Kjæresten min fløy på meg

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en ekkel opplevelse i helgen. Kjæresten og jeg var ute, og på vei hjem begynte vi å krangle. Vi var begge litt fulle. Idet vi gikk inn i gården hans, smalt han meg plutselig opp mot veggen, holdt meg over halsen med den ene hånda og truet med å slå med den andre. Jeg kom meg løs, og spurte om han ikke var riktig klok. Da gjorde han det en gang til. Så slapp han meg, gikk foran meg mot døra, snudde seg brått og sparket meg over ende. Jeg falt skikkelig, da det var veldig glatt der. Torde ikke å reise meg med en gang, for han sto klar til å sparke igjen. Etter en liten stund sluttet han, og vi gikk inn. Han var veldig fortvilt over hva han hadde gjort, og har bedt om unnskyldning gang på gang. Vi har vært sammen et års tid, og jeg har ALDRI opplevd noe sånt fra ham. Jeg har i tillegg operert ryggen for ikke lenge siden, og er veldig redd for å falle. Følte det som et ekstra svik på toppen av det hele, i og med at han hele tiden har vært omsorgsfull og bekymret angående ryggen min. Det hele var så surrealistisk at jeg ikke helt klarte å oppfatte hva som virkelig hadde skjedd, før dagen etter.

Jeg vet jeg kan være veldig provoserende i krangler. Han sa at det plutselig hadde svartnet helt for ham, at han aldri hadde gjort noe sånt før, og aldri kommer til å gøre det igjen. Føler meg bare så utrolig ydmyket, jeg var rett og slett livredd. Det virker som om han er oppriktig lei seg for det som hendte. Lurer bare på om slike ting kan hende en gang, og aldri mer? Eller vil terskelen være lavere en annen gang?

Det har nå gått tre dager, og jeg tror jeg fremdeles er såpass sjokkert at det hele synes litt uvirkelig. Men et skrubbsår på hånda og ei øm hofte med blåmerke forteller at det var høyst realistisk.

[Djungelvrål]

Jeg hadde anmeldt han tvert! Truing, sparking, kvelning...Herregud

[AnonymBruker]

Opplevde det samme mwed min x, og tilga ham faktisk. Men det tok ikke mangen ukene før jeg gjorde det slutt, ble livredd karen og greide ikke stole på ham igjen. Han hadde heller aldri gjort noe slikt før, og sa han aldri skulle gjøre det igjen. Men jeg greide ikke tanken på å dele livet mitt med ham etter den hendelsen.

Har enda idag problemer med å tygge pga han slo meg to ganger på ene siden av ansiktet/øret. Dette er 2,5 år siden, og jeg er sjeleglad for at jeg droppet ham!

[AnonymBruker]

Han kommer til å gjøre det igjen. For å deretter love å aldri gjøre det igjen. For deretter å gjøre det igjen. Og igjen.

LØP NÅ!!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en ekkel opplevelse i helgen. Kjæresten og jeg var ute, og på vei hjem begynte vi å krangle. Vi var begge litt fulle. Idet vi gikk inn i gården hans, smalt han meg plutselig opp mot veggen, holdt meg over halsen med den ene hånda og truet med å slå med den andre. Jeg kom meg løs, og spurte om han ikke var riktig klok. Da gjorde han det en gang til. Så slapp han meg, gikk foran meg mot døra, snudde seg brått og sparket meg over ende. Jeg falt skikkelig, da det var veldig glatt der. Torde ikke å reise meg med en gang, for han sto klar til å sparke igjen. Etter en liten stund sluttet han, og vi gikk inn. Han var veldig fortvilt over hva han hadde gjort, og har bedt om unnskyldning gang på gang. Vi har vært sammen et års tid, og jeg har ALDRI opplevd noe sånt fra ham. Jeg har i tillegg operert ryggen for ikke lenge siden, og er veldig redd for å falle. Følte det som et ekstra svik på toppen av det hele, i og med at han hele tiden har vært omsorgsfull og bekymret angående ryggen min. Det hele var så surrealistisk at jeg ikke helt klarte å oppfatte hva som virkelig hadde skjedd, før dagen etter.

Jeg vet jeg kan være veldig provoserende i krangler. Han sa at det plutselig hadde svartnet helt for ham, at han aldri hadde gjort noe sånt før, og aldri kommer til å gøre det igjen. Føler meg bare så utrolig ydmyket, jeg var rett og slett livredd. Det virker som om han er oppriktig lei seg for det som hendte. Lurer bare på om slike ting kan hende en gang, og aldri mer? Eller vil terskelen være lavere en annen gang?

Det har nå gått tre dager, og jeg tror jeg fremdeles er såpass sjokkert at det hele synes litt uvirkelig. Men et skrubbsår på hånda og ei øm hofte med blåmerke forteller at det var høyst realistisk.

Skjønner ikke at du ble med han inn etter at han hadde mishandlet deg.

[Gjest Applestore]

Jeg hadde anmeldt han tvert! Truing, sparking, kvelning...Herregud

+1

[Gjest Lacus]

Uff, det hørtes absolutt ikke bra ut.

Jeg har opplevd noe lignende. Har desverre ikke noen god historie. Han som gjorde det mot meg fikk etter hvert lavere terskel for det og etter hvert så skjedde det titt og ofte at han tok tak i meg når vi kranglet.

Nå sier jeg ikke at det kommer til å ende opp slik med deg, men vær på vakt. Skulle han vise det minste antydning til noe slikt igjen så ville jeg forlatt fyren med en gang hvis jeg var deg. Jeg angrer selv på at jeg ikke gikk før.

