Hvorfor vil jenter ha barn?

[Teriyaki]

Fordi jeg har utrolig mye kjærlighet og omsorg å gi. Jeg har stor interesse for barn og synes det er spennende å se dem vokse opp til selvstendige mennesker. Jeg føler meg ikke som et helt menneske uten barn. Den dagen jeg endelig har mitt første barn i armene, vil livet føles akkurat sånn som jeg ønsker det.

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år, og jeg kjenner at jeg vil absolutt ikke ha barn nå. Mange jeg går med er gravide nå, og de sier til meg: ÅÅÅ gled deg til du får en bebiss i magen. Men... det er vondt å si det, men jeg tror jeg aldri vil ha unger. Meningen kan endre seg når jeg blir eldre selfølgelig, men nå har jeg tenkt sånn i mange år...

Unger er søte, men jeg vil ikke ha nå ihvertfall. Og skal jeg noen gang ha en unge, så vil jeg ha et hus, en god bil, tjene bra penger, slik at jeg kan gi det mitt barn trenger.

[Gjest ciao]

Unger er søte, men jeg blir kvalm av tanken på å ha barn selv.

[Gjest MrsTux]

Jeg så rett og slett for meg et liv og en fremtid med barn da jeg nærmet meg 30. Da følte jeg også at jeg var klar for å oppgi friheten det er å ikke ha barn. Forøvrig har jeg aldri vært spesielt glad i barn generelt, eller følt det store behovet for å være gravid og føde.

[AnonymBruker]

Jeg gikk i flere år og var bestemt på at jeg aldri skulle ha barn. Jeg var til og med åndelig medlem av VHEMT - The Voluntarily Human Extinction Movement. Dette var det mange grunner til: Jeg likte ikke barn generelt (snørr og dritt, ikke sant?), jeg hater mennesker (er misantrop), overbefolkning, ville ikke føre et uskyldig vesen inn i en ganske så fæl verden. På denne tiden hadde jeg det ganske dårlig med meg selv.

Så begynte jeg og få det bedre, og helt plutselig har lysten på et barn sneket seg inn på meg. Selv om jeg fortsatt kan ramse opp 100 grunner til hvorfor folk ikke bør få barn, så har ønsket blitt intens hos meg. Jeg er ærlig talt ikke sikker på hvorfor, men jeg tipper det er, som andre her allerede har påpekt, biologisk.

[Katah]

Jeg gikk ikke rundt og ønsket meg barn, men ble uplanlagt gravid. Jeg greide ikke tanken på abort, og vips var vi foreldre. Men jeg synes det blir litt unøyaktig å si at man gir opp friheten sin, man er fremdeles fri til å legge opp livet sitt slik som man ønsker, men med barn i det. Jeg er ikke det helt store omsorgsmennesket, og kunne aldri jobbet i helsevesenet e.l. Men det er som om tålmodigheten min strekker seg ekstra langt når det gjelder ungene våre, og det samme med min omsorgsevne. Jeg trodde ikke jeg kunne bli en god mor, og det tror jeg ærlig talt ikke andre i familien så for seg heller. Likevel har vi flotte, stabile barn med folkeskikk, og det er jeg stolt av. Stolt av at det har gått så bra, når jeg trodde livet var over da jeg fant ut at jeg var gravid. Vi er lykkelige, vi fire - sammen.

Jeg var livredd for "A4" livet, men har etterhvert skjønt at det spiller ingen rolle om man har hus, volvo, hund og barn eller er singel og bruker all sin fritid på å reise, eller hva annet, så lenge man har det bra. Så lenge man tar seg tid i hverdagen til bare seg selv, feks med hobby og trening, langhelger uten barn hvor man bare er kjærester, og legger opp dagene sine nettopp med tanke på å slippe "dagene går i ett" følelsen, men tar seg tid til å kose seg med de små øyeblikkene (som viser seg å være de store).

[Gjest Carleigh-Ann]

Det forstår ikke jeg heller. Hva skal man med barn lissom? Æsj, bare styr og mas og dyrt er det og. Liker ikke barn og skal aldri ha barn.

[Aspera]

Tenk hvor utrolig det er med ubetinget kjærlighet? Du kommer ikke til å finne det med en mann.

[Gjest Fikira]

Tenk hvor utrolig det er med ubetinget kjærlighet? Du kommer ikke til å finne det med en mann.

Hvorfor må man ha ubetinget kjærlighet?

Kjærligheten fra en mann er da ikke mindreverdig bare fordi den må opprettholdes.

