Kjæresten min fløy på meg

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke nødvendigvis det må skje igjen. Har opplevd noe av det samme selv og var redd han i flere måneder etterpå. Nå er jeg ikke redd han og føler meg like trygg på han, som noen andre. Det har heller aldri skjedd igjen. En grunn til det var imidlertid at han lenge etterpå forstod min redsel og viste meg respekt, og ikke minst at han stoppet "ørefiken" da jeg ba han om det!

[Gjest Er Faren]

En så kvinne som gjør hva hun kan for å provosere bør han forlate med en eneste gang. Hun vil ikke være fornøyd før hun har terget og plaget monsteret utav han. Merkelig hva kvinner tenner på. regner med et har vert riktig så heftig sex i etterkant.

Endret 23. mars 2011 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis det må skje igjen. Har opplevd noe av det samme selv og var redd han i flere måneder etterpå. Nå er jeg ikke redd han og føler meg like trygg på han, som noen andre. Det har heller aldri skjedd igjen. En grunn til det var imidlertid at han lenge etterpå forstod min redsel og viste meg respekt, og ikke minst at han stoppet "ørefiken" da jeg ba han om det!

Behandlet han deg like ille som kjæresten til TS gjorde mot henne? En ørefik er jo ikke helt det samme som det TS beskriver...

Endret 23. mars 2011 av Bond

[Shinana]

Mener prinsipielt at EN gang med slik oppførsel og bruk av vold er en gang for mye.

Det er et veldig stort overtramp, og jeg klarer ikke å se noen unnskyldning for at en mann skal bruke vold mot en kvinne. Det måtte i så fall være i rent selvforsvar, og det var det i alle fall ikke i TS' tilfelle. Personer som tyr til vold når de ikke når frem i en diskusjon/krangel ville jeg aldri klart å ha full tillit til. Da passerer de en alvorlig barriere, og svært mange av dem er i stand til, og vil sannsynligvis gjøre det igjen.

En utrolig simpel egenskap som jeg ville holdt meg langt, langt unna. Tusen andre og gode egenskaper kan ikke veie opp for dette. Er du i forhold med en slik person så er det garanti for et usselt livsom tar knekken på all din selvrespekt og selvfølelse. Jeg orker endra mindre tanken på et barn inne i et slikt forhold. TS; kom deg ut av dette så fort som mulig, og før det er for sent!

[Gjest Mann på 45]

Det er alltid to sider av en sak.

Det er det sikkert, men vold er uansett aldri akseptabelt.

Neste gang er det kanskje besøk på legevakten eller verre.

LØP TS

[La Guapa]

Hei, du.

Du bør komme deg ut av dette. Evnt. bør du kreve at han går til sinnemestrings-terapi. Men du må tenke over om du vil gamble på et forhold med en mann du ikke lenger kan ha 100% tillit til!

Utbruddet han hadde viser helt klart at "han har det i seg" å bli en voldelig partner.

Min mann har fått hjelp til sitt sinne. Han har aldri vært så fysisk som din kjæreste...men tro meg, når man har barn sammen blir utbrudd med ukontrolert sinne et mareritt!

Jeg har vært redd mye. Jeg har også fått høre at jeg provoserer det fram.

Å stå der med gravid-mage eller en liten på armen og en mann som skriker til deg med ansiktet fordreid av raseri er en utrolig skremmende opplevelse.

Min mann har kontroll på sinnet sitt nå.

Jeg var i ferd med å ta ut skilsmisse og flytte med barna.

Jeg oppdaget tidlig i forholdet at han var VELDIG sint når han var sint. Mye sintere en jeg syntes var trygt. Etterhvert begynte han å dytte, slå i skap 5 cm fra ansiktet mitt osv. Jeg låste meg inn på badet i redsel og han truet med å rive døra av henglslene om jeg ikke kom ut. Jeg var ikke provoserende når han var sint de siste årene, jeg var for redd til det. Tvert i mot....jeg gråt og sa jeg var redd. Dette provoserte han enda mer

Det rare var at jeg ikke merket utviklingen fra det første utbruddet hans det første året vi var sammen til de utbruddene der han var cm fra å slå meg i ansiktet...det gled umerkelig fremover og ble verre.

Kroken på døra ble et utbrudd der han kunne ha skadet sønnen vår (han kastet en stol i sinne)

Dette var en lørdag. Mandag var jeg klar til å ringe advokaten å ta ut skilsmisse.

Dette begynte altså med en del utagerende sinne tidlig i forholdet , uten at varsellampene gikk skikkelig av hos meg og utviklet seg til familievold.

Jeg tror jeg lot ham "holde på" for lenge uten å sette en stopper i form av å avslutte forholdet.

Jeg er fortsatt ikke 100% trygg på min mann. Det kan jeg aldri tillate meg å bli for barnas skyld!

Du må tenke over om du vil gå den tunge veien i ditt unge liv. Er han verdt all bekymringen og tvilen resten av forholdet?Ville du turt å få barn med ham?

Lykke til Jeg vet hvordan du har det!

[hulaboer]

Kan han ha fått i seg noe han ikke burde?

