venner når vi er ute og hygger oss i lag, kjøpe fine bursdagsgaver til dem, støtte familie økonomisk.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, jeg var hos psykolog en gang og han kunne med en gang dra paralleller til at jeg har tatt på meg min mors rolle i for stor grad. Hun var alltid gjerrig mot seg selv, men aldri oss barna og slikt.

Uff, lang utredning, men ja.

[Gjest odisi73]

Du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg.

Vær raus og gi av deg selv så gir andre deg av seg selv.

If you give,you will get.

If you got it you should give

[Gjest Okusan]

Jeg er både raus og gjerrig.

Raus i forbindelse med å bruke penger på god mat, bøker, fotball (!), ting til barna, avskårne blomster, gaver, og sånne ting. Og så gir jeg mye til veldedighet, nesten litt for mye i følge gubben. Det spares heller ikke på aktiviteter, reiser osv til barna.

Når det gjelder regninger som strøm, telefon osv er jeg ikke flink til å lete etter billigste alternativ, men nøyer meg med det som er greit nok og funker som det skal = ikke veldig gjerrig. Når det gjelder mat kjøper jeg billig der det er greit, men hvis billigvarianten smaker py tenker jeg ikke pris framfor kvalitet.

Det jeg er nesten pinlig gjerrig på, er klær, sminke, frisør og sånne unødvendigheter. Ikke at klær ikke er nødvendig, men jeg kjøper ikke til meg selv før jeg absolutt må. Trusene er grå av vask og slappe i strikken, og håret er ikke klippet siden attenførtisju, sånn ca. Men jeg klarer ikke bruke penger på sånt, det blir unødvendig dill for meg, så da lar jeg heller være helt til moren min kjøper noe fordi jeg ser så jævlig ut...

[Timseh]

Nei, får høre at jeg ofte er altfor snill. Låner vekk penger i hytt og pine til folk og forventer de aldri tilbake. Min bror har lånt et utrolig høyt beløp av meg, men regner med jeg aldri får de. Har også en eks som skylder meg over 12 000 kr, har sagt han ikke trenger å betale de tilbake for jeg VET at han ikke har bra økonomi.

Det verste er at de fleste i familien er utrolig gniten til tross for at de har en del penger.

F.eks hvis jeg mangler 10-15 kr til noe jeg vil ha på butikken en dag og jeg er med min mor, så forventer hun de tilbake. Jeg synes det er DRØYT. Altså, hadde forstått det dersom det ble 10 kr her og 10 kr her, for det kan jo bli litt, men er gjerne en gang i året jeg låner en tier av henne og da minner hun meg på det gjerne HØYLYTT foran andre mennesker. Og da vil jeg bare synke under jorden.

Forstår at mennesker vil være økonomisk, men en tier til sin eneste datter er da ikke drøyt. Jeg kjøper OFTE gaver til min familie og brukte mange tusen kroner da jeg var i Sverige på røyk, snop og alkohol til min mor, min bror, min onkel og min bestemor. Heldigvis er ikke min bestemor noe gjerrig. Hun er mer slik som meg. Ofte er hun for snill

[AnonymBruker]

Anser du deg selv som gjerrig? Eller noen i din nærmeste familie/vennekrets? Hvor går grensen mellom gjerrig og nøktern/fornuftig? Definer hva du legger i begrepet, gjerne med eksempler.

Gjerrig? nei, abselutt ikke. Folk som er gjerrige på penger,oppmerksomhet er ikke bare gjerrig der. Da er de som regel gjerrige på alt mulig. Yte til andre,oppmerksomhet..ja alt

Jeg har et nøkternt forbruk på meg selv. Aldri kreditt,lån osv. Har bufferkonto.

Husker alle til jul,bursdager,julekort,påskekort,ringer og gratulerer folk det ikke er naturlig å gi gave til.

Tar med blomster første gang jeg er invitert i et nytt hjem. Tar med en kake til folk som jeg besøker. Koker gjerne middag og inviterer folk.

Inviterer folk til 17 maikalas,julemiddager osv.

Kjenner folk som aldri inviterer, de vil gjerne bare bli invitert selv. Og gi en oppmerksomhet ser de bare på som en plagsom utgift. Det kaller jeg gjerrig.

Så ser jeg at de gjerrige sjeldent takker for noe de får i gave. Ja, de kan sende en tekstmld,men de tar ikke en tlf og takker. De syns det er rett og slett pinlig og ta imot gaver der de selv aldri yter noe.