[tinatull]

Gir det deg mer enn din egen frihet?

jeg har friheten min nå, og jeg vil ikke akkurat si at den er noe spennende.. så barn hadde ikke vært ett problem for meg nå. men jeg vil jo helst vente til slutten av 20 åra. utdanning står først på lista..

[Gjest BettyBoop28]

Hvorfor må man ha ubetinget kjærlighet?

Kjærligheten fra en mann er da ikke mindreverdig bare fordi den må opprettholdes.

Og jo eldre barna blir, jo mindre ubetinget blir den. Altså jeg mener foreldre vil vel alltid føle ubetinget kjærlighet for barna sine, men omvendt?

[liseanthus]

Noen å dele erfaringer og opplevelser med, drive arven videre, selskap, man får glede i små ting, man har en unnskyldning til å være barnslig igjen (lage snømenn,lekeland osv) Man har alltid et lys i enden av tunnelen, and so on.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg tenker sånn at jeg ønsker meg barn, men kunne gjerne sluppet graviditet og fødsel, for fødsel tenker jeg med gru på. Jeg tenker jeg må være gal som frivillig vil gjennomgå noe sånt for å få barn. Like fullt ønsker jeg å bli gravid å kjenne liv i magen. merkelig med slike blandede følelser.

[Aspera]

Nå var det mange som reagerte på ubetinget kjærlighet. Jeg sier ikke at en manns kjærlighet er mindreverdig bare fordi det må opprettholdes, jeg hadde aldri klart meg uten lidenskapelig kjærlighet heller, jeg bare mener at du må da oppdage noe utrolig med deg selv når du har ubetinget kjærlighet til ditt barn og ingen i verden vil noen gang bli viktigere for deg - selv ikke en mann.

Det er ikke bare derfor jeg vil ha barn, men jeg synes det er en utrolig ting med tanke på hvor kjærlighetsløs verden kan virke i dag.

Og den er nok bare ubetinget fra foreldrenes side, ikke nødvendigvis barnas.

[Gjest Fikira]

Noen å dele erfaringer og opplevelser med, drive arven videre, selskap, man får glede i små ting, man har en unnskyldning til å være barnslig igjen (lage snømenn,lekeland osv) Man har alltid et lys i enden av tunnelen, and so on.

Erfaringen kan man dele med venner og partner.

Arv er bare vås.

Selskap i de små ting, også med venner og partner.

Barnslig kan man da være uansett om man ønsker, ingen som stopper deg =)

Lys i enden av tunnelen? Ikke nødvendigvis, ungen kan bli syk, kan være et problembarn som har et liv som går til helvete...eneste du da får er bekymringer.

Du kan ikke forutse et lykkelig liv, bare fordi du får barn.

Men det betyr ikke at man får et lykkelig liv, bare fordi man ikke har barn heller.

[Cuckold]

Unger er jo bare stress. Hvorfor vil jenter ha barn?

Jeg vil også ha barn, selv om jeg ikke er jente. Tror det er et biologisk behov. Og for meg arter det seg som at jeg ønsker egne barn som jeg kan følge fra de er små og gi en best mulig oppvekst, en god start på livet. Livet er på en måte en stafett, og jeg føler behov for å sende stafettpinnen videre.

Endret 20. mars 2011 av Cuckold

[Kamikatze]

Unger er jo bare stress. Hvorfor vil jenter ha barn?

Fordi at barn og det å føre menneskeslekten videre, det er selve meningen med livet.

Alle oss "barnløse" er stamtavlens blindgate - historiens avfall, som ikke legger igjen noen spor etter oss, utenom slitasje på moder jord.

Derfor.

[Gjest Alvina]

Fordi at barn og det å føre menneskeslekten videre, det er selve meningen med livet.

Alle oss "barnløse" er stamtavlens blindgate - historiens avfall, som ikke legger igjen noen spor etter oss, utenom slitasje på moder jord.

Derfor.

Med all verdens overbefolkning er det vel bra at man kan velge å ikke få barn. Vil nå tro at det ikke er verdens undergang om det forsvinner la oss si 35% av jordens befolkning. Som agent Smith i Matrix så pent sa det. Det eneste andre som sprer seg på samme måte som virus, er mennesket.

[Gjest b]

Jeg vil ikke ha barn...

samboeren min vil ha barn da, han er utrolig glad i unger.

Sååeh, jeg må bare lære meg å like de

Likte aldri barn jeg heller, men ble gravid og ble den hønemoren

Liker fortsatt ikke andres barn da

[Gjest nobilian]

Jeg vil ikke ha barn...

samboeren min vil ha barn da, han er utrolig glad i unger.

Sååeh, jeg må bare lære meg å like de

***

Hvis du ikke vil ha, burde du strengt tatt ikke få..