AnonymBruker Skrevet 19. mars 2011 #1 Del Skrevet 19. mars 2011 Hei! Er i en litt kinkig situasjon. Fikk i starten på januar beskjed om at forloveden min og jeg skal bli foreldre. Hun bor i en annen by enn meg, så vi ser hverandre kanskje så sjelden som 4 ganger i året. Hun har ventet i 5 år på at jeg skal bli ferdig med studiene, og jeg er med all sannsynlighet ferdig rundt terminen hennes. Hun har følt seg ensom i denne tiden ( Selv om har bodd sammen 2 av disse årene), noe jeg også har, den tiden vi har vært fra hverandre. Vi var beredt til å gå til byfogden for å hente papirer for ekteskap. Dagen/kvelden før vi skulle hente disse papirene, leste jeg nettloggen hennes, hvor det klart gikk frem at hun har vært utro. Dette ble hun konfrontert med og innrømmet det også. Dagen etter var det "visstnok" bare kyssing. Av loggen fremgår det at hun to måneder før "unnfangelsen" hadde sex med den andre. Konfronterte henne også med det, og hun sa som sagt bare kyssing. Unnfangelsen fant sted i desember, og stemmer i og for seg med hennes "bioklokke", på når jeg kom på juleferie. Da var hun veldig ivrig på å ha sex...Termin stemmer også forøvrig med når jeg kom på juleferie/hennes eggløsning. Jeg har imidlertid 0 tillitt til henne akkurat nå, og sa at jeg vil ha en DNA test. Jeg forklarte henne også at jeg automatisk blir oppført som far, om vi er gift. Det var det ingen problemer med. Dagen før jeg reiser til egen hjemby, ber hun om en pause, og gir meg beskjed om at vi ikke skal besøke hverandre før jeg er ferdig med studiene og har fast jobb. Lite jeg kan gjøre med det, annet enn å bli ferdig. En eksamen, og deretter diplomoppgave, så er jeg siv. ing. Hun sier hun ikke kan gifte seg med en som er student. Selv har hun en yrkesrettet utdanning, og har et viakriat frem til termin. "Den andre" er en person uten jobb, uten utdannelse, ingen interesse av henne, og bruker dessuten ulovlige stoffer. Hun er personlig kristen, men har allikevel fattet interesse for denne personen. Problemet mitt er at jeg ikke får noe info what so ever om hvordan hun har det/hvordan det går med graviditeten. Er ikke engang sikkert jeg får være med på ultralyd. Som sagt er jeg oppført som far, men jeg vet ikke om jeg faktisk er det etter det hun har gjort. Sitter her med masse følelser, som er veldig såre og vonde, og ser for meg tre mulige scenarier: Enten må vi jobbe sammen for oss og barnet, og jeg være raus nok til å tilgi, forutsatt at jeg er far til barnet. Jeg vil ikke bli en "sjekk i postkassen hver måned" og "annenhver helg" pappa. Det er ikke meg. Jeg vil bli familiefar. Vi har planlagt barn lenge, men først etter mine studier. Eller så vil hun eventueltleve to år på overgangsstønad etter permisjon, da hun vil være hjemme med barnet minst to år, og bidrag fra meg, d.v.s. at hun kun har brukt meg som middel til å oppna sitt høyeste ønske; Bli mamma. Er jeg ikke far til barnet, dropper jeg henne uansett. Jeg var ganske steil på at vi skulle ta abort, noe hun (heldigvis!) bestemte seg for ikke å gjøre. Jeg er innstilt på å bli pappa, og har fortalt henne at feil tisdpunkt IKKE betyr uønsket liten gutt/jente. Mulig hun er veldi sår for dette. Moralsk på den ene siden, men det er greit å være utro...Forstå det den som vil... Hun er nå ca 15 uker på vei, og er ekstremt hormonell. Så jeg lurer på om det vil gi seg med at hun er så "vrang" når jeg forteller henne at jeg har tatt eksamen, og er igang med diplomen. Vet at dere her på forumet ikke kan gi meg noe fasitsvar, men jeg vil gjerne ha feedback på hvorvidt jeg skal rase gjennom siste eksamen og diplom, og satse virkelig, og satse på at hun er hormonell, eller om hun i realiteten kun bruker graviditet som pressmiddel, eller at hun har oppnådd sitt høyeste ønske om å bli gravid/mamma... Jeg er totalt rådvill, og gleder meg ikke akkurat til å vente kanskje helt til termin i september på å få et svar, d.v.s. når hun har termin. På forhånd takk. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