Jeg syns det er litt moro å gi gaver til gjerrige,moro å se hvordan de reagerer.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet nei, men merker jeg er blitt mer "økonomisk" etter jeg ble student

Sjelden jeg spanter øl på byn på venner, eller kino/middag og slike ting. Men jeg har rett å slett ikke råd til slikt lenger:( Veldig trist igrunn, for jeg likte å ha muligheten.

Ellers merker jeg at jeg også er blitt mer gjerrig mot kjæresten min. Men jeg har vært vant til å måtte ha en bufferkonto til diverse, og han er vant til å sløse hver krone. Når jeg klarer å spare opp noen hundrelapper hver måned med min beskjedne inntekt/lån (4000,- å leve på etter husleie), mens han har 20 000,- utbetalt i mnd og null leie, lån eller noe som helst. Så synes jeg at det er riktig å være gjerrig der!

[Katana]

Gjerrig? nei, abselutt ikke. Folk som er gjerrige på penger,oppmerksomhet er ikke bare gjerrig der. Da er de som regel gjerrige på alt mulig. Yte til andre,oppmerksomhet..ja alt

Jeg har et nøkternt forbruk på meg selv. Aldri kreditt,lån osv. Har bufferkonto.

Husker alle til jul,bursdager,julekort,påskekort,ringer og gratulerer folk det ikke er naturlig å gi gave til.

Tar med blomster første gang jeg er invitert i et nytt hjem. Tar med en kake til folk som jeg besøker. Koker gjerne middag og inviterer folk.

Inviterer folk til 17 maikalas,julemiddager osv.

Kjenner folk som aldri inviterer, de vil gjerne bare bli invitert selv. Og gi en oppmerksomhet ser de bare på som en plagsom utgift. Det kaller jeg gjerrig.

Så ser jeg at de gjerrige sjeldent takker for noe de får i gave. Ja, de kan sende en tekstmld,men de tar ikke en tlf og takker. De syns det er rett og slett pinlig og ta imot gaver der de selv aldri yter noe.

Jeg syns det er litt moro å gi gaver til gjerrige,moro å se hvordan de reagerer.

Bra sagt.

Jeg tror også at gjerrighet kan gjenspeile seg i andre ting enn bare det rent økonomiske. Gjerrige mennesker som regner på alt de måtte gi bort eller bidra med på annen måte, er noe av det verste jeg vet.

[AnonymBruker]

Nei. I de fleste tilfeller tvert om, kan lett bruke mer penger enn "nødvendig" på mine nærmeste og på visse ting. Men jeg kan være komisk gjerrig når jeg f.eks. sitter og leser menyen på restaurant, irriterer meg grenseløst å betale mer enn jeg synes det er verdt. Men kan fint bruke like mye på en kul dings som jeg putter i en skuff og glemmer at jeg har. Konsekvens er ikke min greie.

Nøktern/fornuftig: Ikke bruke penger bare fordi de finnes. Spare til det man ønsker seg fremfor å la det gå på bekostning av mer nødvendige utgifter. Jeg er fornuftig, men kunne godt vært enda mer nøktern i hverdagen. Sitter igjen med en god del hver mnd. av lønna, til sparing, og blir vel litt bedagelig av det..

Et eksempel på hva jeg ser på som gjerrig: Har en kar i slekta som heller lar sin sønn studenten bli kastet på gata enn å hjelpe til med litt kronasjer i en ekstraordinær knipe. Overlater til samboeren å kjøpe alle presanger men forventer like selvfølgelig å "være med" som giver. Samtidig bytter han gjerne bilen sin hvert år fordi det er kjekt med variasjon.

[Gjest imli]

Eg brukar å seie at eg er økonomisk anlagt

Er raus med gåver til andre, og likar å gi oppmerksamheit, både ift ein konkret gåve, og å gi av tida mi.

Er meir "gjerrig" på personleg økonomi. Handlar på sal, kjøper billeg mat og lagar all middag frå bunn av, brukar rester, kastar minimalt med mat, skjøper på tilbod og frys ned osv. Sparar på strømmen - dusjar ikkje kvar dag, vaskar ikkje klær berre dei har fått ein liten flekk, arvar klær både til meg sjølv og ungar, kjøper som regel møbler og sånt brukt.

[Hotbots]

Flott å se at det er så mange av dere som ikke er gjerrige hehe..

Vil ikke kalle meg selv gjerrig men noen ganger tror jeg at jeg kan ha blitt oppfattet som det uten å innse det før senere.. For eksempel hvis jeg ikke har hatt med meg penger og andre har måttet betale for noe som ikke var planlagt el. Og jeg synes det er veldig flaut både å gi og motta gaver

Men utenom det gir jeg endel til dyrebeskyttelsen pluss at jeg aldri spør om å få tilbake pengene jeg låner bort..