Alle kan drite seg ut i fylla, men i utgangspungtet er ikke slik oppførsel ok i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Han kommer til å gjøre det igjen. For å deretter love å aldri gjøre det igjen. For deretter å gjøre det igjen. Og igjen.

LØP NÅ!!

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke at du ble med han inn etter at han hadde mishandlet deg.

Ts her.

Nei, det kan du jammen si. Jeg tror jeg var helt sjokkert, jeg. Har aldri opplevd sånt. Man tenker vel ikke helt klart sånn midt oppi det.

[Gjest Gjest]

Alle kan drite seg ut i fylla, men i utgangspungtet er ikke slik oppførsel ok i det hele tatt.

Ingen bør fortsette et forhold etter at kjæresten gjør sånt i fylla.

[Gjest Gjest]

Ts her.

Nei, det kan du jammen si. Jeg tror jeg var helt sjokkert, jeg. Har aldri opplevd sånt. Man tenker vel ikke helt klart sånn midt oppi det.

Du utsatte deg for mer fare når du ble med han inn. Du burde snudd og gått hjem til deg selv.

[AnonymBruker]

Dump han og anmeld han! Ja, du er glad i han nå, men du vil aldri stole på at han ikke gjør det igjen! Du vil aldri føle deg trygg med han alene igjen. Anmeld han fort som mulig og få tatt bilder av blåmerkene dine.

Jeg har fortsatt store smerter i ribbeina etter å ha blitt mishandlet en gang av min eks. Skulle ønske jeg ikke godtok unnskyldnigen hans! Skulle ønske jeg anmeldte han og dro til legen for å se på det. Tok ikke lange tia før vi gjorde det slutt etter at han skadet meg!

Selvom samboern min nå aldri vil skade meg så kryper jeg hver gang han hever armen eller virker sint.. Jeg er livredd han skal gjøre noe han aldri vil gjøre pga noe jeg opplevde med en helt annen. Samboern min kan ikke bli sint uten at jeg begynner å gråte... Frykten henger igjen i deg! Men finn deg heller en fyr du kan stole på at aldri vil skade deg så blir det lettere for hver dag som går i stede for værre!

[Gjest Gjest]

Du utsatte deg for mer fare når du ble med han inn. Du burde snudd og gått hjem til deg selv.

Ja, det burde jeg, bare det at jeg bor ti mil unna. Hadde tinga mine der, tenkte å få tak i bilnøklene og sitte der til jeg ble kjørbar. Det roet seg imidlertid såpass da vi kom inn, at jeg ble der. Vi snakka masse om det dagen etter, han var helt fortvilt. Men jeg sitter igjen med mange tanker nå som jeg har kommet hjem.

[Tulling]

Anmeld han. Det er helt standard at de som misshandler kjæreste/samboer osv ber om unskyldning etterpå. INGEN som har ett normalt forhold til vold bare plutselig svartner på den måten og gjør slikt. Hvem vet når det "svartner" igjen.

Ikke la han slipp unna med dette. 90% av slike tilfeller går uanmeldt på grunn av at hun er sammen med han er jo glad i fyren. Dette er ikke nøyaktig statistikk, men man vet at mørketallene er groteske.

Det der er LANGT grovere enn å "drite seg litt ut i fylla". Det kan faktisk IKKE SAMENLIGNES I DET HELETATT!

Hvis du lar følelsene komme i veien for å gjøre det du vet er riktig, kommer du til å hate deg selv i ettertid for at du ikke gjorde noe med det mens du hadde sjansen.

[Gjest Eugene Onegin]

Det er alltid to sider av en sak.

[Gjest Gjest]

Det er alltid to sider av en sak.

Ts her.

Ja, det er det, og jeg har skrevet at jeg kan være ganske provoserende hvis jeg krangler. Men det er et stykke derfra å til å gå fysisk til angrep på den andre.

[Gjest Gjest]

Ja, det burde jeg, bare det at jeg bor ti mil unna. Hadde tinga mine der, tenkte å få tak i bilnøklene og sitte der til jeg ble kjørbar. Det roet seg imidlertid såpass da vi kom inn, at jeg ble der. Vi snakka masse om det dagen etter, han var helt fortvilt. Men jeg sitter igjen med mange tanker nå som jeg har kommet hjem.

Da blir du på gårdsplassen og ringer politiet som kan bli med deg inn og hente det du eier.

Ikke gjør det samme neste gang. Det er ikke bra og sender ut signaler om at han kan komme unna med sånne ting og fortsatt være sammen med deg.

[Gjest Lacus]

*borte* Ble for dårlig skrevet.

Endret 22. mars 2011 av Lacus

[Gjest Gjest]

Det er helt standard at de som misshandler kjæreste/samboer osv ber om unskyldning etterpå. INGEN som har ett normalt forhold til vold bare plutselig svartner på den måten og gjør slikt. Hvem vet når det "svartner" igjen.

Signerer.

Det spiller ingen rolle at du kan være provoserende. Bruker han det som unnskyldning , kan du jo garantere at han mishandler deg igjen neste gang du er provoserende...

Han har ansvar for å ikke mishandle andre, og ikke drikke så mye at han mister kontrollen.

Du kan jo alltids prøve å lære deg å være mindre provoserende av hensyn til andre.

Men du skal i tilfelle aldri, aldri bli hos en som ikke takler denne egenskapen din og som står klar til å sparke en ryggoperert som ligger på bakken.

Vold er ikke greit selv om du er en ufordragelig hurpe.

Da burde han fjernet seg selv fra situasjonen.

Kutt ham ut av hensyn til din egen sikkerhet.

[Gjest Gjest]

Det er alltid to sider av en sak.

Jeg tror ikke politiet ville godkjent den andre partens "løsningsforslag"...