barnehagetanten Skrevet 19. mars 2011 #2 Del Skrevet 19. mars 2011 Spørsmålet er vanskelig å svare på; men elsker du henne? Hva med å vente med giftemål til etter barnet er født? Hva med å ta dna-prøver når barnet er født? Ja gravide er hormonelle, og ja det bedre seg for de fleste av dem etter fødsel. Men jeg synes det er merkelig om hun er så sår over din reaksjon når hun legger ut på nettet at hun er utro... Ønsker deg lykke til med eksamener og videre: lytt til magefølelsen. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2011 #3 Del Skrevet 19. mars 2011 Foreløpig elsker jeg henne. Følelsene får tidligst næring når hun lar meg få kontakt. Hun la ikke ut utroskap på nett, men lagret messenger loggen sin. Har ikke noen magefølelse nå, men andre følelser som overskygger dem. Hadde vært enklere om hun ga meg litt feedback. Er virkelig ikke lett å konsentrere seg om eksamen med dette hengende over meg. Takk for innspill. Måttew bare få disse tankene og følelsene ut. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest helle Skrevet 19. mars 2011 #4 Del Skrevet 19. mars 2011 Oj....denne var kinkig og trist.... Jeg tror dere kan ha godt av en upartisk del som kan gi gode råd, eksempelvis på familivernkontoret. Du kommer sikkert til å svar som "skaff deg advokat" - men da kan du trigge en ekstrem samarbeidsnekt hos henne... Jeg kan faktisk forstå at det er mulig å være utro en enkelt gang når man har et langvarig avstandsforhold over så lang tid. Det er ikke greit, men jeg kan forstå det. Jeg hadde nok vurdert å tilgi det isolert sett dersom hun virkelig viste anger. Problemet her er at hun oppfører seg veldig irrasjonelt. Er dette noe som har dukket opp etter graviditeten, eller har hun alltid vært noe urimelig? Jeg kan bare ikke helt forstå dette med "vil ikke gifte seg med student"? Hva er det for noe tull? Glem denne andre....utfra det lille du beskriver så har hun iallefall ikke vørt ute etter å finne en bedre enn deg. Kanskje lurt med en pause i forholdet frem til termin, og bare ta det derfra? Se om dere klarer å gjenvinne tillitt? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2011 #5 Del Skrevet 19. mars 2011 Jeg ville ikke satset på henne under noen omstendighet, men ville gjort det jeg kunne for å oppnå delt omsorg eller i hvert fall mye samvær. Ta en prat med advokat om hvordan du bør te deg i forhold til alt dette. Det er viktig å ha det juridiske i orden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2011 #6 Del Skrevet 19. mars 2011 Hvis du skal bli i forholdet bør du manne deg opp og bli sjefen i forholdet. Jeg vedder på at han hun hadde sex med fremsto som en mere maskulin badboy mens du er mere den gode omsorgspersonen. Hvis du vil at hun skal respektere deg i fremtiden er du nødt til å ta over makten i forholdet. Spesielt når hun har disrespektert deg så grundig som hun har nå og det at du blir er en ekstremt beta ting å gjøre, så er det veldig vitkgi at du markerer deg og lar henne tydelig (og gjevnlig) føle på frykten for at du lett kan komme til å gå om du ikke blir godt behandlet og at du definerer rammene for forholdet fra nå av. Les denne bloggen for å lære hvordan man gjør disse tingene: http://www.marriedmansexlife.com/ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2011 #7 Del Skrevet 19. mars 2011 Krysser fingrene for at du ikke er barnets far. Slik at du kan droppe henne og finne ei trofast dame å få barn med. Hun her høres ikke ut til å være verdt å samle på. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MorTilMittBarn Skrevet 19. mars 2011 #8 Del Skrevet 19. mars 2011 Håper du ikke gjør noe som helst i hennes og barnets favør før du har en garanti for at du faktisk er far til barnet. Du bør også kreve at hun opplyser til de andre potensielle fedrene hva som foregår. Slik kan også de ta de grep de føler nødvendig i forhold til et eventuelt farskap. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2011 #9 Del Skrevet 19. mars 2011 Menn som forlagner at kvinner skal ta abort når de selv har vært med på sex i visshet om hva det kan føre til, er ingenting verdt i mine øyne. Håper du ikke er barnets far og at hun dumper deg. Hun fortjener noen som bryr seg. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest haj Skrevet 19. mars 2011 #10 Del Skrevet 19. mars 2011 Menn som forlagner at kvinner skal ta abort når de selv har vært med på sex i visshet om hva det kan føre til, er ingenting verdt i mine øyne. Håper du ikke er barnets far og at hun dumper deg. Hun fortjener noen som bryr seg. les innlegget..... TS sier han var fullstendig mot abort, og at han var innstilt på å bli pappa. det han er usikker på er om han er faren da hun var utro(men han vet ikke om de hadde sex) i tidsrommet hun ble gravid. han elsker henne, vil ha familie og være ansvarlig - men føler et tillitsbrudd og er redd for at hun skal stenge han ute fra opplevelsene med graviditet da han som sagt gleder seg til å eventuelt bli far. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kara W Skrevet 19. mars 2011 #11 Del Skrevet 19. mars 2011 Håper du ikke gjør noe som helst i hennes og barnets favør før du har en garanti for at du faktisk er far til barnet. Du bør også kreve at hun opplyser til de andre potensielle fedrene hva som foregår. Slik kan også de ta de grep de føler nødvendig i forhold til et eventuelt farskap. Dette er det absolutt dummeste du kan gjøre dersom du har et genuint ønske om at dere kanskje kan fungere som en familie i fremtiden. Jeg skal ikke prøve å analysere hennes oppførsel alt for mye. Det er mange som blir veldig hormonelle og irrasjonelle under svangerskapet, og like mange som ikke blir det. For noen bedrer det seg utover, for andre blir det verre. Du må nesten se dette i lys av hvordan hun har vært før svangerskapet. Mitt råd til deg er å vise at du fortsatt elsker henne og har et ønske om å stifte familie med henne. Du har allerede gjort det klart at du ønsker farskapstest etter at barnet er født, du trenger ikke å nevne dette igjen. Hun ønsker litt avstand akkurat nå, så la henne få det, men ikke bli borte i flere måneder. Kanskje det kunne være en idé å skrive et brev til henne, der du forklarer dine følelser, og dermed gir henne mulighet til å reagere på dem helt privat? Når det kommer til eksamen din så må du tenke over konsekvensene for deg selv. Dersom du stresser igjennom dette vil du sannsynligvis få dårligere karakterer enn hvis du tar den tiden du hadde planlagt. Er du villig til å gjøre det for kjærligheten? Hva om du ofrer drømmekarrieren og ender opp med å miste henne? Var det fortsatt verdt det? Eller er det mulig at du vil angre og bebreide henne for det i ettertid? 