[Vera Vinge]

Jeg er kanskje litt gjerrig, eller økonomisk bevisst om man heller skal kalle det det. Jeg tenker gjennom alle kjøp jeg gjør, både matvarer og klær. Tenker alltid på hvordan jeg kan gjøre et best mulig kjøp. Men bruker samtidig litt penger på mat også, noe jeg syns er viktig når jeg har noen begrensninger i matveien.

Jeg er ikke en som gir andre masse gaver, og kan tvert i mot syns at enkelte bruker enorme summer på julegaver osv. Jeg er nok mer der at jeg legger mer arbeid i en gave, uten at jeg blir ruinert. Er samtidig veldig glad i å invitere venner og familie på mat, og lager da alltid store mengder. Får litt angst av tanken på at folk sulter eller at det ikke er rikelig. Men tenker selv da økonomisk når jeg handler inn.

Jeg er nok også av det slaget som kan se sparing som en interessant utfordring. Jeg og mannen min har av og til noen "spareuker" hvor vi kjøper minimalt, men prioriterer å betale mer ned på lånet enn normalt. Det føles bra, spesielt når jeg nå ser at vi har betalt mye mer på lånet enn vi hadde trengt, og utsiktene til å kjøpe seg hus om ikke alt for lenge, er gode. Jeg syns også jeg har det godt selv når jeg bruker lite penger. Nå var jeg også en av dem som syntes jeg hadde det godt som student, uten annen jobb ved siden av enn det jeg jobbet i ferier. Har mao. mange års erfaring med å kose meg på lite.

[Gjest Lacus]

Jeg er ikke gjerrig, jeg har bare sinnsykt dårlig råd, så for andre fremstår jeg kanskje som gjerrig.

[CocoPiaf]

Jeg er kun gjerrig på sjokoladeplater liker ikke å dele sjokolade!

Penger er null problem da kan jeg være litt raus faktisk.. Liker å spandere! Men er mer forsiktig når jeg har dårlig råd.

[Gjest Okusan]

Gjerrig? nei, abselutt ikke. Folk som er gjerrige på penger,oppmerksomhet er ikke bare gjerrig der. Da er de som regel gjerrige på alt mulig. Yte til andre,oppmerksomhet..ja alt

Jeg har et nøkternt forbruk på meg selv. Aldri kreditt,lån osv. Har bufferkonto.

Husker alle til jul,bursdager,julekort,påskekort,ringer og gratulerer folk det ikke er naturlig å gi gave til.

Tar med blomster første gang jeg er invitert i et nytt hjem. Tar med en kake til folk som jeg besøker. Koker gjerne middag og inviterer folk.

Inviterer folk til 17 maikalas,julemiddager osv.

Kjenner folk som aldri inviterer, de vil gjerne bare bli invitert selv. Og gi en oppmerksomhet ser de bare på som en plagsom utgift. Det kaller jeg gjerrig.

Så ser jeg at de gjerrige sjeldent takker for noe de får i gave. Ja, de kan sende en tekstmld,men de tar ikke en tlf og takker. De syns det er rett og slett pinlig og ta imot gaver der de selv aldri yter noe.

Jeg syns det er litt moro å gi gaver til gjerrige,moro å se hvordan de reagerer.

Mulig jeg misforstår deg, men du virker en smule oppsatt på å slå andre ned i støvlene her.

Påskekort, er du morsom?! Hvis ikke håper jeg ikke at jeg er en av dine håpløse bekjente, for sånne ting rekker vi ikke her hjemme. Håper ingen synes jeg er uhøflig for det.

Endret 23. mars 2011 av Okusan

[kaprifolen]

Jeg er litt både og. Bruker det som trengs av husholdningspenger. Kjøper gaver, sender en slant eller oppmerksomhet til venner som har det stramt i hverdagen o.l.

Men er gjerrig mot meg selv på klær, sko, ting jeg ønsker meg til hjemmet o.l. Leter ofte lenge etter best pris, og kan bli litt småfurt om jeg ikke finner et supersalg!

Også kan jeg bli gjerrig mot folk som ikke fortjener noe mer. Kan godt gi hverdagsgaver til folk jeg vet blir superglade og viser takknemlighet, men gidder ikke det til folk som f.eks ikke ser verdien av å få en sjokoladeplate og et morsomt kort i posten, og kanskje attpåtil glemmer å takke...

[AnonymBruker]

Nei, kan ikke kalle meg gjerrig, hvis noen spør om å låne par hundelapper, sier jeg nesten alltid ja, og blir overrasket når jeg får tilbake lånet, da har jeg glemt det og ikke tenkt mer på det.