[Gjest Gjest]

jeg kan faktisk forstå at det rabler for noen. det er ikke ok å bli fysisk men jeg syns ikke det er riktig å bli provoserende verbalt heller. alle har en grense. jeg vet ikke hva du sa eller hvor langt du gikk for å provosere han men syns det blir feil at alle mener kjæresten din er en drittsekk. du gjorde kanskje ditt du og

[Carrot]

Jeg reagerer på at TS skriver at hun VET hun kan være provoserende og at hans forklaring var at han ble så provosert at det svartnet for han - da lurer jeg på, syns TS hun provoserte frem hans oppførsel? I så fall syns jeg TS får ta ansvar for det og så får de begge skjerpe seg...

Hvis det derimot kom fra klar himmel midt i en normal krangel syns jeg typen til TS har en hel del å jobbe med i beste fall..

Når det er sagt, man trenger ikke være voldsmann basert på en episode, men man kan også være det - TS kjenner vel typen bedre enn oss her inne og kan vel si noe om hvorvidt hun er redd han eller ikke, om hun tror han vil slå igjen eller ikke osv osv - men personlig ville jeg nok ikke latt en episode basert på (slik jeg oppfatter det) provokasjon være avgjørende for om forholdet var verdt å fortsette eller ikke...

[Gjest norah]

Det er alltid to sider av en sak.

Når synes du da det er OK å slå kjæresten din? Heldigvis tenker flertallet av menn ikke som deg.

Til TS;

Alle som utøver vold i nære relasjoner er lei seg i etterkant.

Enten er det oppriktig fordi de ikke vil bli forlatt, eller så er det for å manipulere vedkommende til å bli.

Jeg hadde reagert uansett på vold - selv om det bare var et klaps på kinnet - men her ser jeg store varsellamper netopp fordi han var villig til å sparke deg når du allerede lå nede(du var ikke lengre den "likestilte" provoserende - men den forsvarsløse underdanige = han har makt over deg, velger å utnytte det enda mer), og det faktum at du faktisk har operert ryggen.

Han var villig til å gi deg livsvarige skader for å få uttrykket sin makt ovenfor deg.

Hadde saken handlet om at han fikk et raserianfall som IKKE involverte voldsbruk mot deg så kunne jeg støttet sinnemestringsterapi.

Spørsmålet du må stille deg selv er om du er villig til å leve i frykt, og ende opp på krisesenter enten alene eller et barn i tillegg.

[Gjest norah]

Jeg reagerer på at TS skriver at hun VET hun kan være provoserende og at hans forklaring var at han ble så provosert at det svartnet for han - da lurer jeg på, syns TS hun provoserte frem hans oppførsel? I så fall syns jeg TS får ta ansvar for det og så får de begge skjerpe seg...

Hvis det derimot kom fra klar himmel midt i en normal krangel syns jeg typen til TS har en hel del å jobbe med i beste fall..

Når det er sagt, man trenger ikke være voldsmann basert på en episode, men man kan også være det - TS kjenner vel typen bedre enn oss her inne og kan vel si noe om hvorvidt hun er redd han eller ikke, om hun tror han vil slå igjen eller ikke osv osv - men personlig ville jeg nok ikke latt en episode basert på (slik jeg oppfatter det) provokasjon være avgjørende for om forholdet var verdt å fortsette eller ikke...

Kunne jeg satt minus på innlegg ville det vært her. Veldig mange som lever med vold i nære relasjoner blir manipulert til å tro at det er deres feil at de provoserer det frem og at de bare må skjerpe seg.

Slike innlegg forsterker deres tro på at dette er sant.

Det er fullstendig irrelevant om man er provoserende eller ikke. Psykisk og fysisk vold er fullstendig uakseptabelt, uansett kontekst.

[Gjest tronder]

Sier ikke at du skal bli eller ikke bli, men tenk deg godt om TS om du greier å stole fult ut på han igjen, eller ikke. Hvis du ikke kan stole helt på typen, gå fra hverandre og spar deg for masse usikkerhet.

Endret 23. mars 2011 av tronder

[Mir]

Hvis det svartnet for ham og han ikke visste hva han drev med, hvordan kan ha love at det ikke skal skje igjen?

Jeg ville nok vurdert dette, hva du skal gjøre. Og jeg ber deg høre på de som har opplevd det samme.

[Shinana]

jeg kan faktisk forstå at det rabler for noen. det er ikke ok å bli fysisk men jeg syns ikke det er riktig å bli provoserende verbalt heller. alle har en grense. jeg vet ikke hva du sa eller hvor langt du gikk for å provosere han men syns det blir feil at alle mener kjæresten din er en drittsekk. du gjorde kanskje ditt du og

Nei, nei og atter nei!

Så forklaringen/legitimeringen på bruk av vold er at "alle har en grense"??

Dersom man kommer til kort i en diskusjon/krangel med en kvinne så synes du altså det er greit at mannen bruker vold? Samme hvor mye verbal provokasjon som kommer så tyr man bare ikke til vold!

Såpass mye stolthet må man kunne fremvise!

[Gjest GromGutten]

Nei, nei og atter nei!

