Humørsvingninger!

[Gjest skjønner ikke]

Jeg skjønner ikke helt hva som er greia med meg...

Er under utredning for bipolar nå,men jeg tviler egentlig på det er det. Iallfall ut i fra det jeg har lest.

Hovedproblemet mitt er at det skal så utrolig lite til før jeg"knekker"; blir kjempelei meg,alt er grusomt osv. Det er som regel "ytre ting" som utløser det, som f.eks litt surt tonefall fra samboer.

Vet jeg har et voldsomt behov for bekreftelse, blir fortalt at jeg er flink osv osv. Og jeg er sikker på det er noe av grunnen. Men synes likevel ikke det forklarer de voldsomme tristhets og urofølelsen jeg ofte får i løpet av en dag?

Føler meg helt hysterisk og rar,så jeg prøver å skjule det for samboer. "Normalt" er jeg nokså skravlete,tullete og blid- derfor blir det så påtagelig,selv om jeg ikke begynner å grine,men bare blir stille. Begynner også å lure på om jeg bruker mye energi på å "ha det bra" mens ejeg har det, og at jeg derfor "faller sammen" så fort?

Det kan vare så kort som 15 min til en dag,sjelden lengre før jeg er "ok" igjen. Derfor jegj ikke tror det er bipolar.

Har vært inne på tanken om adhd/add da et søsken av meg har add.

Blir rotete,men jeg blir så forvirra og sliten av disse hyppige kjellerbesøkene mine! Hadde nettopp en nedtur nå,og må skive det ned så fort som mulig føler jeg,for det kan så og si være glemt om en time..I den forstand at jeg ikke forstår meg selv,hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.

Huff. Er det noen som kjenner seg igjen,event har noen teroier om hva dette kan gå ut på? Jeg greier rett og slett ikke å finne ut av det.

Kan til slutt nevne at jeg har hatt vanlig,god barndom. Men mener jeg svingte fort i humøret i ung alder. Men har alltid vært mest synlig for de nærmeste. Og tidligere var det mer sinne. Nå blir jeg mest usigelig lei meg.

[*Mocca*]

Selv har jeg bipolar type 2 rapid cycling.

Og jeg kjenner meg igjen, varigheten på en nedtur(som kan innebære alt fra tristhet, aggresjon, sinne, sorg osv osv) kan vare alt fra 15 min til en dag, noen ganger flere dager, på det verste uker med kun glimt av gode dager.

Men stort sett varer det maks 1 døgn.

Jeg kan svinge opp og ned flere ganger om dagen, opplevde for noen år siden at mannen min gikk på do og da han kom tilbake satt jeg bare og hylgrein, hadde vært i normalt godt humør 5 min før.

Legene finner uansett hva som er riktig diagnose, men det er så store variasjoner innenfor dene lidelsen.

Jeg gikk på mestringskurs for bipolare og noen hadde vært på evigvarene duracellopptur i - år før det smalt(altså levd på 2-4 timer søvn i så mange år og samtidig jobbet i viktig stilling i næringslivet hvor man brukte 90% av sin våkne tid til jobb)

OG det var de som hadde fått det utløst av hendelser i livet.

Noen får det i tenårene andre pga traumatiske opplevelser.

anbefaler deg www.bipolarforeningennorge.no

og bipolart.no

[Gjest skjønner ikke]

Hei!

Takk for svar:)

Ja,jeg har aldri opplevd at jeg har hatt relativt uforståelige nedturer mer enn et døgn. Det som er at jeg ofte har masse,masse uro, og det har jeg omtrent konstant. Kan være "kreativ uro" og det elske rjeg,men som regel er det bekymringstanker. Ofte i tilknytning til egne humørsvingninger og hva det betyr for forholdet med samboer og mitt forhold til meg selv.

Av og til kan jeg gode bekreftelser få meg ut av begynnende kjipt stemningsleie. Hender jeg kan merke på meg selv at jeg blir ekstra urolig inni meg og kroppslig og irritabel. Noen ganger kan jeg "distrahere" meg selv på en måte,men som regel går ikke det.

Jeg kjenner jeg skammer meg fordi jeg er så uforutsigbar. Jeg er usikker på om mange av vanskene kommer av en i utg.p dårlig selvfølelse,eller om min egen (og forsåvidt mine nærmeste)opplevelse av meg selv når jeg ikke greier være sånn jeg vil er grunnen til dårlig selvfølelse.

Hvordan dealer du med svingningene? OM det skulle være det samme jeg får diagnostisert - vil det være mulig å regulere med medisinering?

Og kan jeg spørre når og hvordan du fikk en diagnose?

Tusen takk igjen *Mocca*! Skal sjekke nettsidene etterpå.

[Gjest skjønner ikke]

Rettelse: "kroppslig urolig" var det jeg mente:) Går litt fort her.

[*Mocca*]

Hei!

Beklager sent svar...

