Deprimert samboer

[Gjest Undrende]

Samboeren min har vært uten jobb en stund og begynner å bli ganske deprimert. Jeg prøver å finne på ting som kan få tankene hans bort litt, men begynner å gå tom for ideer.

I helgen var vi på tur med et vennepar (hans venner), en tur jeg hadde betalt for. Både samboeren min og vennene hans kommer fra et annet land og mesteparten av helgen satt de sammen og snakket et språk jeg kan minimalt og jeg hadde derfor ingen mulighet til å delta. De kan både engelsk og norsk i tillegg og jeg følte meg derfor ekstremt ekskludert. I tillegg til at samboeren min var som klistret på kameraten sin og viste liten eller ingen interesse for meg og hvor jeg var, selv da kameraten og kjæresten hans gikk og holdt hender og kysset på hverandre valgte min mann å gå ved siden av kameraten sin istedenfor meg.

Da vi kom hjem fra denne turen var jeg ganske sint og lei meg, men har valgt å ikke ta det opp med ham enda fordi jeg var redd jeg ville si ting jeg kom til å angre på fordi det var så ferskt.

Nå som det har gått litt tid er jeg fremdeles skuffet og lei meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å ta opp dette med ham uten å skyve ham vekk. Burde jeg glemme hele saken og være glad for at han hadde en fin tur eller burde jeg gjøre det klart for ham at jeg synes oppførselen hans var ganske ille?

[Gjest Alvina]

Typisk oppførsel.

Finn deg en norsk fyr med en viss omsorgsfølelse for kjæresten sin.

[Løvetanten]

Jeg synes du skal la det passere, for hva skal du egentlig oppnå ved å "si ifra" til han?

Det du signaliserer da er at du betalte denne turen for han fordi du ville ha noe i gjengjeld. Du ville ha hans oppmerksomhet og ville kanskje ha en romantisk tur?

Men hvis det er som du sier at du ønsker å muntre han opp, så burde du vel egentlig være glad for at han møtte vennen sin og hadde en så flott connection med han.

Du sitter med en følelse av å være skuffet fordi turen ikke levde opp til dine forventninger. Men det er din opplevelse, din følelse og ergo ditt problem- ikke hans.

Det eneste jeg synes er legitimt i din "skuffelse" er at han valgte å ekskludere deg fra samtaler ved å snakke et språk du ikke forstår. Han kunne kanskje ha tatt hensyn ved å evt fortelle deg at han ønsket en privat samtale med vennen sin eller ved å fortelle deg hva de snakke om.

Men dette synes jeg generelt ikke er en big deal.

Se litt stort på ting.

[Sotengelen]

Grunnen til at du og dere reiste på tur var vel fordi du ville at han skulle få det bedre ? at han skulle få noe annet og tenke på... og det virker det da som om han fikk

men selvfølgelig kan jeg godt forstå at du føler deg litt skuffet !

det er jo totalt naturlig !

men kanskje han også følte se litt ukomfortabel med det hele at du betalte også.. mange menn er litt ømtåelig på akkurat dette emnet.

[Gjest undrende]

Det er riktig at vi dro på tur for at han skulle få noe annet å tenke på og jeg er veldig glad for at han hadde en fin tur. Det som var skuffende var å bli ekskludert og det er det jeg lurer på om det er verdt å ta opp med ham eller som sagt la det passere. Vi har det genrellt veldig bra sammen, men akkurat dette har vært et gjentagende fenomen og ble veldig synlig på denne turen.

Får vel si at jeg synes akkurat det var litt kjipt, men ikke gjøre noe mer ut av det...

[Løvetanten]

Strengt talt var det ikke turen som var problemet da, men at han har en tendens til å ekskludere deg. Da synes jeg ikke det er noen vits å trekke frem turen som eksempel for han, for da "henger du på" kompisen hans og ødelegger hans opplevelse av å ha hatt en fin weekend.

Hadde jeg vært deg hadde jeg vel tatt det opp på mer generelt grunnlag og holdt enkeltepisoder utenfor med mindre du trenger eksempler. Han er nok ikke så ufølsom at han ikke skjønner hva du mener.