Så forklaringen/legitimeringen på bruk av vold er at "alle har en grense"??

Dersom man kommer til kort i en diskusjon/krangel med en kvinne så synes du altså det er greit at mannen bruker vold? Samme hvor mye verbal provokasjon som kommer så tyr man bare ikke til vold!

Såpass mye stolthet må man kunne fremvise!

Når hun forteller deg hvor ekstremt mye bedre kompisen din er i senga, ler av din lille pikk, og flesker til med sparke bulk i den nye bilen din etter først å ha spyttet på deg, så bør det ikke være overraskende for noen at hun dukker opp med tidens blekkøye på jobb neste mandag. En har en grense, og når hun bevisst går etter den grensen, da får hun som fortjent.

[Gjest mann]

Når hun forteller deg hvor ekstremt mye bedre kompisen din er i senga, ler av din lille pikk, og flesker til med sparke bulk i den nye bilen din etter først å ha spyttet på deg, så bør det ikke være overraskende for noen at hun dukker opp med tidens blekkøye på jobb neste mandag. En har en grense, og når hun bevisst går etter den grensen, da får hun som fortjent.

Skulle veeldig lite til før du banka løs, ja... Heter du Chris Brown...

Du gir for øvrig alle tegn på dårlig selvbilde og peniskompleks..

Bulker hun bilen min får hun en saftig regning. Men jeg slår ikke.

[Gjest Gjest]

Hvis det kun var alkohol og ingenting annet, så mener jeg at det gir deg god grunn til bekymring for hvor kapabel denne mannen er til å gjøre det igjen. Selv om alkohol kan gjøre enkelte mer eller mindre bevisstløs, så skal ikke alkohol være nok til at man mister helt bakkekontakten.

Det blir litt annerledes hvis personen har blandet alkohol og andre tabletter b-preperater og lignendes, da disse har en mye større risiko for stemnings- og kroppsbevissthetendringer, slik at man kan miste bakkekontakten fullstendig for en bagatell.

Uansett så er ikke narkotiske eller stemningsstabiliserende stoffer noe bra. Så her spiller det litt inn om personen aldri før har brukt slike stoffer, og aldri kommer til å røre de igjen.

Uansett så må man lytte til magefølelsen sin. Det er vanskelig å gi noe bastant svar, da jeg ikke er deg, og jeg ikke vet hva som skjedde i detaljer. Du bør uansett være sterk og lytte til din sunne fornuft, for det kan bli verre om du tar et mindre bra valg.

[Kelsier]

Du skal ikke godta slik oppførsel fra han.

Men når det er sagt er det du som kjenner han. For mange som har kommentert på denne tråden ble det dessverre ikke et engangstilfelle. Men jeg tror ikke at alle menn (eller kvinner) som har slått en gang, nødvendigvis kommer til å fortsette med det. Du må gå inn i deg selv (og gjerne ut av KG) og finne ut om du har tillit til han lenger, og om du tror at han kommer til å gjenta det.

Dersom du ikke har tillit til han, eller du tror at han kommer til å

gjøre noe liknende igjen, gå fra han.

[Gjest Gjest]

Du skal ikke godta slik oppførsel fra han.

Men når det er sagt er det du som kjenner han. For mange som har kommentert på denne tråden ble det dessverre ikke et engangstilfelle. Men jeg tror ikke at alle menn (eller kvinner) som har slått en gang, nødvendigvis kommer til å fortsette med det. Du må gå inn i deg selv (og gjerne ut av KG) og finne ut om du har tillit til han lenger, og om du tror at han kommer til å gjenta det.

Dersom du ikke har tillit til han, eller du tror at han kommer til å

gjøre noe liknende igjen, gå fra han.

Det er alltid et dårlig råd å bli hos en som har tatt kvelertak, truet med knyttneven, sparket deg over ende og var klar til å sparke på nytt når du lå nede.

[Gjest Gjest]

Ts her.

Tusen takk for alle svar. Til deg som lurte på om vi hadde heftig sex etterpå, må jeg nok dessverre skuffe deg i dine antagelser. Etter å ha sagt hva jeg mente om sånn oppførsel, gikk jeg og la meg på sofaen. Og til deg som sier at det kan være fortjent dersom damen sier at mannen har liten tiss og er dårlig i senga (noe i den duren) så er heller ikke det tilfelle. Og den tråden som omhandler hva folk har gjort i raseri, må jeg si at jeg til tider blir sjokkert over.

Det var heller ikke noe som helst stoffer inne i bildet annet enn alkohol, og vi var middels fulle begge to.

Hva krangelen gikk ut på, den var ganske patetisk. Det var rett og slett en diskusjon ang en type sport han er interessert i, kombinert med jenter. Har ikke lyst til å skrive for detaljert i tilfelle gjenkjennelse. For å si det kort, de fleste innen sporten er med folk på sin egen alder, men han har hengt med jenter han nesten kunne vært faren til. Det høres vel diffust ut, men greia har ihvertfall gjort meg pinlig berørt.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre videre med dette her, men jeg tenker mye, og setter pris på alle innspill.