Svingningene kan reguleres med stemningsstabiliserende og der finnes det flere forskjellige typer.

Men det er viktig hvis det skulle vise seg at det er en grad av bipolar du har, at du ikke går på antidepressiva alene, fordi det kan gi deg en opptur som kan føre med seg mye som ikke er bra at man blir veldig manisk slik at man gjør ting man ellers ikke ville gjort f.eks...

Greit å ha i bakhodet når man snakker med leger hvertfall, og greit å være obs dersom man skulle merke tegn hvis legen mener det ikke er bipolar og du får antidepressiva og får reaksjoner i form av hypomani/mani, siden mye da tyder på at du har bipolar.

Det viktigste for min del for å regulere svingningene har vært å finne riktig stemningsstabiliserende, fant rett på 3. forsøk.

Samtidig er det noen elementer som er veldig viktigte også det er regelmessig søvnmønster, helst skal man sove mellom 23-7 får ikke til helt det selv, men har det i bakhodet og prøver å holde det mest mulig stabilt.

regelmessige måltider og trening(trening hjelper meg VANNVITTIG!)

Samtidig prøver jeg å kutte ut brød, ris, pasta, poteter osv.... mer kjøtt, grønnsaker osv, hvis jeg må ta noe raskt tar jeg heller grovt knekkebrød... Lavkarbo er rett og slett veldig bra for bipolare.

Send meg gjerne en PM så kan jeg sende noen linker med litt informasjon og svare på flere spm hvis du lurer på noe.

For min del var å få kunnskap om sykdommen en stor del av prosessen med å takle det.

Og husk å få en diagnose er bare et verktøy for å kunne få riktig behandling... akkurat som ved fysisk sykdom, man behandler jo ikke for kreft hvis man ikke har fått en kreftdiagnose....

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det TS skriver, men hos meg er det lengre perioder. Plutselig, uten særlig forvarsel, kommer nedturen, og jeg kan være trist og "nede" uten å forstå hvorfor i flere dager. I disse periodene tenker jeg ofte på triste ting, særlig det å miste dem jeg er glad i. Så går det bedre etter et par dager, og etter en dag eller to i ganske "normalt" jevnt humør, kommer oppturen, og jeg kan føle meg gira, prater mye og sier mye rart som jeg kanskje ellers ikke vile sagt. Snakker og handler før jeg tenker rett og slett... Slike perioder kan vare ganske lenge... Og så kan jeg ha lange perioder med mer "normalt" humør igjen. Har aldri falt meg inn at jeg kan ha en manisk depressiv lidelse! Høres det sånn ut? Mener ikke å kuppe tråden altså... Bare samme tema....

[*Mocca*]

Kan jo hende du har en mildere grad av det?

Hovedsaken er jo om dette er problematisk for deg i hverdagen, hindrer det deg i å gjøre det du skal osv?

For det går an å leve bra med bipolar lidelse uten behandling også....

anbefaler deg å lese litt på nettet om sykdommen, det var det som gjorde at jeg kjente meg igjen...

Har hatt sykdommen i noen år nå og lærer meg gradvis, sakte men sikkert hva som utløser depresoner og hypomanier som jeg har.... selv om det er depresjoner som er det som er problematisk i mitt sykdomsbilde.

Men fortsatt blir jeg overrasket svært mange av gangene nedturen kommer som kastet over meg....

Husk, det er bare etter utredning man kan vite sikkert om det er bipolar lidelse man har.

Og noe av det viktigste med psykisk sykdom er å få begynt behandling, tatt tak i ting så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, da kan det være lettere å bli frisk og fungere bra igjen.... og det er ventelister ofte, så ikke vent i det lengste...

[AnonymBruker]

An. bruker over:

Hvordan kan man få svar på noe sånt, egentlig? Kan man vite sikkert at man har en bestemt psykisk sykdom, slik man kan med fysiske sykdommer?

Jeg føler at nedturene hemmer meg, jeg fungerer for så vidt, men har det absolutt ikke fint i disse periodene. Oppturene synes jeg derimot stort sett er herlige Får mye bedre selvtillitt enn normalt.

Hvor går egentlig grensen mellom normale svingninger i humøret, og en psykisk diagnose?

[*Mocca*]

Sånn som du beskriver det så synes jeg det høres ut som bipolar, men jeg er ikke behandler...

Jeg har kun erfaringen med meg selv og flere bekjente å basere det på såklart.

For min del var det en hel haug med tester, utfylling av bunker med papirer, samtaler med psykolog, gjennomgåelse av disse med psykolog igjen, noen av skjemaene ble fylt ut sammen med psykolog...

Vil anbefale deg www.bipolarforeningennorge.no de har både info på siden og forum.

I tillegg synes jeg www.bipolart.no er en veldig bra nettside, den er lagt opp for pårørende, men informasjonen som ligger der er veldig bra!

[AnonymBruker]

Takk