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Okeys Skrevet 19. mars 2011 #12 Del Skrevet 19. mars 2011 Det er ikke vanskelig å se at dere sliter med tilliten til hverandre. Jeg personlig hadde aldri turt å gamblet mitt avkom sammen med noen jeg ikke hadde god nok tillit til, og som med senere handlinger viser at ikke er til å stole på. Desverre er det blitt vanlig at folk ikke forstår dette, og at de gjør livet sitt vanskelig for seg selv. Håper dette barnet får en god oppvekst, for det fortjener det uavhengig av deres følelser. Jeg er selv gift, og venter barn sammen med min kone. Vi kjente hverandre i 16 år før vi ble sammen, også giftet vi oss året etter på. Og 2.5 år sammen, så ble hun gravid. Vi har ikke tillitsproblemer, og kjenner at dette komme til å gå bra. Forholdet vårt er ikke bygget på fyrstikker og mye svada røyk og håp. Det jeg prøver å si er at folk bør lære å bli kjent med seg selv før de kan vite hvem de kan stole og sette sin lit til. Om man ikke kjenner seg selv, så er alt en russisk rullett. Tvilsomt at noen synes det er gøy å spille slike spill i lengden, for til slutt kommer kula. Kanskje begeret ditt ikke er fullt enda. Men det vil det forhåpentligvis bli en dag, og forhåpentligvis takler du dette. Hilsen en mann som vet hvem han er, og hva han vil ha og bruke energi på i livet sitt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2011 #13 Del Skrevet 20. mars 2011 Hun har aldrti vært så avvisende før hun ble gravid, og det må sees i lys av dette. Hun har laget bryllupsplaner, gjestelister, menyer, og hvem vet ikke hva til dette bryllupet. Hun venter kun på meg. Så kutter hun av meg hånden, ved å bedra meg, og deretter be om pause. Ideellt sett er graviditeten en tid hvor jeg skal være der og hjelpe henne, og støtte henne på alle måter. Men hun vil ikke en gang ha kontakt før jeg er ferdig med studiene. Hun er nyibflyttet til byen hun bor i og har ingen hun kan støtte seg på. Utroskapen skjedde forøvrig i byen hun gikk på skle i, og det er langt unna der hun er nå. Der er det ingen kontakt mer. Så mye har hun skjønt. Det er bare vanskelig for meg å sitte her uten å vite hva son skjer. For hennes vedkommende har hun ikke fortalt sin familie (dypt religiøse) den hele sannheten, bare at hun venter barn med meg. Der er jeg antagelig å anse som bannlyst. De vet ikke at hun har vært utro. Jeg må antagelig gå i forsvar den dagen jeg besøker dem neste gang. Da blir det "skandale" de luxe, for hennes del, og da blir vel hun også bannlyst, eller vi får beskjed om at dette ikke må utenfor husets fire vegger, slik at de kan opprettholde sin "fasade". Jeg lar meg imidlertid ikke affisere av deres fasade, basert på at man er to om å få barn, en mann gjør ikke en dame gravid, det må det faktisk to til, og det faktum at hun har bedratt meg. Også utenfor ekteskap da gitt...Jeg lever i alle fall i 2011. Hva gjelder rettigheter og plikter har jeg sondert terrenget, så jeg vet hva som gjelder. Etter endt studium, er det opp til henne å "ta meg i nåde". Jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt, noe som kanskje kan påvirke barnets oppvekst. Vi vil begge ha familie, men jeg synes ikke situasjonen er den beste å starte en familie ut ifra. Det krever mye av oss begge, i særdeleshet om hun skal bygge opp min tillit til henne, etter at hun har vært utro. Der har hun en jobb å gjøre... Tar til meg tips om å være mer bestemt i forholdet, dog er hun følsom, og akkurat nå, ekstremt hormonell. Er spent på om det gir seg etter unnfangelse. På meg virker det som om hun svever på en rosa idyllisk sky, med 0 bakkekontakt hva gjelder det å ta seg av et nyføsdt barn, samtidig som hun skal bygge opp mitt bilde av henne på nytt. Og ja, jeg elsker henne enda, et aber er imidlertid at følelsene ikke får næring de neste månedene. Kanskje vil min nåværende instilling endre seg, noe jeg nå ikke ser at den gjør men. Vil bli familiefar med hus, 1,6 biler, 1,76 barn, og en Golden Retriever. Det har hun også sagt at hun vil, men da er det ekstra vondt å bli bedratt, og å bli isolert fra henne... Takk for innspill, jeg har behov for objektive meninger, for jeg er ikke objektiv i skrivende stund nemlig... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå